Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Skriveøyeblikk

I går skrev jeg et innlegg om noe av det som er vanskelig med å skrive. Den hissige, transparente skriveånden som sirkulerer over hodet mitt, eller inni, og leser alt jeg skriver, og til slutt ender jeg opp med å innse at det er meg. Det er jeg som er den kritiske leseren. Jeg tror i hvert fall det var det jeg skrev. Jeg er ikke alltid sikker på hva jeg har skrevet. En forfatter er sjelden sin beste leser. Derfor har jeg deg.

I dag vil jeg prøve å finne ut hva som faktisk får oss til å skrive i utganspunktet. For det må jo være noe mer enn bare å holde ut. Jeg har et inntrykk av at det vi forfatterspirer vil mest, er å skrive. Men samtidig, det vi gruer oss mest til, og derfor utsetter, er å skrive. Hva skyldes det? Må skrivingen være en fødsel, en kamp, må det være å vri en svamp?

En gang hadde jeg et akvarium. Når det måtte renses, skulle halvparten av vannet ut, og inn med nytt. Da virvlet grumset seg opp fra steinene på bunnen av akvariet, og akvarie-landskapet så mye verre ut nå enn det egentlig var.

Kanskje det er litt sånn med skriving også. Vi virvler opp følelser for å rydde opp, men så blir det bare et enda større kaos. Og vi liker ikke kaos når vi skriver. Vi skriver for å rydde.

Vi er fascinerte av å snakke om hvor vanskelig det er å skrive, og stakkars de som bærer på en genial idé. De må behandle den varsomt, helst ikke snakke om den, for da kan den stikke av. Burde ikke skrivingen være noe vi leker med? Noe som vi har det fint i, uten at det trenger å starte på A, slutte på Å, eller være noe i det hele tatt.

Tenk hvis skriving var gøy hele tiden. Slik burde det jo være. Hvorfor er det ikke sånn? Ofte er det slik at vi som skriver nesten tar det for gitt at det skal ikke være gøy alltid. Helst skal det være regelmessig ubehagelig. Vi bare godtar det, og vi innser at alt vi må gjøre, er å holde ut.

«I hate writing, I love having written.»
— Dorothy Parker

Jeg kjenner meg igjen i dette sitatet. Og det tror jeg mange andre også gjør. Men jeg vil ikke føle det slik. Jeg øver meg på å kunne bytte om på hate og love. Kanskje bare kutte hate-delen. «I love writing». Egentlig bare det. Jeg tror jeg må prøve å tenke på skriveøyeblikk som bare er gode. Uavhengig av prestasjon eller kvalitet. Skriveøyeblikk som gjør skriving fint i seg selv. Som når det går av seg selv. Når jeg får det til. Når jeg føler at teksten får liv og snakker tilbake til meg. Når jeg får sagt noe gjennom skrivingen som jeg ikke får sagt på noen annen måte. Når jeg føler at jeg gjør noe som ingen har gjort før. Når jeg føler at det går av seg selv. Når jeg føler at jeg tenker klart gjennom skrivingen. Når jeg skriver akkurat det jeg planla. Når jeg skriver noe helt annet enn det jeg planla.

Det kan være et skriveøyeblikk når du har en håndskrevet notatbokside full av egenskrevne ord, samme hva som står der.

Eller kanskje bare synet av den blinkende streken som puster inn og som puster ut, og som forsvinner og som kommer tilbake, og som bare venter på at du skal skrive noe, slik at den kan bli transformert til bokstav. Eller ganske enkelt bokstaver: Å skrive ord med fine lyder, eller fascinerende form, som f.eks. trombone eller jo!. Eller bokstavrim, og andre ting som rimer, og som får det til å kile et sted inni hodet hvor språket og den følelsen bor, og er naboer.

Jeg vil ikke være en maskin. En skrivemaskin … Men! Jeg vil gjerne bestemme at nå skal det skrives!, og at det skal være en god opplevelse. Det kan være 10 setninger hvor jeg stryker 9, og det skal fortsatt føles givende. Jeg ønsker å skrive mye, masse, side etter side! Jeg vil virvle i akvariet, for skriving er ikke bare er å rydde. Det er også å rote! Det er å slenge alle bitene på gulvet. Og si til seg selv: I love writing.

Stikkord:
Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS