Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Haruki Murakami

På torsdag og fredag avsluttet vi et prosjekt om narrative strategier, med høytopplesning og tilbakemeldinger i klassen. Mitt bidrag var det lille utkastet fra forrige innlegg. Senere var det en i klassen som skrev til meg. Hun kom på at teksten min minnet henne litt om en novelle av Haruki Murakami som heter On seeing the 100% perfect girl one beautiful April morning.

En utrolig fin, liten mini-novelle som jeg synes alle skal lese. Tenk å finne en annen tekst som egentlig handler om det samme som din egen. Det sier kanskje noe om hvor få historier som egentlig finnes. Men det sier også noe om hvordan en enkel historie kan fortelles på veldig mange forskjellige måter.

Så jeg begynner å tenke på Haruki Murakami, og at jeg leser for lite. Jeg går ofte i bokhandler og titter på bøkene, og jeg er en mester på å lese vaskeseddelen, og gjerne den første setningen i boka, i tillegg til den siste (du vet, det å finne sammenheng mellom dem er litt fascinerende, klarer de to å lage en fortelling i seg selv?).

Men når jeg leser, så begynner jeg ofte å tenke på hva jeg selv skal skrive. Det har ikke noe med interessen å gjøre, det kan være den mest spennende fortelling. Men så er det et ord eller et bilde som har fått tankene mine til å flykte, og plutselig tar jeg meg selv i å skrive min egen tekst med mine egne, mentale bokstaver, som jeg limer oppå de eksisterende i boka.

Men en ting er sikkert: Jeg må øve. Øve på å lese. Og i tillegg: Finne ut nøyaktig hva jeg burde lese.

Lurer på hvordan det er med andre som skriver. Er det slik at mange har en forfatter som de ser opp til, en som de har som en slags mentor, et orakel, som har hjulpet dem med å forme sin egen stemme?

På den ene siden virket dette farlig: Hva om alt vi skriver isåfall bare blir seige oppgulp av hva denne forfatteren, som vi setter så høyt, har fått til? Og hva om den eneste som ikke legger merke til det, er deg selv?

På en annen side kjennes det godt å skulle se opp mot noen. Noen som skriver med litt samme stemme som deg selv. Noen som tydeligvis liker å fortelle de samme historiene som du synes er viktige, men som har gjort det mye lengre enn deg, og antageligvis bedre (enn så lenge, bare vent!). Men ganske enkelt, å se en retning.

Og plutselig har jeg en dobbel cappuccino og to bøker av Haruki Murakami fra biblioteket: Sauejakten og After Dark. La oss bli kjent med hverandre!

Har du lest noe av Haruki Murakami? Har du en forfatter som er din? Fortell.

Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS