Ikke døm en bok
søndag 27. februar, 2011 kl. 22:23 av binka
Det er to ting jeg setter pris på. De er like, men forskjellige. De er adskilt, men kan kombineres. Jeg liker å skrive og jeg liker grafisk design. Og hvor blir disse to forent? Du ser det i bokhandleren, du kan bla gjennom det på nett, på Amazon, i din egen hylle. Du vet, bokomslag.
Det er en side som heter Bookcoverarchive.com. Et galleri for bokomslag og designere. For the purpose of appreciation and categorization. Du kan bla i evigheter, kronologisk eller etter designer. Du kan til og med se hvilket skriftsnitt tittelen er satt i, surfe deg videre gjennom omslag med samme font. Og fortsatt gjenstår omslag som du aldri før har sett.
Dette får meg til å tenke på tekster. Hvor mye kontroll har vi over en tekst, i forhold til den støyen den en gang, forhåpentligvis, vil kunne befinne seg i? Når vi skriver tenker vi på hvordan leseren vil være like konsentrert som vi var når vi skrev det. Men tenk på det … Når vi skriver, så har vi mest sansynlig ikke sett bokomslaget, eller illustrasjonen til magasinet, eller forsideoppslaget som får noen til å kjøpe avisa i utgangspunktet, og ved en tilfeldighet finne din tekst.
Jeg er en sånn som oftere enn sjelden … jeg innrømmer det … dømmer en bok etter omslaget. Kanskje det er en indre kamp mellom skribenten og grafikeren inni meg … Fonten. Bildet. Fargen. Det setter forventninger, enten lave eller høye, som jeg definitivt tar med meg idét jeg begynner å lese.
Hadde forfatteren regnet med dette når hun skrev?
Burde hun?
Alle bøker må jo ha et omslag. Men hva om omslaget rett og slett var borte! Hva om omslaget virkelig startet med side 1?
Eller … hva om det er akkurat det den allerede gjør.
Teksten har startet allerede før forfatteren har satt pennen mot papiret.
For hva er det med alle disse tomme sidene mellom bøker? Kolofoner, innholdsfortegneler, tittelen på nytt, repetert fra omslaget, navnet på forfatteren på en separat side, tomme sider, tomme sider. Og der, først der starter virkelig boka.
Hva får det oss til å tenke, som forfatteren kanskje ikke tenker på selv? Det grafiske ved en bok. Hele boka, både teksten og det grafiske er jo et produkt. De er på lag. Det er en pakke.
Dette gjelder ikke bare én bok sitt omslag. Hva med boka som står ved siden av? Hva med det «nabolaget» som boka er plassert i på biblioteket, i bokhandleren. En dyster bok kan virke enda mer dyster sammenlignet med små, harmoniske tittelord, og glade fargeklanger.
På en annen side: Ethvert dystert bokomslag har bare ikke møtt sin overbok enda.
Hvordan kan vi få sagt det vi vil si, når alt kan tolkes annerledes i sammenheng med noe annet? Når jeg leser en bok, ser jeg mange ganger på omslaget. Når jeg har med meg boka i veska, når den ligger på bordet. Når jeg legger den fra meg. Av og til bare stopper jeg å lese for å se på omslaget. Det kan ikke være bare meg?
Omslaget blir viktig. Nesten like viktig som ordene selv. Om det er bilde av en person der, så ser jeg for meg den personen når jeg leser boka. Og når jeg tenker tilbake på den, så er det alltid det ansiktet på omslaget jeg ser for meg. Kanskje er det nettopp omslaget som får meg til å huske en bok. «Et bilde sier mer enn 1000 ord», heter det jo. Det er lett å kjenne seg igjen i. Selv for en som elsker ord.
Det visuelle er viktig. Kanskje bokomslagene er bøkenes støttehjul. Vi skal egentlig late som de ikke er der, men alle ser dem og det er grunn til å tenke at bokomslaget holder fortellingen oppe fra å falle.
Eller kan en fantastisk tekst rett og slett gjøre et bokomslag bedre? Et som i utgangspunktet var bare sånn helt midt på treet.
Dømmer du bøker etter omslaget?
Det eneste stedet jeg fysisk shopper bøker er på flyplasser i engelskspråklige land og da har coveret alt og si for om jeg plukker opp boken og leser på den. Og utrolig nok så blir jeg alltid super fornøyd med mine flyplass-bok-kjøp!
Herlig innlegg! Jeg må si at jeg også dømmer bøker etter omslaget.
Det skremmer meg litt, jeg som drømmer om å bli forfatter, at forfatteren egentlig ikke har noe de skulle ha sagt når det gjelder omslaget av boken de har skrevet.
Takk for tips til nettsiden!
Hei, Carina.
Takk for kommentaren din!
Jeg er ikke så sikker på om forfatteren egentlig ikke har noe de skulle ha sagt når det kommer til omslaget. Jeg tror det kommer litt an på. Da vi hadde forfatter-besøk på skolen spurte klassen mye om sånne ting. Forlaget vil visstnok ofte unngå at forfatteren tar fullstendig styring på alle områder, fordi — som vi vet, forfattere har en tendens til å være litt sjefete kontrollfreaker … :) Sånn sett er det jo fint at noen andre kan ta seg av det visuelle. Og at resultatet er et produkt av flere kanaler, og ikke bare ett hode. Det liker i hvert fall jeg tanken på.
Dessuten er det jo forfatteren som må godkjenne omslaget, vil jeg tro! Noen har mye formening om omslag, mens andre har kanskje ikke. Men hvis man gir klar beskjed om at man har veldig mye formening om det, så ser jeg ikke noen grunn til at forfatteren ikke skulle ha noe hun skulle ha sagt når det kommer til omslag. Det er tross alt hennes navn som skal stå på det.
Jet vet jo at man egentlig ikke skal gjøre det, men jeg velger nesten alltid bøker etter omslaget -.- Jeg kan faktisk finne på å kjøpe en bok kun basert på utseende! Det verste er at jeg nesten alltid har rett, de bøkene jeg liker har alltid omslag jeg syns er fine :)
Genial side! Jeg liker ikke å si det, men jeg må være såpass ærlig. Hvis en bok hadde sett ut som bøker ofte gjør hvis du tar av dem den løse papirbeskyttelsen utenpå, så vet jeg virkelig ikke om jeg hadde lest den. For meg er bokomslaget viktig av den grunn at det gir meg en slags pekepinn mot hva som er handlingen.
For meg blir bokomslaget et slags frampek. Det sier noe om hva som er inni, og jeg synes det er veldig viktig.. Noen ganger har jeg lurt på om jeg ikke kjøper krim fordi jeg synes de nesten alltid har stygge omslag.