Er du ekstrovert eller introvert?
torsdag 20. januar, 2011 kl. 20:51 av binka
Sigbjørn Obstfelder var definitivt introvert: «Jeg ser, jeg ser … Jeg er visst kommet paa en feil klode! Her er saa underligt …»
Eller hva med bildet over, «Wanderer above the Sea of Fog» av Caspar David Friedrich. Landskapet som gjenspeiler den introvertes indre stemning der han står alene på fjelltoppen. Alt annet enn tomt og ensomt. Istedet stort og kraftig. Dypt og fullt av følelser. Dette er et bilde fra innsiden av en introverts hode.
Men hva vil det egentlig si å være en introvert?
Ordboka sier at introvert er motsatt av ekstrovert, og det samme som innadvendt:
innadvendt ~vendt a2 innesluttet, grublende være stille og i-
Ordet «innesluttet» oppfatter jeg som negativt ladd. Stemmer det?
innesluttet inne|slutta a3 el. ~sluttet a4 taus, utilnærmelig, tilbakeholden
Ok, og hva med «utilnærmelig»?
utilnærmelig utilnæ’rmelig a2 tilknappet av vesen, avvisende
Tilknappende, avvisende. Stemmer det? Er det dette som er introversjon?
Jeg skriver dette fordi jeg er introvert. Jeg vet hvordan det føles. Det er noe som sitter langt, langt inne. Måten vi er på, tenker og føler. Det er ingen lett sak å forandre noe slikt. Som regel føles det bra å være introvert. Det er som på maleriet av Caspar David Friedrich: Aldri kjedelig, alltid fantastisk. Fullt av inspirasjon, observasjoner og sammenhenger.
Likevel får introverte stadig høre at de må være mer ekstroverte. Vi lever i en ekstrovert verden. Det skal stå «utadvendt» på jobbsøknaden, ikke «innadvendt». Det er et velment råd. Men i praksis: En veldig komplisert operasjon. Vi introverte kan, på godt og vondt, se to verdener; de ekstrovertes og de introvertes. Vi trives best i den introverte, men vi må også forholde oss til den ekstroverte. De ekstroverte, disse varme, snakksalige personene som vi elsker å obsevere, lytte til og faktisk er ordentlig glad i, de er flotte. Men de ser ikke alltid de introvertes verden like godt som vi introverte ser deres.
Vi må derfor, enten forklare dem hvordan den fungerer, eller bli litt mer som dem, forsiktig, litt etter litt, uten å miste oss selv.
For det er i møtet mellom den introverte personen og den ekstroverte verden som noen ganger gjør det vondt å være introvert. Du føler deg ukomfortabel i store grupper, og smalltalk, det bare fikser du ikke. Du er individualist, du reflekterer mye, kanskje for mye. Du forsvinner inn i din egen sky. På utsiden av det introverte landskapet ser du også nettopp slik ut … litt sky. Tilbakeholden, privat. Men det ikke dermed sagt at det å være introvert det samme som å være sjenert, eller asosial. Likefullt er det ikke alltid en introvert ønsker å være introvert. Noen ganger er det å være introvert det samme som å svømme mot en bølge, eller løpe i motvind.
Introverte kan prate like mye som ekstroverte, og være like flinke til det. Kanskje bare om forskjellige ting. Og med færre personer om gangen. De har få, men nære venner. Og det kan ta litt tid før de stoler på folk. Men når de først gjør det, så er en introvert kanskje den beste vennen eller samarbeidspartneren du kan ha. Nettopp fordi de er introvert.
For 5 år siden oppdaget jeg Myers-Briggs Type Indicator (MBTI), som er et verktøy basert på Carl Jungs teori om psykologiske typer. Meningen er at grunnleggende variasjoner i måten vi foretrekker å bruke energien vår, kan ordnes i et system. Slik kan Jungs teori være nyttig og forståelig for mennesker i deres liv.
Introversion (I) eller Extroversion (E) er et av fire ledd. De tre andre er Intuitive (N)/Sensing (S), Feeling (F)/Thinking (T) og Perceiving (P)/Judging (J).
MBTI blir gjerne brukt i teambuilding og andre sammenhenger for å finne og sette sammen god gruppedymanikk. Det viktigste med denne teorien er at ingen områder i det psykologiske type-kompasset er feil, eller mindreverdige. Det er en generell og nøytral beskrivelse av de kvalitetene som dominerer i måten du tenker, føler, lærer og tar avgjørelser på.
Jeg er en INFJ (Introvert, Intuitive, Feeling, Judging). Å Google det var å lese om seg selv. Du kan finne ut hvilken psykologisk type du er ved å ta en av de mange testene. Fortell meg gjerne hvilken type du er i kommentarfeltet, og hvordan det føles å være deg.
«Whatever the circumstances of your life, the understanding of type can make your perceptions clearer, your judgments sounder, and your life closer to your heart’s desire.» — Isabel Briggs Meyers
Av en eller annen merkelig grunn ihukommer vi en engelsk vits, med utgangspunkt i en plakat på en arbeidsplass: «No outgoing calls allowed!» Hvorpå noen hadde tilføyd under, med penn: «Only introverts may call their friends!»
Beklager, men det var uimotståelig. :-)
Jeg er en introvert som er flink til å leke ekstrovert. Jeg liker å få folk til å le og trives i mitt selskap. Men etter at jeg har vært sosial, har jeg et sterkt behov for å trekke meg tilbake til mitt eget rom for å være alene. Spesielt nå som jeg studerer på fulltid og omgås folk flere timer daglig, ønsker jeg helst å unngå andre mennesker på fritiden. Jeg merker dette ekstra godt i ukene etter at jeg har deltatt på f.eks. Jafnadhr (sommerleir/festival for skeive ungdommer); jeg kommer hjem etter en lang uke med sosiale aktiviteter og inntar eremitt-tilværelsen til jeg har samlet energi.
Selv om jeg ikke har noe imot å være sosial med andre mennesker, føler jeg at det å gå på kino eller kafé alene, eller sykle til stranda og sitte fordypet i en bok, er noe jeg trives bedre med.
Jeg vil si jeg er introvert. Jeg tenker og reflekterer mye rundt ting, og jeg vil gjerne dele dette med andre på et vis. Jeg er nysgjerrig på hva andre mener. Problemet er bare at jeg ofte blir møtt med spørsmålstegn eller blir rett og slett ignorert fordi mottaker ikke er interessert. Det føles ofte som å leve i sin egen verden og ikke klare å nå ut til menneskene i verden utenfor.
Selvfølgelig er det ikke alltid sånn, men jeg har en aldri så liten redsel for å fortelle om og vise frem det som engasjerer og opptar meg mest – mangel på reaksjon fra mottaker er så knusende på et vis.
Flott innlegg!, jeg er så til de grader innadvendt. Vonde opplevelser på grunnskolen førte også til at jeg utviklet sosialangst, slik at jeg som oftest føler meg fullstendig tilbakestående ,)
Tok en slik test på nettet for en ukes tid siden – på en annen nettside. Ble en INTP :)
Ble INFJ da jeg tok den du linka til oO Da må jeg finne en tredje test som kan avgjøre det hele…. hihi.
Eg er introvert, men veldig utadvendt. Ikkje alltid ein motsetning, ikkje alltid så kjekt. Eg høyrte ein definisjon av ordet introvert ein gong: «Å lade opp batteria med å vera aleine», det passar. Å vera utrovert er jo då at ein får energi av å vera saman med folk.
Jeg veksler mellom introvert og ekstrovert. Har flere personligheter, og bruker den som måtte passe til anledningen.
Jeg ble ISFJ – introverted, sensing, feeling, judging.
Jeg er ganske sjenert, spesielt hvis jeg er sammen med mennesker jeg ikke kan identifisere meg med. Men hvis jeg finner noen som er meg lik, koser jeg meg! Jeg liker ikke så godt å være alene med noen jeg ikke kjenner. Jeg føler en trang til å holde samtalen gående, men jeg vet ikke alltid hva jeg skal si. Når jeg er på jobb er det noe helt annet. Da føler jeg at jeg allerede har en forventet rolle, og kan spille den helt naturlig. Jeg liker best å sitte sammen med en liten gjeng og lytte, og komme med innspill som passer. Men ofte kan jeg falle ut av samtalen og inn i min egen verden i flere minutter før jeg plutselig – som om jeg bryter vannflaten etter å ha vært under vann i en evighet – er tilbake i den virkelige verden. Jeg liker meg godt alene hvis jeg har noe å holde på med, men jeg blir også veldig fort ensom. Så selv om jeg er ganske innadvendt, ser jeg på meg selv som veldig sosial. Jeg er glad i mennesker. Og jeg liker livet mitt, slik det er.
Jeg liker bloggen din. Du skriver så fine tekster.
ESTJ
Extraverted,Sensing,Thinking,Judging…Miip,du svarte ikke på kommentaren min i går ang. kindelen?
Jeg ble ENFJ (Extraverted iNtuitive Feeling Judging(Extraverted Feeling with Introverted Intuition)). Beskrivelsen passa skremmende godt på noen områder. Har alltid tenkt på meg selv som utadvendt, men har samtidig tidvis et ekstremt behov for å være aleine, som jeg ikke alltid har vært så flink til å sette av tid til. I praksis føles det som ei slags veksling mellom utadvendt og innadvendt, men i møte med andre mennesker er jeg alltid utadvendt, selv om jeg kan ha et behov for å være aleine.
Moren min var på teambuilding med jobben hvor alle fikk utredet hvordan de var som person i jobbsammenheng, da fikk hun en MBTI-bok hvor det står om alle personlighetene. Jeg synes dette er veldig spennende, men når jeg har bladd gjennom den så er det nesten umulig å finne ut hvor jeg hører til. Jeg tok den testen på nettet og ble INFP; introvert, rolig på utsiden men full av fantasi og følelser på innsiden. Idealistisk og sympatisk og kan switche over til å være ekstrovert, men foretrekker å være alene.
Dette passer jo ganske bra. Jeg er ikke spesielt sjenert rundt mennesker, men jeg føler jeg blir tappet for energi når jeg er med andre og må «lade opp igjen» med å ha litt alenetid. Husker spesielt for noen år siden hvor jeg gikk ut hver helg, men var alene hver ukedag for å lade opp til det. Så på career indicatoren at jeg passer som webdesigner, jippi!
Jeg må og få si at jeg elsker siden din og har følgt med på den i mange år. Har alltid sett litt opp til deg, hehe. :)
Jeg er INTJ. Og det virker veldig riktig. Blir ofte sliten av store sammenkomster, jeg er den som heller lytter enn å snakke, dårlig på småprat om vær og svada, liker å sysle med ting alene, tenke, filosofere. Trenger tid til å prosesere tanker og følelser. Lever kanskje litt i min egen boble:)
Du er så spennende, Kari!
Jeg ble ENFP, men svak preferanse på ekstrovert. Jeg har vært utrolig sjenert under oppveksten, men kjenner meg igjen i det flere skriver over her; jeg har blitt flink til å late som om jeg er utadvendt, og så «lader jeg batteriene» med den helt nødvendige alenetiden.
Og så er jeg sånn at jeg ofte tar oppmerksomheten og skravler i vei med folk jeg kjenner, mens jeg er mer innadvendt blant kun fremmede. Men det er vel ganske vanlig?
Jeg er også INFJ, og ser at stemmer godt. Jeg liker å være sammen med venner, helst to og to, eller delta på sosiale ting i jobbsammenheng, men er helt avhengig av alenetid for å hente meg inn igjen. Det aller beste jeg vet er å gå timesvis i skogen med hunden, uten å treffe en sjel.
Da jeg var yngre pleide jeg å føle at dette var en feil ved meg. At jeg burde vært annerledes. Nå har jeg slått meg til ro med at det er sånn jeg er, og tar hensyn til det når jeg velger hvilke sosiale situasjoner og sammenhenger jeg utsetter meg for. Det har blant annet mye å si for forebygging av kroniske smerter (jeg har fibromyalgi). Når jeg deltar på dagskonferanser, eller er på undervisningshelger på NIH, pleier jeg å ha med en bok som jeg kan forsvinne inn i mens jeg spiser lunsj. På den måten får jeg en kjapp «reboot» på systemet mitt, og har lettere for å holde ut resten av dagen.
Jeg ble INFP..=)
Og jeg kjente meg bra igjen i det du skrev her. Jeg har tatt testen før såvidt jeg husker men jeg skjønte ikke hva introvert var og gadd ikke sjekke det heller. Nå skjønner jeg jo at det er det jeg er, og jeg er enig i at vi introverte har lettere for å forstå de som er ekstroverte. Av og itl skulle jeg ønske jeg var mere ekstrovert, men samtidig er jeg glad for å være meg og introvert, for jeg føler at det er litt mere interessant og spennende å leve inni min egen lille boble, enn å ikke være i noen boble at all.. =)
TUSEN TAKK (jeg har sagt det før, hehe) for at du skriver så mye interessant hele tiden! Jeg lurer sånn på hvordan jeg hadde vært dersom jeg hadde vært barnløs og student. Jeg føler jeg ikke har tid til å tenke like mye som før, og det er temmelig frustrerende. Bloggen min preges av litt innestengte følelser om dagen, og altfor lite TANKER. Jeg savner å SKRIVE bra!
ESTP = Extroverted, sensing, thinking og percieving
Bli med i Facebookgruppen «Kampen for de introverte». Den er akkurat startet opp, så vi er ikke så mange medlemmer ennå. Her kan vi tipse hverandre om nettsider, blogger, ressurser om det å være introvert, samt dele noen tanker (hvis vi vil eller orker) om hvordan det er å være introvert i en ekstrovert verden.
http://www.facebook.com/pages/Kampen-for-de-introverte/204558612895674
[…] på hvordan skriving på kafé påvirker utadvendte personer i forhold til innadvendte. Jeg er jo innadvendt. Og ulikt enn man skulle tro: Jeg føler meg anspent når jeg skal skrive, tenke, lese noe i et […]
Hei! Kom nettopp over bloggen din, og leser hvert innlegg med stor iver. Dette innlegget slukte jeg derimot litt ekstra, fordi du setter ord på så mye jeg har tenkt(og uttalt) lenge.
Jeg er en av de som har prøvd å benekte at jeg er introvert hele livet, uten at jeg har vært helt klar over det selv. Det er ikke før de siste årene at jeg har skjønt hvorfor; at det er fordi «introvert»,»innadvent» og «sjenert» blir sett på som negativt i det norske samfunn, som du også nevner. Det har føltes som å si det samme som at man er tilbakestående, annerledes, rar og sosialt uintelligent (for å sette det litt på spissen). Er det èn ting de ekstroverte elsker å prate om så er det hvor bra de som er supersosiale og kan prate med alle i hele verden, og hvor stille og rolig (og i enkelte tilfeller kjedelig) DU er som introvert. Som om det var en negativ ting. De ekstroverte kan liksom med selvsikkerhet si at «jeg er ekstrovert», men det er ikke like stilig å innrømme at man er det motsatte.
Det er frustrerende, for egentlig er det jo mange av oss som er introverte, men kanskje nettopp fordi vi er introverte så er det ikke så viktig for oss å bruke energi til å få andre til å «forstå» oss? Vi trenger ikke skrike ut til hele verden at vi er som vi er (og derfor føles det kanskje også ut som om det er så få av oss?). Vi MÅ ikke på død og liv få andre til å forstå at vi nødvendigvis ikke er inneslutta og usosiale (og om vi så skulle være det, so what?), selv om vi trenger litt tid for oss selv. Vi er jo bare som vi er, og fornøyde med det. Og som du nevner så elsker vi jo også våre ekstroverte venner, og setter pris på at de er så fargerike. Er det da for mye å forlange at vi bare blir godtatt som vi er, uten noen nærmere forklaring? Vi vet jo at disse utadvendte menneskene egentlig setter pris på mange av våre egenskaper, og at de som tar seg tid til å bli kjent med oss ofte oppdager en spennende personlighet bak det litt reserverte ytre.
Jeg har iallefall begynt å forsone meg med at jeg er som jeg er, selv om det av og til kan by på utfordringer. Og selv om jeg blir sliten av store sosiale sammenkomster, så er jeg sosial. Jeg liker ikke å være for ofte alene, eller for lenge om gangen. Da blir jeg sittende i mine egne tanker altfor lenge, og det er ikke nødvendigvis så bra det heller ;)
Tusen takk for at du tok opp dette temaet, og for at du skriver en så interessant blogg! Det er superinspirerende!
Hei, Ine! Tusen takk for kommentar! :)
Det er sant at det å være introvert ofte blir sett på som noe negativt. Men det blir det man gjør det til. Jeg er veldig stolt av å være introvert. Men selv en introvert har utviklingspotensiale.
Jeg er ikke så sikker på om de ekstroverte snakker så mye om hvor sosiale de er. Min opplevelse er at siden de er ekstroverte retter de ofte energien sin utover mot andre temaer enn personlighetspsykologi. Det var definitivt introverte som utviklet disse teoriene. Introverte retter gjerne energien innover. Ekstroverte tar det mer som en selvfølge at de er som de er, og derfor er det lettere for dem å anta at alle er slik.
Du skriver at for introverte er det ikke så viktig å bruke energi til å få andre til å forstå oss. Jeg tror alle i forskjellig grad har behov for å bli forstått. Jeg er introvert, og jeg har et veldig stort ønske om å bli forstått. Kanskje er det nettopp derfor jeg skriver denne bloggen. :)
Såklart, alle tenker, reflekterer og analyserer seg selv, men generelt føler jeg at det er en mer en introvert ting å gjøre. Vi har mye selvbevissthet, noe som også gjerne begrenser oss selv. Kanskje er det derfor vi oppfattes som å ha et lavere energinivå, fordi all den energien ekstroverte bruker utover, bruker vi innover på å tenke, analysere og begrense oss selv.
Alle er forskjellige, både introverte og ekstroverte seg imellom. Så det er vanskelig å sette klare rammer for hvor på skalaen man befinner seg. Noen kan til og med være et sted midt i mellom. Og når det er sagt, vi er mennesker, uhyre kompliserte og vanvittig forskjellige alle sammen, så det å kategorisere oss på noen som helst måte vil egentlig alltid være en umulighet.
Hei igjen, og takk for kommentar tilbake!
Innser at jeg kunne moderert min kommentar litt, men det er morsomt at man har ulike tanker om dette temaet. At man oppfatter mennesker og situasjoner så ulikt. Jeg er veldig enig i mye av det du sier, men har allikevel andre erfaringer enn de du beskriver. Jeg opplever ofte at det er de som heller mot å være ekstroverte som ønsker å ta opp nettopp dette temaet. Og jeg opplever også at det da er «kult» å være ekstrovert, selv om jeg heretter skal proklamere stolt at jeg har egenskaper som heller mot å være introvert. Jeg har jobbet mye sammen med utpregede selgere (bare for å generalisere enda mer), og jeg har nok derfor opplevd en del ekstreme varianter av det å være ekstrovert, i tillegg til at jeg i min nåværende jobb opplever mange som er ekstremt introverte. De aller fleste er allikevel som du sier en god blanding, og sammensatt av så uendelig mye mer enn om man får energi fra å være alene, eller sammmen med andre.
Jeg er helt enig i at man som introvert selvfølgelig har utviklingspotensiale, og at all grublingen som JEG gjør, kan bidra til å sette begrensninger for meg selv. Det er jo verken feil eller galt å være noen av delene, selv om jeg av og til har tenkt at livet ville vært enklere om jeg var litt mer «ekstrovert». Når det er sagt, så har jeg ingen problem med å være introvert, det er jo som du sier hva man gjør det til.
Det er tydelig at du har mye kunnskap om dette temaet, og jeg ble inspirert til å finne ut litt mer om dette selv.
Jeg ble INFP, og kjenner meg veldig godt igjen i alt! Det er nesten litt skummelt…