Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Fortrolighet & vennskap

Illustrasjon: Marcos Chin via Behance & Creative Commons Attribution Non-commercial No Derivatives.

Jeg finner ikke brillene mine. Det var alt jeg tenkte da vi fikk en 7-minutters skriveoppgave på skolen i dag morges, om å ta på oss språkbriller og oppsøke en fremmed diskurs. Diskurs. Et av de der ordene som du liksom på en måte vet hva er, men … egentlig ikke. Så først lærte vi hva diskurs var. Forklaringen vi bruker er at diskurs er måten vi snakker på innenfor et spesielt univers. Politikk-, fysikk-, biologi-, botanikk-briller …

Twitter har også en diskurs: Å skrive @navn til de man snakker til, og begrensningen på 140 tegn. Det kan være uskrevne koder som brukerne av et univers har blitt enige om. F.eks. at vi lager #hashtags. Kanskje det er en del av diskursen å vite at det kan være effektivt å stille spørsmål på Twitter for å få nyttige svar. Slike ting som nye personer i dette diskurs-universet ikke vet. Og vi som er der tar som en selvfølge.

Men jeg finner ikke brillene mine. Hvor er de? Alt jeg kan tenke er cappa-cappuccino …

Men det jeg ikke visste, var at jeg skulle finne brillene mine snart. I dagboka. Fordi en dagbok-form har en diskurs. Og senere fikk vi nemlig i oppgave å fordele et utvalg diskurser, og finne skriftlige eksempler på dem.

Det er her historien om den forsvunnede bibliotekboka kommer inn. Om Muleum av Erlend Loe, og I hylla med grønn skrift i bibliotekskatalogen. Men en bibliotikar som kom tilbake fra kjelleren. Og et par tilhørende skuldre som ble løftet, og som datt ned igjen. Den skulle være her. Men det er den ikke. De vet ikke hvor den er.

Surrebibliotek, måtte jeg tenke. Men samtidig var det litt bra. For det var sånn jeg måtte vurdere å velge Paa Gjengrodde Stier av Knut Hamsun. Det er jo en slags dagbok. Eller hva mener du? Men samtidig, det gammelmodige språket åpnet nesten nok en diskurs. Og jeg hadde mer enn nok med én. Det var da jeg fulgte min opprinnelige tanke. Hva er det første du tenker på når du tenker dagbok + litteratur?

Anne Franks dagbok? Det gjør i hvert fall jeg. Jeg søkte etter den på Nasjonalbibliotekets fantastiske nettarkiv som nok en gang fikk meg til å innse hvor bakstreversk papirbøker er og hvor bra det er med e-bøker. E-bøker forsvinner ikke i løse luften. E-bøker blir ikke utlånt, slitt, eller gule. E-bøker er best.

Det er nå det egentlig begynner. Jeg bladde i Anne Franks dagbok en gang da jeg kanskje var på samme alder som henne. Men jeg føler at jeg har mye større utbytte av å lese om henne nå. Jeg ble satt ut. Jeg vet ikke om det var dagbokdiskursen som tok tak og ristet i meg. Eller om det var at jeg kjente meg sånn igjen i måten hun tenker og føler. Savn og tanker, og forventninger, som alle jenter har til livet. Tankene og følelsene føler oss alltid, selv om de dempes etterhvert. Så reflektert og tankefull at jeg får lyst til å være 13 år igjen og bli kjent med henne, og være hennes bestevenninne, den venninnen som jeg også drømte om å ha. Allerede på side 18 blir jeg helt nummen i hjertet når hun forteller om fortrolighet & vennskap:

«Nei, jeg mangler i grunnen ikke noe annet enn en «virkelig» venninne. Jeg kan bare ha det morsomt sammen med venninnene mine. Jeg kan bare snakke om dagligdagse ting med dem og kommer aldri nær nok. Det er det som er problemet. Kanskje jeg også er skyld i denne mangelen på fortrolighet, men uansett så går det dessverre ikke an å gjøre noe med det. Derfor denne dagboka. For å levendegjøre ideen om den etterlengtede venninnen i fantasien min vil jeg ikke som alle andre bare skrive om alminnelige ting i dagboka, men jeg vil la denne dagboka være selve venninnen, og denne venninnen heter Kitty.»

En liten dame som ikke rakk å bli en kvinne. Men likevel den kvinnen som inspirerer meg mest akkurat nå, på kvinnedagen i dag.

Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS