Parkveien – utkast 2
torsdag 11. november, 2010 kl. 19:27 av binka

Da hun omsider skimtet ham bakfra gjennom greinene, kjente hun det suge i magen. Der sto han, strak som alltid. Han sto der så tappert, alene, i morgengryet, og hun klarte ikke å ta blikket vekk fra ham.
Hun så for seg ulike scenarioer hvor han ville få øye på henne også, smile, og kanskje — kanskje han ville løfte den hvite hansken sin og vinke til henne da hun gikk forbi, eller, enda bedre, kanskje han ville vinke henne bort til seg, for å fortelle henne noe, noe som han alltid hadde ønsket å si.
Noen ganger — da hun ble ekstra ivrig — kunne hun komme til å se for seg hvordan han åpenbarte seg foran henne helt ut av det blå, gikk ned på ett kne, og at det plutselig lød en fanfare fra Slottet, kongefamilien steg ut på balkongen og begynte å vinke, konfetti ville dale ned fra himmelen sammen med champagneglass i hendene på tilfeldige forbipasserende, som ville begynne å feire og synge, og av greinene ville det sprette ut knopper som ble til blomster, og som dalte ned over dem som glitter, selv om det var høst, snart vinter.
Om han bare ville legge merke til henne. Hun prøvde å smile til ham, men det nøytrale ansiktsuttrykket møtte henne som en gjennomsiktig blokk av is.
Klokka 05:30 åpnet han øynene og tok på seg uniformen. Han knyttet skoene og gikk over dem med skokrem. Kontrollerte at de var blanke. Rettet på de grønne skulderputene og trædte på seg de hvite hanskene.
Hatten var det siste han tok på seg. Han strammet reima under haka. Bøyde hodet gjennom døra og marsjerte mot post 6 ved Parkveien. For et kort øyeblikk streifet den lange dusken over ansiktet hans. Det var da han begynte å tenke på henne igjen.
For hvert pust han tok, kom det frostrøyk. Det var så stille i morgengryet at han kunne høre sine egne hjertebank reflektere gjennom hele byen.
Fra veien bakom trærne lød det distinkte klikk-klakk lyder. De skar gjennom luften som glass. Men så stoppet de brått. Han strammet grepet om geværet og smalnet blikket, panorerte det fra side til side. Glemte å puste, glemte å blunke.
Lydene startet igjen idet hun spaserte forbi. Han betraktet henne i sidesynet. Mønstret henne opp og ned med sin høyre pupill. Den tykke, røde kåpen og det vide skjørtet som struttet ut langs kanten. Det lange, svarte håret som la seg over skuldrene idet hun snudde og gikk videre.
Han trakk pusten dypt, og sukket varmt. Og da den tykke frostrøyken hadde lagt seg, skulle hun være borte helt til neste morgen.
åh, fint!! kiler i magen
Enig med Maria, fint skrevet! Spennende når samme situasjon kan skildres fra forskjellige synsvinkler! :)
Hei! :)
Jeg syntes du lager kjempefine desing, og lurte på om du ville være en engel og lage et til meg?
Jeg skal opprette meg en blogg nå i disse dager som vil handle om mitt liv når jeg flytter til USA for å gå på skole ett år, men jeg har IKKE peiling på ordne desing osv..
Send meg en mail da, om du har lyst?! :D
Tusen takk på forhånd
Fine, fine, FINE teksten! Akkurat sånn er det.
Å, jeg er så glad i tekstene dine, Binka. Enten det er metatekster, selvopplevde hendelser eller skjønnlitterært – du leverer alltid! : )
har du tatt bildet selv (nå virker jeg superoverfladisk som bare kommenterer bildet, men…)? i love it.
Hei. Ja, iPhone Hipstamatic. :)
Så flott, som alltid :)
Åh!! Elsk :)
Flott skrevet, men bare pirke litt:
– Det er lakksko, så eneste som brukes skokrem på er sålen.
– De grønne skulderputene kalles for en «epålett» [1]
– Hakereimen endrer man aldri på, den bare festes under haken. Reimen er ofte teipet fast også
– Dusken er forøvrig bøffelhår (hvis du tenker på den med bowlerhatten)
*pirke pirke* =P
[1] http://no.wikipedia.org/wiki/Epåletter
Hei!
Tusen takk for konstruktiv kommentar, det settes virkelig stor pris på! :)
Jeg fant noen av disse faguttrykkene for delene av uniformen da jeg gjorde research, men var usikker på om jeg skulle bruke dem i teksten eller om jeg skulle gå for den mer dagligdagse beskrivelsen. I dette utkastet er det meningen at jenta skal ha synsvinkelen i den første delen av teksten, mens gardisten skal ha synsvinkelen i den andre. Da blir det kanskje riktig at gardisten omtaler de grønne skulderputene som «epålett». Det er nok heller jenta som ville kalt dem for «grønne skulderputer». Eller? Det høres logisk ut i mine ører i hvert fall. Takk for innspill! :)
Når det gjelder hakereimen er det supert at du sier ifra! Jeg har jo — ganske åpenbart — aldri hatt på meg en slik. :)
At dusken er av bøffelhår har jeg lest om på Wikipedia, uten at det spiller noen stor rolle for teksten slik den er nå. Forresten, med mindre hårene er klippet av hos en bøffel-frisør som ikke skader dyra, burde det ikke vært lov! Men det er jo en helt annen sak …
Igjen, tusen takk for at du oppklarer og kritiserer — det liker jeg kjempegodt! :)
Hilsen Binka
Det er jo helt opp til deg, det er jo du som «kjenner» personene =) Jeg vet ikke hvor «motebevisst» denne jenta er, for epåletter er vel brukt en del på andre klær også. Og ja, det hørtes logisk ut ja. Tro meg, gardistene blir prentet heftig inn med hva det heter =P Sånn fun fact: Disse trådene som henger ned bør strykes, eventuelt dyppe dem (men ikke det hvite) i varmt van og «kaste» vannet av dem i noen sekunder før man henger dem pent i skapet.
Angående bøffelhåret har jeg ingen anelse hvordan det klippes. Håper dog det er litt av samme type som sauer blir klippet elns.
Fortsett med skrivingen, du skriver utrolig godt og jeg gleder meg like mye når RSS-leseren sier at du har kommet med nytt innlegg. Så skal jeg gi konstruktiv kritikk når jeg kan =)
Så fint!
Herregud!
Denne bloggen er genial!!
Du tar utrolig fine bilder, og skal jeg være helt ærlig har jeg aldri sett et så fint design på en blogg før. Utrolig! Har du laget det?
-marie:)
Takk! :D Kjempekjekt! Designet er mitt.
[…] med høytopplesning og tilbakemeldinger i klassen. Mitt bidrag var det lille utkastet fra forrige innlegg. Senere var det en i klassen som skrev til meg, — hun kom på at teksten min minnet henne […]
Åh, absolutt nydelig :)
[…] kom med sitt nydelige Hjartemagasin. Åh, det var fint det. Julegavetips! Og flinke Binka skrev en kjempefin tekst om folk som er betatt av hverandre, og det var kjempekoselig. Hun er så […]
For en nydelig tekst :)