Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Første utkast: Jussens storstue

Her er førsteutkastet på det jeg har observert, og gjort inspiresearch og skrevet på denne uka. Det var meningen å utfordre seg selv litt, kanskje prøve å skrive i en litt annerledes sjanger enn man pleier. Det er selvfølgelig alltid vrient å tråkke ut fra sin comfort zone. Men det er sånn man lærer. Og man lærer hele tiden. Noen deler er jeg ganske fornøyd med, mens jeg tenker på flere ting jeg burde gjøre inspiresearch på til neste utkast. Setter pris på kritiske og gjerne spesifikke kommentarer. God helg til deg!

En svart kappe flyr forbi så raskt at det gir oss vind i håret. Lyden av kantine. Bestikk som treffer keramikk. Tallerkner. Folk som småprater. En fra besetningen passerer oss mens han plystrer lystig på melodien Camptown Races, doo-da, doo-da. Uniformert i en lang, svart frakk, og med en skulderveske full av tankemat og ingredienser. Full av dagens spesialiteter.

Vi vil si at Tinghuset har en særdeles åpen atmosfære. Den inviterer med sin store entré. Døra er minst dobbelt så høy som oss selv når vi går igjennom den. Det er mye som er gjennomsiktig her. Fra rekkverk til vinduer. Fra korridorene og inn i selv de mørklagte rommene, slik at gjester kan se hva som skjer overalt. Kokken har ingen hemmeligheter. Vi legger merke til de to serviettholderne på bordene i lyset fra ankomsthallen. På tvers over hverandre står de ubrukte, og markerer de sterke møtene som skal finne sted her mellom parter. Kanskje chilli. Muligens pepperrot.

Hva anbefaler du? spør vi den hyggelige betjeningen. Den svartkledte henviser til menyen på skjermene til venstre:

Drap. En 7-retters
Narkotika
Småretter:
Skadeverk ved tagging/grafitti
Nasking, butikk
Grovt tyveri, diverse
Større retter
Ran, grovt
Voldtekt. Kl. 09:45. Rom 685

Tinghuset serverer de saftigste, best krydrete biffene og det største utvalget i salater og marinader. Men det er ikke uten konkurranse: Kirken holder også høyt nivå. Vin og brød? Eller en juicy dom? Felles er klientellet med de lange kjortlene. Forskjellen får heller ligge i de uforutsigbare tidsrammene her på Tinghuset:

Hvor lang tid det tar å få dommen servert? under vi.
Det varierer veldig, sier han. Noen ganger kan gå flere dager. Uker. Det varer bare helt til det er ferdig, egentlig.

Vi legger merke til en vegg som starter på bunnen. Den strekker seg opp gjennom alle de 8 etasjene. Dekket av historiske skrifter i sølv og gull, med mørke plater, noen hvite, noen blå. Fra 1. etasje til sermonirommet i 2., notarius publicus. Folk gifter seg her. Helt opp til 8. med røntgenmaskiner og uniformerte politimenn som kontrollerer om du har dødelige våpner med deg.

I første etasje er det en liten dam. Den flyter rundt heisen som kan ta deg med til toppen, og helt ned igjen, og det er mynter i vannet. De er kastet ut dit som et symbol på lykke. Av skjebner som ber om ikke å bli dømt, eller som ber om at sin gjerningsmann skal bli tatt. Eller av brudepar som ønsker seg hell og lykke.

Dette er en underlig sammensatt meny.

Vi slår oss til ro på benken i en av båsene. Det er som en isolert lomme. Over henger skiltet: «Inngang publikum. Inngang parter/vitner.» Til venstre er en gjennomsiktig dør inn til en gang med dører og nummererte skap. Til høyre er en ny, isolert bås. En ny gang inn til en annen salat.

Under vårt opphold observerer vi totalt 3 forskjellige typer sitteplasser plassert rundt omkring utover storstuas 2.800 m². Det er de harde trebenkene uten tekstiler, men med ryggstø. Det er trebenkene med svarte skinnseter, men uten ryggstø. Og så er det vindusplassene helt innerst i gangen i hver etasje. Antagelig mest attraktive fra 4. etasje og opp. Her er det vinduer fra gulv til tak, hvor man får et detaljert fugleperspektiv av 11-trikken som knirker forbi. Sett fra en møblert salong med svarte skinnsofaer av tykke puter, både ryggstø og armlene til å hvile tunge byrder på.

8. etasje. Det er tydeligvis her det skjer. Vi kommer knapt opp trappen før uniformerte politimenn står klare til å motta vår bestilling. De skal symbolisere trygghet, men de får oss jo egentlig bare til å bli bekymra — hva er galt, hvem har gjort noe, og hvor er de nå? Er de bak meg? Skal jeg løpe? Hvilken retning!

Det er skummelt, de lyseblå skjortene og de svarte militærstøvlene. Selv om politimannen i seg selv, inne i drakten, er smålubben og jovial, så er det skremmende — noen kriminelle er i nærheten!

Altså: En så mikset meny er det lenge siden vi har opplevd. I verste fall kan det sette smak på separate ingredienser. Det kan være brudeparet som står på Tinghus-trappa og kliner idet en en politibil kjører forbi og napper til seg den dømte som de binder fast med sine kalde håndjern.

Brudeparet kan stå igjen og se på sine sirkulære ringer, begynne å tenke triste tanker i et ellers perfekt øyeblikk. Den hvite kjolen går i ett med den hvite marmoren i Tinghusets front. I bakgrunnen suser besetningen i svarte kapper forbi og holder dette underlige fortet. Et besynderlig sammensurium av alle livets store begivenheter. Fra øverste etasje, til den nederste. Jussens storstue, Tinghuset, er for den beste dagen i ditt liv. Men også for den dagen da du ble dømt og tatt bort fra alt det du en gang kjente til.

Stedet får besøk av en mangfoldig rekke gjester. Noen er damer med korte, stramme skjørt. Andre med flagrende kapper. Stort sett ser de fleste ganske fornøyde ut. Ingen er spesielt alvorlige, nervøse. De ser verken beskyldende eller beskyldte på hverandre.

«Bolle?»
Det er noen som spør.
Samtlige takker nei, men den sivile gjesten gomler like glad.
I en annen etasje venter en mann og en kvinne på heisen. Kanskje de har vært innom her for å gifte seg. Eller kanskje de vil det en gang.

Samtalen mellom dem begynner å spisse seg nå, han sier «Why? No, we didn’t go out, we were just friends … » Da går heisdørene gjennom sin melodiøse lukke-prosedyre og forsvinner nedover mot livets begivenheter og tilfeldigheter.

Serviettene er tørre nå, men snart skal plastere rives av sårene, og tårer falle.
Giftemål, skilsmisser, barnefordeling og økonomiske rifter.
Det står på menyen til venstre når du kommer inn.

Bon appétit!

Stikkord: , ,
Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS