Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Hva er det med Starbucks?

I dag bestemte jeg meg for å teste ut de nye iskaffene fra Starbucks. I begynnelsen av februar lanserte nemlig Starbucks to iskaffer i norske dagligvarebutikker, og folk var helt i ekstase! Sånt blir jeg nysgjerrig av.

Starbucks har nesten 17.000 butikker i over 50 land. De åpnet sin første kaffebar i Seattle allerede i 1971, og planlegger først å etablere seg i Oslo innen 2014.

Mitt første bilde av Starbucks er av noe eksklusivt og utilgjengelig, øverst på kravslisten til de største stjernene. Dette har vi sett i filmer som The Devil Wears Prada, hvor den iskalde motedronningen Miranda Priestly krever — ikke kaffe, men Starbucks på bordet hver morgen. Starbucks har bygget opp et merkevarenavn som har har blitt til et ord i dagligtalen. Det heter ikke «Skal vi ta en kaffe?» Det heter: «Skal vi ta en Starbucks!

Men hvorfor?

Akkurat nå mens jeg skriver dette innlegget, spør jeg mine Twitter-følgere om hva som egentlig er så spesielt bra med Starbucks. Noen sier at det er alle de originale kaffevariantene. F.eks den berømte Frappuccinoen, med mange flere, like kaloririke som de skal være deilige.

Andre svarer ganske enkelt: Ingenting. Starbucks er kun et merkenavn.

Noen sammenligner Starbucks med den svenske kaffebarkjeden Wayne’s Coffee. Det har jeg tenkt på, jeg også. Begge kaffekjedene har en stil jeg oppfatter som veldig amerikansk. Dype lenestoler og svære kopper, svære smørbrød og krem på toppen av kaffen.

Så hvorfor trenger vi egentlig akkurat Starbucks? Og hvorfor har de ikke blitt lansert i Norge før nå?


Kart som viser hvilke land Starbucks er etablert i.
Foto: Wikimedia Commons & Creative Commons

Facebook-gruppen «Vi vil ha Starbucks til Norge» skilter med beskrivelsen: Norge nekter å ha Starbucks fordi det blir for mye konkuranse for de mindre kjedene.

Men stemmer det?

Jeg leste et intervju i Oslopuls om at Oslo er en av verdens beste kaffebyer. Hvert år kommer såkalte «kaffeturister» til Oslo for å lære om norsk kaffekultur. Det spesielle med kaffe i Norge er at nordmenn har mye penger og betalingsvilje, og det gjør at kaffebarer kan konkurrere på kvalitet i stedet for på pris. Erling Dokk Holm har skrevet en doktorgradsavhandling om hvorfor kaffebaren er blitt så viktig i oslofolks liv. Han mener at den høye kvaliteten oslofolk etter hvert er blitt vant med, er en av grunnene til at verdens største kaffebarkjede Starbucks ennå ikke har etablert seg i byen.

Betyr dette rett og slett at Starbucks ikke en gang lever opp til den norske kaffe-standarden?

Iskaffen fra Starbucks står på bordet ved siden av meg. Den har allerede fått fotfeste. Etter min gane er den en glorifisert sjokolademelk. Jeg liker egentlig kaffen best varm. Men Mocha Latte Chocolate har en rik sjokoladesmak som vil få enhver sjokoladeelskers hjerte til å banke raskere. Seattle Latte er mildere. Begge er veldig søte, mektig og kaloririke. De er ikke sporty, de har ikke redusert fett. Starbucks spiller på det urbane. På nytelse og estetikk. Emballasjene ser utrolig bra ut. Mye å lese, mye baktanke og historie.

Det eneste er den limen som sugerøret henger fast i koppen med. For det første er den klissete når du griper etter iskaffen på butikken. For det andre ødelegger du litt av forpakningen når du river sugerøret av. Sånne små detaljer som aldri hadde skjedd om f.eks. Apple skulle lage et iskaffe-produkt. Men det er en helt annen sak.

Eller er det?

Jeg lurer: Hva er det med Starbucks? Er det bare forpakning, en myte, en urban trend? Hva er det Starbucks har, som andre kaffebarkjeder mangler?

Stikkord: , , ,
Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS