Sentimental uten blygsel
lørdag 19. mars, 2011 kl. 20:02 av binka
Kunstneren Rob Ryans har illustrert og skrevet til denne notatboken som jeg kjøpte på Urban Outfitters i København. På baksiden står det: He freely admits his pictures and stories are unashamedly sentimental. Det synes jeg er spennende … Sentimental uten blygsel!
All of these words and all of these pictures, and these small scraps of purpose and intention and dreams, will walk along side of me and keep me company on this my great journey, and will serve to remind me to savour all my days spent upon this earth.
Jeg innrømmer det. Jeg har en forkjærlighet for det romantiske. For det sentimentale, delikate og melankolske. Det kommer frem i måten jeg er på, og på hvordan jeg skriver. Det er aldri meningen å være søtladen, for det er ikke tilgjort. Alle er sentimentale. Alle kjenner et lite hopp i brystet når det er noe som er fint på en enkel og plutselig måte. Hvis ikke burde de utsette seg for det sentimentale oftere. Det kan være både friskt, modig og utfordrende.
For hvor går grensen mellom det sentimentale og det pompøse? Det sentimentale og klamme, det sentimentale og klisjéfylte? Noen synes det er lettere å være sentimental på engelsk. Det er trygt å gjemme seg bak språket. Et språk som på mange måter har lagt ned terskelen for hva som er sentimentalt, og hva som bare er ord, fordi vi allerede har hørt mennesker så mange ganger før være sentimentale på engelsk. Hvordan kan vi skrive og lage ting på norsk, som er sentimentale, ærlige og følsomme, men som likevel er bra?
Jeg tror det må starte med noe: Å være sentimental uten blygsel.
Gled deg til du en gang skal til New York, Binka. Da vil du komme til Notebook Heaven. Bokstavelig talt.
Så kult! Noen spesielle steder du tenker på? Har noen adresser så sier jeg jatakk til det! :)
Jeg synes du skal beholde «les mer», det ser mye ryddigere ut!
Kjempefin notatbok!
Takk for tilbakemelding! Er visst litt delte meninger om det. Tester litt forskjellig. Får prøve å finne ut hvordan jeg vil ha det til slutt. :)
Hehe..=) jeg følte meg nesten litt truffet da du skrev at noen syns det er enklere å være sentimental på engelsk. Jeg gjorde en fotooppgave (tror den ligger som siste innlegg i bloggen min) hvor jeg la tekst til hvert bilde, og teksten ble helt naturlig på engelsk, helt uten videre. Jeg hadde ikke klart å skrive det samme på norsk og fått til å høres like fint ut på en måte. Jeg leser også alle bøker på engelsk, fordi jeg syns språket er så mye finere og har mye flere forklarende ord, norsk er liksom ordfattig. Men samtidig føler jeg meg litt som en backstabber, for jeg elsker jo å skrive, og som en norsk jente, burde jeg forfatte/skrive på norsk. For så støtte oppunder det norske språket. Og samtidig burde jeg LESE norsk, slik at språklyden min blir mere korrekt og troverdig. Dillemma.
Jeg leste forresten den boken du anbefalte, chesil beech eller noe. Fin bok, men jeg ble liksom litt tafatt over slutten på den. Håpet så inderlig at den skulle ende godt.. Kanskje jeg bare må lære meg å godta at livshistorier ikke alltid ender bra? Den endte iallefall bra på den måten at de levde videre…
Jeg syns det norske språket er fint! Men det er vel smak og behag :) Likte notatboken! Jeg er så sjalu på jenter, for deres notatbøker er penere enn guttene sine. Så jeg ender som regel opp med en ensfarget…
Den boken var absolutt nydelig! Godt mulig jeg må kjøpe en sånn selv :) Har funnet andre ting på UO jeg skal kjøpe, så.