Når du blir stor
onsdag 16. februar, 2011 kl. 23:29 av binka
Mange av mine tanker gjennom tidene har handlet om: Hva skal jeg bli når jeg blir stor? Egentlig bare fordi jeg liker det så godt. Å tenke på det. Jeg synes det er helt utrolig spennende med muligheter og ambisjoner. Jeg er en sånn person som tenker at alt er mulig. Så lenge du er stødig og fokusert på det du vil oppnå. Hva vil jeg bli når jeg blir stor? Du kan bli hva som helst, egentlig. Ja, for hvorfor ikke?
Men så er det en følelse nå i det siste, jeg vet ikke. Kanskje det siste halvåret. «Hva vil du bli?»-spørsmålet vekker ikke den entusiasmen i meg på en måte som før. Nå tenker jeg mer: «Ja, — men hva nå?» Skjønner du?
Jeg vil ikke nødvendigvis dele mine fremtidsplaner like velvillig og drømmende som før. For det er ikke bare drømmer og fine, maleriske tanker lenger. Fremtiden er nå. Det er det du våkner til hver morgen. Det er oppturer og nedturer, og det er praktiske kabaler og egentlig mer spørsmålet om hvordan.
Når jeg tenker på hva jeg vil bli når jeg blir stor, innser jeg plutselig at: Jeg er stor. Her er jeg! Det er dette — det jeg er nå jeg kommer til å være.
Jeg har fått deigen på min dreieskive. Nå er det bare å forme den. Og det handler ikke om å drømme eller gruble. Jeg tror egentlig bare det er å ta på den, plassere hendene på deigen og starte et sted, uten at du helt vet hva du gjør. Slik at du kan slippe å måtte angre senere på at du ikke gjorde ditt beste.
Jeg synes fortsatt at det er spennende med muligheter og ambisjoner — såklart! Men akkurat nå er det gamle erstattet med et kanskje enda mer spennende spørsmål:
Hvordan skal jeg bli det jeg vil bli når jeg blir stor?
For meg er det litt det samme; man må plutselig endre tankegangen, fordi man rett og slett er kommet til der man aldri trodde man vil komme. Hva skjer videre, liksom.
Godt å lese at du tenker på hvordan du skal bli det du vil bli når du blir stor!
P.S. : Jeg undres hvordan ser en «normal» dag ut hos deg?
Hei, Stine! Takk for kommentaren din.
Jeg føler ikke at jeg må endre tankegangen, men at den forandrer seg av seg selv, på en måte. Og det er jo fascinerende å merke hvordan tankegangen endrer seg.
Så har du et godt spørsmål! Lurer på om jeg skulle laget et eget innlegg om det …
God torsdag til deg!
Jeg merker selv hvordan fremtiden nærmer seg med stormskritt, og det skremmer meg så utrolig mye. Selv om jeg gleder meg utrolig til jeg kan ut i verden uten at foreldrene mine holder meg igjen, kommer jeg til å savne gleden av å tenke på alt det jeg skal gjøre med livet mitt. Plutselig kommer den kalde, harde realiteten ogfrontkolliderer med meg, og da forstår jeg kanskje plutselig at jeg ikke bare reise hvor jeg vil og gjøre hva jeg vil, uten å måtte ta hensyns til tid jeg burde brukt på å jobbe og få meg en utdanning. Hvor ble det egentlig av den tiden hadde reservert til å leve?
Hei!
Jeg er helt enig i at det er fint å tenke på alt man skal gjøre med livet sitt. Men samtidig er jeg litt uenig med deg … Mitt poeng er at fremtiden er ikke hard, kald og skremmende. Jeg har den oppfatningen at veldig mange har slike tanker. Men hvorfor det? Fremtiden er jo der planene skal realiseres. Det burde være noe vi gleder oss til. Å finne en utdanning man liker og en jobb man er god på — er det ikke nettopp dette som er en stor del av livet?
Hei! Bare lurer på om du har fått mailen jeg sendte for en stund siden angående blogg design? :)
hm, tror du har et poeng^^ vi burde bli flinkere til å tenke sånn. -jeg kommer nok til å snakke om «hva jeg skal bli når jeg blir stor» til jeg er 60, er jeg redd..
Hei!
Tenk at jeg ikke har oppdaget denne bloggen før nå. Herregud, en slik blogg har jeg leita lenge etter! Du skriver FANTASTISK! Og du inspirerer – og jeg trenger virkelig inspirasjon. Fy flate, kommer ikke over det… og måten du lager nettsider på? Wow, du er dyktig. Jeg har så ekstremt mange spørsmål jeg gjerne ville stilt deg… men det blir så rart. Jeg lurer på alt ved deg (er jeg skremmende nå?). Uansett, skulle ønske jeg var like kreativ som deg… mitt største ønske er å gå på Westerdals, men jeg har ikke sjangs. Jeg klarer bare ikke å vere selvstendig nok. Mitt(mine) viktigeste spørsmål: HVORDAN ble du så flink til å skrive & hvordan ble du så kreativ?
Takk for denne bloggen. Du er dødsflink!
Klem