T-banen
tirsdag 8. februar, 2011 kl. 23:01 av binka
På t-banen er det en som hører på musikk og synger, delvis snakker til seg selv. Jeg spionerer i refleksjonene i den mørke ruta når vi kjører igjennom tunneler. En annen har en lapp foran øyet, det er teip rundt. Noen tygger intenst på fingeren sin og stirrer rett fram inn i en helt annen dimensjon. En dame leser diskré i avisen som sidepersonen holder åpen. Jeg ser på henne, hun ser på meg, jeg ser ned, vi sitter på t-banen. Lenge siden jeg har sittet på t-banen, jeg gjør det ikke ofte. Noen som skal ut tørker vinternesa saftig med fingrene. Så trykkes fingrene mot knappen på døra. Jeg undres hvor mange bakterier som finnes på et slikt sted. Noen stopp senere går jeg av, balanserer langs midtgangen på en line. Jeg går opp bakken mot strømmen av mennesker som skal ned. Jeg går på det smale fortauet og ser opp etter istapper og ned etter elver av slaps. Til høyre i svingen blir noe delt ut, til venstre går bakken i oppløsning. Jeg har byttet sokker 3 ganger i dag.
Episk!
eg likar dette:)
Digger det. Det er som å høre tankene dine mens du er på t-banen, man kjenner seg igjen i det. Du er så flink til å skrive :D
En av mine favorittsysler er å observere folk. Spesielt på t-banen eller trikken. Jeg synes det er fascinerende med den store variasjonen – hvilket språk folk snakker, hvordan de ser ut når de hører på musikk, hva de leser.. Jeg blir så nysgjerrig. Men det er vanskelig å observere folk uten å virke freaky..
Jeg kjenner meg igjen i miljøet, men her er det på Norges flotte regionstog observasjonene skjer. Noe av det beste på disse turene er å se på medmennesker, det er ikke sjeldent jeg dikter opp min egen livshistorie for min ukjente medreisende.
fint!^^
T-baner er både interessante, men også litt skumle. Litt som en thriller, bare uten adrenalinkicket. Mange mennesker ser kanskje litt skumle ut, men så er de det ikke likevel :)
Var nettopp i Stockholm, og noe av det jeg likte best var t-bane systemet. Det var utrolig spennende å observere alle menneskene.. En gang kom det inn en kar som spilte på gitar og sang. De fleste synes ikke dette var noe rart, men for oss som kommer fra en liten by i nord, var dette veldig gøy.