Vi spiser for å leve
tirsdag 12. oktober, 2010 kl. 23:23 av binka
Det begynte med en uke om retorikk. Vi, Westerdals Tekst 1, skulle få fram et budskap gjennom en film. En av gruppene hadde om melk og kuas rettigheter, en annen hadde om kjøttproduksjon og hvordan det påvirker miljøet, oss og kanskje enda mer … dyra. Det skapte heftige debatter bakom klasseromsdøra. Kanskje ikke så rart, for er det en ting vi alle har til felles, så er det at vi spiser. Det er en ganske intim sak egentlig, men likevel ikke til å skubbe under teppet, vi må spise, vi er nødt. Så enkelt som det.
Men i en verden som krymper, og likevel stadig blir mer innviklet og uoversiktelig, hvordan vet vi at det vi smatter i oss er noe vi ville satt tennene våre i selv etter vi hadde visst om hvordan det ble produsert?
Jeg skriver dette mest for å høre din mening. Om kjøtt. Og egentlig alt det andre vi putter i munnen, hvor lite vi vet om hvor det kommer fra, og hvordan det egentlig blir produsert. Hva vet du? Hva tenker du om saken? Spiser du kjøtt? Gjør du ikke? Hvorfor, hvorfor ikke? Er du bevisst på hva du spiser, i hvilken grad? For i en hverdag der tiden spinner rundt som en vindmølle, hvor stor rolle spiller effektivitet og økonomi inn på kostholdet ditt? Hvor høy prioritering er maten din for deg? Er det enkelt eller vanskelig å legge til rette for slik du vil ha det? Om sistnevnte, hva kunne gjort det lettere?
«Vi spiser for å leve, men vi lever ikke for å spise,» sa Sokrates. Var fortsettelsen på den setningen «… kjøtt»? Eller hvordan er det, er vi ment til å spise kjøtt, eller er vi ikke? Er vi jegere eller er vi rett og slett nøttegomlere? Hva mener du? Hva vet du, og hva lurer du på, etter litt … tankemat?
Alle har en mening om hva de putter i munnen. Mangel på mening er også et standpunkt. Vi spiser for å leve. Og jeg ser derfor for meg at dette er et emne mange har sterke meninger om. Særlig du! Ja, du, ja! Så ikke vær sky, slå deg løs i kommentarfeltet, og si meg:
Spiser du kjøtt? Hva vet du om kjøttproduksjon? Har dyr følelser? Er det noe du har et reflektert forhold til? Kunne du tenkt deg å bli vegetarianer? Hva skal til? Er du allerede veggis? Hvordan gikk det til, og hvordan føles det? Er det et personlig eller kollektivt valg? Føler du at du gjør en forskjell? Hva gjør du for å påvirke andre?
Jeg er veggis. Spiser ikke fisk, spiser ikke kjøtt. Holder en rein linje der. Jeg tok det endelige valget en dag jeg var aleine hjemme i sommerferien og satt og så på en film om behandlingen av dyr før slakting (tror det var en PETA-film), men det blei på en måte den lille dråpen som fikk glasset til å renne over. I Norge er det fullt mulig for de fleste å greie seg uten kjøtt hvis man vil, og hvis jeg kan forhindre at dyr lider fordi de skal bli mat på min tallerken, så gjør jeg det. Jeg er klar over at melk og egg også produseres med varierende etiske grunnlag, men jeg kjøper økologisk melk og økologiske egg (ja, jeg er student) og håper at det hvertfall gjør en liten forskjell. Jeg er i mot å drepe dyr hvis det ikke er tvingende nødvendig. I andre deler av verden er situasjonen annerledes enn i Norge, og derfor vil jeg ikke skjære alle mennesker på jorda over en kam og si at alle burde bli veggiser. Men alle vi som lever godt og har uendelig med valgmuligheter har muligheten til å velge til beste for de dyra som ikke har bedt om å stå i trange båser og behandla som om de var objekter uten følelser og egenverdi.
Jeg veit ikke hvor mange ganger jeg har hørt om folk som «ikke greier å spise annet enn pølser, fordi da ser man ikke at det har vært et dyr» eller noe i den duren. Og jeg tenker at de bør søren meg se realiteten i øynene: det du spiser til middag, enten det er en kotelett eller en fiskekake, har en gang vært et levende vesen som fortsatt kunne ha vært i live. Og at du, ved å kjøpe varen, bidrar til å støtte opp under en grusom industri som kun er til for å tilfredsstille menneskers behov uavhengig av ansvaret for dine med-dyr sin velferd (for ja, vi er dyr, vi også). Jeg synes det er utrolig skremmende å tenke på at det finnes folk der ute som tjener penger på å drepe andre levende vesener.
Tror jeg stopper der.
De to siste ukene har jeg faktisk ikke spist kjøtt! Jeg satt og så på Oprah (ja, faktisk) med Alicia Silverstone som prata om å være veganer og slikt, og siden broren min er veggis og siden jeg egentlig kunne tenkt meg det, så prøvde jeg. Skulle egentlig være bare én uke, men så ble det to fordi det egentlig ikke var så vanskelig å slutte med. Men jeg har begynt å spise kjøtt igjen. Akkurat nå bor jeg hjemme, og her er det vanskelig å få til kun vegetarmat. Jeg tror at når jeg flytter ut så vil jeg prøve å spise så lite kjøtt som mulig. For min del vet jeg at jeg ikke kommer til å bli vegetarianer. Det kommer f.eks. av at jeg elsker ribbe på julaften, og alle sånne ting som er tradisjon for meg. Men jeg tenker sånn at; så lenge man kutter ned på kjøtt, spiser det så sjeldent som mulig, så kommer det til å hjelpe i verden. Folk tenker så ofte «Det har ingenting å si hva jeg gjør, jeg er bare én person!», men jeg synes det er en dårlig unnskyldning. I tillegg, hvis man ser på hvor store nordmenn har blitt iløpet av de siste 30-50 årene, så ser man en stor ting som kan være grunnen: Man spiste ikke så mye kjøtt som vi gjør nå før i tiden. Kjøtt hver dag? Nei, det skjedde ikke. Kanskje man skulle prøvd å spise kjøtt kun på søndager i noen uker, for som sagt, alt hjelper :)
Hei! Jeg spiser fisk, men ikke annet kjøtt. Jeg sluttet først å spise rødt kjøtt for fire år siden, men spiste fortsatt kylling en stund. Kuttet ut kylling også for et års tid siden. Inntil videre spiser jeg altså fisk, men tror jeg kommer til å kutte ut det også etterhvert. Jeg spiser egg, er allergisk mot melk.
Årsaken min er ikke nødvendigvis lidelsen til alle disse søte, små dyrene: det er mye vondt der ute, men det var ikke den utløsende grunnen til at jeg endret på kostholdet mitt. Jeg føler heller at kjøtt – spesielt rødt – ikke er bra for kropp og fordøyelsen – og hjernen! Jeg leste meg nemlig ihjel på bøker som gradvis hjernevasket meg :D – og en dag orket jeg ikke tanken på kjøtt. I TILLEGG lever vi i norge i 2010 og det finnes uendelig alternativer til kjøtt. Vi TRENGER ikke kjøtt for å leve. Vi kan få i oss alt det vi trenger gjennom andre matvarer. Du har quorn og tofu og urteburgere og what not, dersom du trenger noe som minner om kjøtt :) du har tilgang på all verdens grønnsaker og tusenvis av spennende smaker, og mat som både metter bedre og er sunnere for kroppen din enn kjøtt. Det produseres unødvendig mye kjøtt og nordmenns spisevaner er stort sett bare uvaner. Folk tenker ikke over hva det egentlig er de putter i seg.
Jeg er veldig bevisst også på andre områder, etter at jeg gikk ned 35 kilo i vekt i 2008 og måtte endre kostholdet mitt ganske drastisk… :) Selv om jeg fortsatt er fryktelig glad i søtsaker, prøver jeg å tenke på mat som energi for kroppen, jeg tenker på hva kroppen trenger og på hva den ikke trenger. Jeg måtte lære kroppen min å kjenne og brukte tid på å finne ut hvordan den trives best :)
God samvittighet smaker mye bedre enn et gigantisk luksusmåltid med kjøtt og fete sauser og dritt. Det har vært viktig for meg å huske på at mat ikke er kos og at mat ikke nødvendigvis skal smake orgasmisk hver gang; det skal mette og gi meg energi.
Spiser jeg kjøtt? Ja. Jeg vil egentlig ikke. Hadde jeg hatt tid og energi nok, hadde jeg sluttet. Jeg vet lite om kjøttproduksjon og det er et bevisst valg. Jeg vet (tror) at hvis jeg hadde visst mer, ville jeg kuttet ut kjøtt på sekundet. En gang i livet. Når jeg har tid, energi og ikke minst penger nok, vil jeg kutte ut kjøtt. Når jeg er fattig, arbeidsledig og bor i en liten by er det vanskelig å finne erstatninger for kjøtt.
Har dyr følelser? Ja! Det tror jeg virkelig. Jeg synes ikke vi mennesker har rett til å behandle dyr slik vi gjør. Når jeg skriver dette får jeg mer og mer lyst til å kutte ut alt kjøtt. Men jeg kan ikke be svigers (som jeg bor hos) lage en egen middag til meg, og jeg har ikke råd til å lage egen middag hver dag.
Eg er ein kjøttprodusent. Dyra har det bra i fjoset, og når den tid kjem er ei avliving human. Me lever trass alt i Noreg. Det er stor invisteringslyst i det norske landbruket, så her har dyra god moglegheit til å ha det bra.
Norsk/Noreg er nemnt to gonger allereie. Det er viktig å handla norsk mat for å spara miljøet og for å støtta det norske landbruket, slik at dyra berre kan få det betre. (Utanlandsk kjøtt er billigare, så ein plass må dei spara inn penger under produksjonen…, vil eg tru. I forhald til u-hjelp er Noreg plikta til å importera kjøtt, men det er då krav til kvaliteten.)
Økologisk har som ordet seier mest med økologi å gjera(med mindre det innebærer mykje transport som det stort sett gjere både som norskprodusert og import) og minst med velferda til dyra å gjera. Økologisk produksjon er etter mi meining eit reiskap for å få til ei heilheitleg, sunn næring som sjølvsagt er ønskeleg. Økologisk produksjon kan læra landbruket som ei heilheit å driva jorda betre utan unødvendige hjelpemidler. Det norske konvensjonelle landbruket er utruleg nærme økologisk i forhald til industrien i utlandet. Er det betre å velga norsk konvensjonell mat enn økologisk mat som er produsert langt borte i utlandet? Me har få dyr, slik at me kan ta hand om individa. Me nyttar også til dømes berre nokon få prosent av den kunstgjødselmengda som blir bruka lenger nedover i europa.
Det må også nemnast at me, som er blant dei rikaste i verda, eter ein alt for stor andel mat i forhald til dei fattiga i verda. Det er ikkje mangel på mat på kloda, men det er noko veldig galt med fordelinga av ressursane. Begjæret er større enn behovet.
Kort sagt: Ha mindre andel med kjøtt på tallerkenen fordi me ikkje treng så mykje, men velg norskprodusert kjøtt, gjerne lokalt, slik at norske bønder får penger til å satsa vidare på ein god produksjon med friske og fornøyde dyr.
Hei og takk for svaret ditt! Interessant å høre at du er kjøttprodusent. Det gjør meg veldig nysgjerrig på mange ting: F.eks, svaret ditt er slik vi er vant til å høre Gilde reklamere for sitt nasjonalromantiske image, derfor er det desto mer aktuelt å stille spørmål ved norsk landbruk. Hva betyr det egentlig at «dyra har det bra i fjoset»? Bra etter forholdene, eller opptil så bra som en ku kan ha det? Hvor går grensen? Kan en ku føle lykke? Er Litago-kua representabel for norske kuer?
Vi har ulike syn på måten vi behandler dyr. Jeg føler at mennesker som er vant til gårdsdrift og kjøttproduksjon har et annet syn på dyra. De er mat fra første stund, produsentene vet hva som skal skje med dem og prøver derfor å ikke knytte nære bånd. Noen ser på et kutt i strupen og blod som renner som en naturlig del av kretsløpet. Andre synes det er horribelt og udiskutabelt. Hva tenker du?
Når du beskriver avlivningen som human, hva legger du i dette? Er ikke avlivning for så å spise liket per definisjon inhumant?
Så lurer jeg på: Produserer dere også melk? Hvordan er det for kuene å gå konstant gravide? Kjenner de smerter når de blir melket? Og en ting til — er melk egentlig så sunt som man skal ha det til?
Igjen takk, og håper du vil ta deg tid til å svare. :)
Jeg kommer aldri til å kutte kjøtt totalt ut av kostholdet mitt, men nå som jeg er student spiser jeg det rett og slett lite. Kanskje 1-2 ganger i uka (inkludert pålegg, går mest i smøreost og makrell i tomat). Men jeg vil ha muligheten til å kunne lage meg en middag med kjøtt, derfor er det ikke akutelt å krysse det ut. Men jeg er veldig for at folk blir mer bevisste på hvor miljøfiendtlig det er å spise masse kjøtt og benytter seg av «kjøttfrimandag»-konseptet.
Jeg spiser kjøtt, og det er godt. Det viktigste for meg er å ha et variert kosthold, og prøver å være oppmerksom på hva jeg putter i munnen.
Utrolig fint bilde:)
Jeg spiser ikke kjøtt, og det er et svært bevisst valg. Jeg mener at dyr har samme evne til å kjenne smerte, stress og frykt som mennesker – og ikke minst: at de har et like sterkt ønske om å leve som det du og jeg har. Så for meg blir det å drepe et dyr for å spise det feil, uansett hvordan dyra har hatt det før de blir avlivet, og hvordan de blir avlivet. Jeg lurer som Binka på hvordan man dreper noen på en human måte? Drap er i seg selv inhumant.
Samtidig som jeg har disse synspunktene, innser jeg at alle ikke tenker på samme måte – og at mennesker kommer til å fortsette å spise kjøtt. Derfor synes jeg det er viktig å jobbe for at dyra skal ha det best mulig innenfor den produksjonen som faktisk finner sted – og kommer til å finne sted. Og per i dag er det mye å ta tak i, og mange ting som kan forbedres.
Det kan være vanskelig å snakke om kjøtt. Mange vil ikke prate om det, eller vite mer om det. Dessverre tror jeg det er slik at de som ikke spiser kjøtt, er de som vet mest om hvordan det produseres. Jeg synes det er ganske feigt å ikke ville sette seg inn i hvordan dyra man har på tallerkenen har hatt det.
Fint at du tar opp dette, Binka!
Amen. Drap er inhumant i seg selv, og bør og skal unngås hvis ikke det er tvingende nødvendig (les: hvis du er en fattig bonde i Bangladesh som ikke har andre muligheter osv.). Et fett om dyra har det flott og får gå fritt hele dagen – de har også rett til å leve og til å dø naturlig!
Hei
Har ikke spist verken rødt eller hvitt kjøtt på 6 år (altså siden jeg var 13), men har spist fisk av og på siden den tid. Nå har jeg gått uten fisk i to år, men for tre uker siden startet jeg å spise fisk igjen, rett og slett fordi jeg er blitt fattig student og har det vanvittig travelt for tiden. Det er dermed lettere for meg å spise fisk for proteinene og næringsmidlene sin skyld, enn å stresse med å lage sunn mat som er helt vegetarisk.
Jeg har akseptert en slik endring, som i bunn og grunn handler om nedprioritering av dyrs velferd og… latskap, fordi jeg mener at ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Jeg har aldri forsøkt å få andre til å bli veggis, men blir vanvittig glad for hvert eneste menneske som kutter ut kjøtt, om så bare én dag i uka. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe!
Hvorfor spør du om dette, Binka? Vurderer du å bli veggis?
Nå som jeg spiser fisk kan jeg per EU sine definisjoner ikke kalle meg vegetarianer, men pescetarianer. Hvilket også Tracy Chapman og Steve Jobs er. Join det gode selskap ;)
Hei og takk for svar! :)
Jeg spør om dette fordi vi har et prosjekt på skolen denne uka hvor oppgaven er å gjøre research og høre hva folk tenker/mener/føler rundt dette temaet. Så jeg leser hvert svar med stort engasjement! :)
Jeg har allerede blitt veggis av å undersøke disse tingene, eller pescetarianer som du sier (takk for at du lærte meg et nytt ord!). Tenker å skrive om mine egne tanker rundt dette i neste innlegg, men foreløpig fokuserer jeg på å sanke inn andres holdninger til saken.
Eg eg kjøt, fordi det smakar godt og fordi eg veit at i Noreg har dyra det fint heilt til slaktedagen. Land som USA er det verre med, og når eg budde der åt eg ikkje anna enn kylling, og då økologisk kylling.
Kjøt er ein naturleg del av nordmenn sitt liv. Eg seier ikkje at å vere vegetarianer eller veganer er feil, men å ikkje ete kjøt på grunn av «den fæle behandlinga» dyra får tykkjer er vart feil, som sagt her i Noreg har dyra det forholdsvis fint. Framleis et eg mest kylling, men det er meir fordi det er sunnast. I Noreg vart ikkje kyr tvangsfora med mais og anna grums, dei får vere ute og ete gras. Kjøper eg kjøt, så handlar eg på den lokale slaktaren, for då veit eg at det kjem frå nærområdet, og at det er slakta på rett måte.
Hva legger du i at dyra har det fint? Og hvordan veit du at alle dyr som blir avla fram for kjøttproduksjon i Norge har det fint?
Jeg tror det er en veldig usunn illusjon mange nordmenn lever under, at alle dyr i Norge har det så bra. Det tror jeg ikke på et sekund. Se denne artikkelen: http://www.dyrsrettigheter.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=1008
Økologisk er ingen garanti for dyrevelferd, som det blei sagt over her.
Jeg henger meg på denne. Den illusjonen mange nordmenn har av «kjøttproduksjonen» eier ikke røtter. Det er iallfall min erfaring. De som bruker dette til å rettferdiggjøre sine egne handlinger (eller mangel på sådan) lukker øynene, holder for ørene og scroller forbi hver eneste nyhet som muligens kan knuse denne trygge illusjonen. Og så svelger de tvilen sammen med lammelårene, kyllingvingene, grisesvoren og okserullen.
Det var en dag jeg gikk på butikken etter å ha blitt mer bevisst matkulturen vår (også min på dette tidspunktet), etter å ha sett film og bilder av «matdyrenes» liv fra fødsel til slaktebenk, etter å ha forsøkt å sette meg inn i dyrenes situasjon for til slutt å føle skrekken, ensomheten, smerten … Den dagen gråt jeg på butikken. I frysedisker lå hele kyllinger uten hode, helt ferske, rett fra gården. De var mest sannsynlig i live på tirsdag, mens jeg satt på forelesning. Der lå hele hoder og lår. Og jeg begynte å tenke på hvordan jeg har vært i stand til å opprettholde denne trygge illusjonen, eller heller, denne trygge uvissheten, når vi til og med bruker de samme ordene for maten vi spiser og dyrene vi leser om i barnebøkene – dyrene som ofte levde sine liv i frihet i naturen. «Kylling» var lørdagsmiddag da jeg vokste opp, men samtidig var kyllinger små, gule, nydelige skapninger som bodde på Dullerud Gård. Hadde jeg tenkt på disse kyllingene mens jeg spiste den stekte kroppen, tror jeg neppe at jeg hadde sett frem til disse lørdagene. Jeg visste rett og slett ikke at de «stilkene» jeg rev og slet i og tygde på var føttene og ribbeina til KYLLINGER, selv om vi OMTALTE MIDDAGEN SOM «kylling og ris» …
Så utrolig bra at du har tatt et bevisst valg, Binka! Det er så viktig, og så riktig.
Jeg tror det krever vilje, ærlighet og litt trening for å ta andres perspektiv. For å ta andre dyrs perspektiv kreves kanskje litt ekstra empati. Men alle kan klare det. Det handler bare om å være ærlig med seg selv og tørre å føle.
Bottom line: Vi trenger virkelig ikke å spise kjøtt, selv om kjøttprodusentene forsøker å lure oss til å tro at vi gjør nettopp dét. Sunne veganere/vegetarianere er levende eksempler på dette. Å bruke slappe, usunne mennesker som eksempler på det motsatte beviser ingenting annet enn at man blir usunn av å spise usunt (og sikkert mange andre faktorer), kjøtt eller ikke.
Jeg kommer fra gård og jeg spiser kjøtt. Hos oss får alle dyra navn og de som jobber i fjøset er godt kjent med personligheten til hver ku. «Dagros er så sta, mens Lisa er så snill». Påstanden om at dyrene bir avlivet humant, tror jeg kommer fra at de blir drept raskt og smertefritt. PETAs filmer kan kanskje gjenspeile hvordan dyra har det i USA, men det er store forskjeller mellom USA og Norge. I Norge er det ikke lov med steroider, og dyra får også være ute på sommeren. Man har ikke en like industriell framgangsmåte her som der.
Selv har jeg lyst til å spise mindre kjøtt, men mest fordi at jeg tror kroppen vil føle seg bedre. Jeg tror også det er her dyrevernerne feiler. Utsagn som «Dessverre tror jeg det er slik at de som ikke spiser kjøtt, er de som vet mest om hvordan det produseres» fremstår som utrolig nedlatende, og jeg blir bare oppgitt når jeg hører sånt. Og PETAs reklamekampanjer som skjemmer ut overvektige og som bruker vakre, tynne og nakne kvinnekropper som ideal, er også kvalmende. Det å få folk til å føle seg skyldige og stygge synes jeg er unødvendig, og arrogansen til talsmennene overskygger budskapet.
Jeg tviler ikke på at mange dyrevernere vil at dyr skal ha det bedre, men det er måten man gjør det på som jeg stusser litt over. Jeg får inntrykk av at mange får det til å handle om seg selv, og hvor mindre snille og smarte andre er som ikke gjør som de selv. Jeg vil tro det er enklere å få folk til å kutte ut kjøtt, hvis man fokuserer kun på det positive, hvilke virkninger det har på individet fysisk. For hvis folk flest ikke bryr seg om at dyr blir til mat, kommer det på det samme hvor mye «fakta» man har om dyrehold, de vil fremdeles spise det. Man må faktisk gjøre ting som vil føre til forandringer i dyrenes livsvilkår, ikke bare ens egen selvfølelse.
Og hva er egentlig fasiten på hvordan mennesker skal forholde seg til dyr? Skal vi behandle dem som vi behandler andre mennesker, eller hvordan dyr behandler hverandre? Hvem vet best? Er det de som bor i byene og har som eneste kontakt med dyr en tam chihuahua og kanskje en hamster? Eller de som bor nært naturen, og har et forhold til hvordan ville dyr oppfører seg?
Du sier at dyrevernere bør fokusere mer på «det positive». Saken er bare at jeg ikke ble vegetarianer ut fra et helsemessig perspektiv over hodet – det viktige for meg er etikken og dyrevelferden i det. Om jeg blir slankere/føler meg bedre er ganske uinteressant. Da kunne jeg jo slutta å spise godteri eller noe sånt.. Og hvorfor tror du folk ikke bryr seg om at dyr blir til mat? Vi blir jo oppdratt til å synes det er greit! Det er kulturen vår som synes det er greit, og selvfølgelig synes folk det da. Akkurat som vi synes det er feil med polygami, fordi vi blir oppdratt til å synes at folk kun skal gifte seg en gang (kun et eksempel). Men det er mulig å endre mening.
Jeg spiser kjøtt ja. Har mange ganger vurdert å bli veggis, men det går nok ikke for meg. Jeg er for glad i kjøtt. Jeg er på den andre siden veldig for dyrevern, og at slakting skal gjøres kjapt og smertefritt. Jeg synes ikke det er noe galt i at vi mennesker spiser kjøtt. Det er for meg helt naturlig, akkurat som mange andre dyr spiser hverandre. Men jeg mener det er feil å jakte eller fiske bare for «kos». Skal man først drepe et dyr må det være for å spise det.
Kjøtt er viktig for kroppen, selvom jeg vet det er erstatninger for næringen kjøttet gir. Og jeg kunne nok aldri gitt opp kjøttet, om det ikke var livsnødvendig da. Men jeg liker ikke så mye kjøtt. Indrefilet, kylling og slikt er det det går i. Pølser blir jeg kvalm av.
Jeg var akkurat som deg en gang.. Men en dag greide jeg å prioritere: dyrevelferd fremfor smaken av kjøtt. Det at det ikke går an å garantere for dyrevelferden, og det at man støtter en industri som objektiviserer levende vesner, veide tyngst. Etterhvert har jeg også kommet til den konklusjonen at jeg synes det er feil å drepe dyr, selv om det er gjorde «fort og smertefritt», fordi deres liv er like mye verdt som mitt/noen andres i mine øyne.
jeg er ganske sikker på at jeg vet en del om kjøttproduksjon. jeg har aldri kalt meg selv vegetarianer, men det kan godt gå to uker mellom hver gang jeg spiser kjøtt, og jeg spiser mest fisk og kylling. ja, kylling er forferdelig, men likevel har jeg det verre med å spise svin, fordi svin tross alt er litt klokere enn kyllinger..selv om alt for stor del av oppdrettskyllingene har bortetsede føtter og et veldig dårlig liv.
i danmark er det veldig lett å velge om man vil ha buregg, egg fra høns som går på gulv, egg fra frittgående høns eller økologiske egg, og jeg skulle ønske det hadde vært flere «trinn» for kyllingkjøtt også. nå er 0,4% av kyllingkjøttet i danmark økologisk, og resten konvensjonelt. det er vanskelig for en student å velge økologisk når en økokylling koster 150 kroner i stedet for 30 kroner også, selv om jo det hadde vært ideelt.
jeg er bevisst om hva jeg spiser, men jeg er dårlig til å gjøre noe med det.
jeg tror ikke man kan si at dyrene i usa har det mye verre enn dem i norge eller danmark. på alt for mange områder er det ikke human kjøttproduksjon i verken norge eller danmark, og særlig ikke kylling.
Du tror ikke man kan si at dyrene i USA har det mye verre enn i Norge og Danmark?! Så du tror ikke kyrne har det bedre av å være ute om sommeren i forhold til å være innestengt året rundt? Og du tror ikke kyllingene i Europa har det bedre enn de i USA som proppes fulle av steroider for at de skal bli så unaturlig store og feite, at de dør av hjerteinfarkt? Og hvis du synes kyllingproduksjon er så forferdelig, hvorfor kjøper du kylling da? Hvis man hater danseband, kjøper man ikke Best of Ole Ivars. Har du prøvd Quorn?
jeg så ikke at det ikke var forskjell på usa og norge/dk. den er bare fortsatt ikke i orden alt for mange steder, og særlig kyllingproduksjonen. jeg hater ikke kylling, jeg synes bare ikke produksjonen av det er i orden. jeg spiser kylling av egosentriske årsaker, samt økonomi. såklart jeg hørt om quorn, men som studerende og aleneboer i storby med ekstreme leiepriser sier det seg selv at det er uaktuelt med kilopris tre ganger så høy som kylling. dessuten liker jeg kylling, det kommer jeg jo ikke bort fra. og selv om kylling er det kjøttet jeg spiser mest av, spiser jeg nok mindre kylling enn de fleste andre – det er bare kyllingen jeg har holdt fast i.
Jeg har et litt annerledes syn på denne saken. Jeg spiser rødt kjøtt, fordi det virker for meg som om det er mer kontroll med hvordan dyrene som gir rødt kjøtt har det og hvordan disse dyrene blir slaktet enn det for eksempel er med fjærkre. Jeg kjøper aldri kylling, kalkun eller andre produkter som involverer fjærkre. Om jeg får det servert i en middag takker jeg pent og spiser, men jeg velger aldri å spise dette selv. Det virker som kontrollen med fjærkre ikke er like grundig som kontrollen med rødt kjøtt. Jeg forstår at ikke dyreholdet med noe som helst type kjøtt er perfekt, men det virker som om det er mye mer grums med fjærkre-industrien enn det er med rødt kjøtt. Kuene går ute og beiter i Norge, mens kyllingene er presset inn på et lite A4-ark.
Når det er sagt – spiser jeg ikke kjøtt særlig ofte, og jeg skulle ønske at veggisene og veganerene kunne bruke en litt annen overtalelsesteknikk enn totalavhold. Å overbevise mennesker om at totalavhold er den eneste etiske og sunne løsningen gjør at folk lukker ørene og ikke vil gjøre noenting som helst med kostholdet sitt. Jeg tror mange mennesker er villig til å spise mindre kjøtt dersom de får forklart fordelene med dette.
For cirka et år siden så jeg denne filmen: http://vimeo.com/7739560
Den er laget av svenske dyrevernere som avdekket groteske forhold på 94% av Sveriges grisefarmer. Jeg vil advare sarte sjeler mot å se denne filmen. Jeg blir kvalm bare jeg tenker på den, og det var tungt å spise grisekjøtt i lang tid etterpå. Det verste av alt er at det ikke er bedre i Norge.
Men jeg er ikke vegetarianer, og jeg kan aldri bli det. Jeg har vokst opp på gård, i en bygd der veldig mange hadde gårder med både griser, kyr, sauer og geiter. Og jeg kjenner meg slettes ikke igjen i de umenneskelige karakteristikkene mange vegetarianere har av norsk landbruk. Mine foreldre elsket dyrene sine. De stelte med dem, gav dem navn og moren min gråt hver gang slaktebilen kom. Hun kjøpte ikke kjøtt på butikken i tiden etter slaktingen, fordi hun fryktet at hennes egne dyr som hun hadde tatt vare på, skulle havne på hennes eget kjøkkenbord. Vi hadde høner, og de eggene var noe av det beste man kunne få tak i. Og smaken av helt fersk råmelk, sprutet ned i glasset mitt direkte fra juret, varm og smakfull, den kommer jeg aldri til å glemme. Og ved siden av en stratos… herregud, når får jeg vann i munnen.
Faren min er også fisker, og jeg har selv vært med ham ut på havet. Jeg har selv dratt torsker like store som meg selv opp i båten, kuttet strupene deres og sett blodet renne, for så å frakte dem hjem, koke dem og spise dem, få timer etter at de var sprell levende nede i havet. Og jeg elsker mat og jeg vil aldri kunne bli vegetarianer, for jeg har slått meg til ro med at vi er kjøttetere og det er meningen at vi skal høste av verdens matlager.
Jeg skjønner godt hvorfor industrien har blitt slik den har blitt. Etterspørselen etter mat i den vestlige verden er ekstrem, og vi kaster mer enn vi spiser. Dessuten er vi alt for mange mennesker, og vi blir ikke færre. Før i tiden hadde majoriteten av befolkningen sin egen gård der de holdt seg selvforsynt med det meste. Men i dag er det bare en liten brøkdel av befolkningen som driver med gårdsbruk, og disse få nordmennene skal mette behovet til alle oss andre. Da er det lett for at dyrenes velferd ikke kommer i første rekke.
Hva skjer hvis vi alle slutter å spise kjøtt, da? Bestandene vil bli alt for store. Og kyrene, skal vi slippe dem ut i naturen? Vi så hvordan det gikk med Keiko. Som Marianne sier litt lengre opp, så har dyrene det best i fjøset. Det er en grunn til at de står og venter på bøndene sine for å få komme inn etter en lang dag på sommerbeitet.
Jeg tror det er mulig å forandre ting uten å slutte å spise kjøtt. Vi må spre kunnskap og kreve endringer. Landbruk diskuteres ikke lenger i offentligheten. Det er på tide å bringe saken opp for diskusjon igjen.
Og til den som kjøper økologiske egg, så tror jeg ikke høna som la de eggene hadde det så mye bedre. Kjøp heller egg fra frittgående høner. Da betaler du litt ekstra for at den skal ha så så mange kvadratmeter med halm å gå på. Det er de brune pakkene. Det gjør jeg.
Dette synes jeg var en GOD kommentar, Stian!
Kjøttkonsumet i verden i dag er enormt. Dette kan står i sammenheng med dagens gjennomgående misbruk av jordkloden og dens ressurser. Vi er en del av et samfunn som rett og slett sløser med ressursene rundt oss. At dette er av umoralsk karakter, får det ikke gjenstå noen tvil om…
En vei ut av menneskets ødeleggende levesett er tydeligvis ikke enkel, og man kan også spørre seg hva det vil hjelpe å personlig endre negative vaner – ettersom vi tross alt lever i verden som gjennomgående drives galt. Personlig koker det hele ned til min egen samvitighet. Jeg ønsker ikke å sløse med ressurser, jeg ønsker ikke å ødelegge.
Som deltaker av dagens samfunn opplever jeg det, som sagt, vanskelig å leve ut disse ønskene. I noen hverdagssituasjoner møter jeg allikevel min egen samvittighet: Trenger jeg virkelig å spise kjøtt hver dag? Trenger jeg plastposer og kjøpevann og engangskaffekopper? Er det noen sak å sortere søppel? Og er det virkelig nødvendig å fylle opp handlevogna på IKEA når alle disse gjenstandene allerede eksisterer i mengdesvis der ute i verden?
Jeg må innrømme at jeg finner det vanskelig å leve på et vis som gir meg god samvittighet. For øyeblikket faller det ned på, dette er på ingen måte bra nok, en slags middelvei; jeg forsøker å forbruke med måte.(..)
Mulig du alt har fått det med deg, men i sommer gikk det nettopp en kjøttdebatt i Morgenbladet. Her er en slags samleside: http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100813/ODEBATT/708139949/0/DEBATT
Mener å huske det også var et program på p2 som omhandlet kjøtt, uten at jeg i farten kommer på hvem program det var.
Se også: http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2010/sep/06/meat-production-veganism-deforestation
Personlig er jeg kjøtteter, og spiser ca like mye rød kjøtt, hvit kjøtt og fisk i uken. Men jeg har også et par vegitardager i uken. Dette gjør jeg mest for helsen min og miljøet generelt, ikke dyrene i seg selv, selv om jeg er mot mishandling av disse. Tilslutt en liten betraktning debatten rundt kjøttkonsum/vegetarisme: Det virker på meg som om det eneste etisk rette standpunkt i denne debatten er å være eller ha lyst til å bli vegetarianer. Om man spiser kjøtt eller ei har ingenting å si, så lenge de som gjør det unnskylder seg for å gjøre det.
Masse meninger her, tydeligvis!
Jeg spiser kjøtt. Med god samvittighet! Jeg elsker dyr, og tror at alt fra sauer til kuer har personlighet, det kan man jo merke når man er i nærheten av dem!
Men vet dere hva? Dyr som kuer, sauer osv er nyttedyr. De er til for at menneskene skal kunne spise kjøtt! Null tvil om det fra min side, men det er sikkert mange uenige mennesker der ute.
Hvis jeg spiser veggismat så er det kun fordi jeg dynes det er godt, eller fordi det ikke er sunt med for mye kjøtt. Og det er det eneste igrunn.
Jeg sier det igjen. Jeg er utrolig glad i dyr. Men enkelte dyr er til for å brukes!
«Dyr som kuer, sauer osv (..) er til for at menneskene skal kunne spise kjøtt»
Hvorfor mener du det? Hva er forskjellen på et nyttedyr og et ikke-nyttedyr?
Glemte å si det da. Jeg er selvfølgelig IKKE for slakting av dyr på grusomme måter. Dersom de slaktes på en human, okei måte. Men så skal jeg innrømme at jeg ikke har mye peiling på hvordan kjøttet jeg spiser, har blitt tilberedet i slakteriet heller.
Og det med at slakting av dyr regnes som drap – i følge noen her.. Jah. Jeg har egnetlig ikke ord. Goodness sake, det er DYR! Ja, dyr er koselige osv. Men det er fortsatt dyr!
Dette må jeg si meg helt enig i!
Hva mener du med dét? Akkurat hva er det som gjør det OK å drepe «DYR»?
Er det intelligensen? Vil det si at, ifølge din moral, er det mindre «galt» å drepe mennesker med lavere intelligensnivå? Ikke skyt meg nå, det er et naturlig spørsmål, om man bare klarer å se situasjonen fra utsiden av sitt egen verdi- og rangeringsunivers.
Er det følelsene? Tankene. Ifølge mange er det tankene våre som skiller menneskene fra alle andre dyr. Når du hører om et menneske som blir drept, er det tankene mennesket har i tillegg til følelsen av frykt og smerte som gjør at du synes det er trist/ille? Jeg for min del synes det er ufattelig trist at noen blir drept, samme hva slags art, hvilke tanker som blir tenkt og hvor «naturlig» og «selvsagt» det føles for mennesket at disse livene blir tatt. Men jeg synes på mange måter det blir vondere jo mindre bevisste disse dyrene er – barn, for eksempel. De er ikke bevisste situasjonen på samme måte som et voksent menneske, og de vet ikke at de ikke har blitt latt i stikken av familien sin/av samfunnet, de vet ikke at de ikke har skylden for hva som skjer.
Er det noe helt annet? Isåfall hva?
Husk at dyrenes skjebne og følelsene de har ikke forandrer seg et fnugg selv om vi diskuterer, båssetter, legitimerer osv. Det kan kanskje hjelpe på vår samvittighet at utallige dyr lider samme skjebne i hele verden – for smerten og urettferdigheten blir på en måte fordelt på alle sammen, sant? – men det hjelper ikke for dyret som må oppleve alt sammen/mister muligheten til å oppleve alt sammen. De er unike, alle sammen (tror jeg), de har følelser, de har kanskje tanker også (om det er mulig uten språk), og de har iallfall én ting til felles: De kjemper for livet sitt om de får muligheten!
Hadde eg budd i Usa hadde eg vore veggis,for der er kjøttindustrien heilt forferdeleg! Her heime prøver eg å ete minst mogleg kjøtt. Eg må ærleg seie at eg ikkje har nokre såre følelsar ovanfor dyra. Held meg mest unna pga miljøet og humanitære grunnar. Men om eg skal ete kjøtt blir det fisk,kylling og ein sjeldan gong svin. Det er dei mest sunne kjøtttypane for kroppen, og dei dyra som «produserer» kjøttet sitt mest miljøvenleg:) (Dvs. Brukar mindre resursar på meir kjøt.)
Om ein skal legge om matvanane sine frå eit kjøtt-kosthald til eit vegetar-kosthald er det viktig å setje seg inn i kva næringsstoffer kroppen treng. Når eg la om til å ete mindre kjøtt, fekk eg jernmangel, eller… eg hadde alltid hatt lågt j.nivå, så når eg kutta ut kjøtt måtte eg bli veldig bevisst på det! men om ein les litt og spør på helsekostbutikkar om råd kan ein finne ut at alt kroppen treng finnst i plantelivet.det er fint!
Hei!
Ser det er kome mange kommentara, det er mange gode poeng her også.
Eg er vegetarianer, eller strengt tatt er eg vel pescatianer skal vi vere definisjonsriktige. Men eg et omtrent aldri fisk lenger. Sidan eg tvert slutta å ete raudt kjøt og kylling for fem månader sidan, så har eg vel kanskje ete fisk noko slikt so tre-fire gongar. Eg tykkjer fisk er heilt greit å ete dersom det ikkje er frå oppdrett og liknande.
Det er mange grunnar til at folk vel å bli vegetarianera. Det er mange som gjer det for dyrevelferden, og det ser eg er ein oppildna diskusjon her. Eg trur ikkje på at dyra i Norge har det heilt fantastisk, men det er nok betre enn i USA. Likevel, så kan ein aldri halde kontroll med all kjøtproduksjonen i Noreg, og snusk skjer heilt sikkert, ein har aldri garanti.
Eg har valt å ikkje ete kjøt av fleire samansatte grunnar, dyreveld er viktig, og helse er ein ting. Raudt kjøt er både hardt for magen for mange, tenk på kor mange barn som har blitt sjuke av e.coli bakterie, i tillegg til at mengden antibiotika i kjøtet som kjem frå medisiering av kyra, gjer mange resistente mot antibiotika.
Dess meir eg set meg inn i det, dess fleire grunnar finn eg. Ein av dei største grunnane til at eg framleis er pescatianer er fordi eg er umåtelig glad i miljøet, og kjøtproduksjon er uhorvelig miljøkrevjande. Kva forar dei kyra med til dømes? Jo, i dokumentaren ‘Smaken av hund’ som er å finne på youtube, så kjem det fram at i 2005 så importerte Noreg 400 000 tonn soyabønner der 90% gjekk til dyrefor. Størsteandelen av desse søyabønnene var importert frå regnskogområder i Brasil! Eg trur at Noreg gjekk vekk frå å importere derifrå etter dokumentaren, kor dei isåfall importerar i frå i dag veit eg ikkje, men uansett så er det jo ressurskrevjande, å impoertere så hinsides mykje. Soya er arealkrevjande også. Den mengda som skal til for å fore eit dyr for å produsere eit stykke kjøt, ville heller kunne ha metta 10 ganga fleire dersom det heller hadde blitt brukt som menneskeføde og ikkje dyrefor! Noko å tenke over!
Dokumentaren anbefalast forresten..
Jeg er oppvokst som ett Jehovas Vitne (trakk meg april 2010), og la merke til at i Bibelen er det ikke nevnt kjøttspising i det hele tatt, -helt fram til etter Vannflommen. Da Noah og hans familie endelig satte Arken på grunn, fikk de beskjed av Gud å begynne å slakte dyr og spise de. Det må ha vært veldig veldig rart. Tenk å spise kjøtt for første gang. Dyr som de har delt plass med og foret opp over så lang tid. Dette skapte litt debatt blant JV´s, for hvordan ville det da bli i «paradis»? Skal man spise kjøtt der?
Jeg for min del, gidder ikke å bekymre meg for dét. Jeg lever her og nå og tror det jeg tror.
Men jeg må innrømme at etter å ha jobbet noen netter på Prior, og etter å ha blitt fortalt hvordan kyllingen blir foret opp med både det ene og det andre for å få SPRENG vekst, har jeg nesten ikke hatt lyst på kylling, -enda jeg elsker det. Når jeg handler kyllingkjøtt i sverige, klarer jeg for en liten stund å presse meg selv til å «tro» at kyllingen der vokser opp annerledes, og jeg danner meg ett flott bilde med frittgående og lykkelige fjærkre, -men jeg VET det ikke er sånn. Saken er den, -vil jeg egentlig vite hvordan de hadde det mens de levde? Jeg må spise for å leve. Men jeg lever helt klart IKKE for å spise. Jeg er ingen fråtser.
Mannen min driver med kaninopptrett, noe jeg hadde STORE problemer med å godta i begynnelsen. Men etterhvert tenkte jeg som så at hva er best; å kjøpe kjøtt der man sansynligvis kan trekke slutnineng om at dyra har blitt «serieprodusert» og stappet full av kraftfor kun for å vokse snarest, eller å ha en masse kaniner som du selv kan stelle med, gi kjærlighet og omsorg og kose med, for så å spise de (takler ennå ikke den tanken!!) vel vitende om at de hadde det så bra som kaniner kan ha det..
Jeg vet ikke. Dyr HAR følelser. Kaninene VET forskjellen på når en kanin blir båret ut for å bli luftet, eller når de blir båret ut for å bli slaktet. De lukter sansynligvis lukten av den forrige som ble slaktet, og reagerer med redsel og gjemmer seg innerst i burene. Det er sånt jeg ikke trenger å vite..! Men jeg ble fortalt det likevel.. Så jeg legger litt ekstra kjærlighet i stellet når jeg er innom de med mat..
Men planen var egentlig å holde meg LANGT unna alle dyra…
Hei Binka
Da jeg leste dette innlegget minte den meg om mange diskusjoner jeg og min far pleier å ha, så jeg viste han bloggen din og spurte om han kunne si sine meninger. Han er bonde som driver meg ku og sau. Så her er hva han skrev:
Mange interesante meingar,men det som slår meg er at dei fleste trur at dyr har dei same ønsker og behov som meneskene.Ein sau har andre behov en ein hund,i byane er det mykje dyremishandling fordi dei tilegg f.eks.hunden menneskelege egenskaper(sjå animal planet).Det vart antyda at kua går gravid heile året, det er tull. Den går ikkje meir gravid enn alle andre store ville hjortedyr som får ein kalv i året f,eks. elgen.Kua liker å bli melka,det er ikkje verre det en å bli dia av kalven.
Ny forskning viser klart at både egg og melk er sunt.Forskning viser og att rødt kjøtt i moderate mengder ikkje er verre enn kvitt kjøtt,desutan er det meir milejøvennleg å eta rødt kjøtt produsert på beite og utmark i norge enn å frakta korn frå Brasil for å produsera kyllig og gris.Viss alle var vegisser ville me måtte importert mykje meir mat enn i dag. Dette gjeld og andre land med dårleg klima for matkorn f.eks Nepal ,norleg deler av Russland ,Canada Finnland o,s,v,
[…] Og det har jeg tenkt å fortsette med. Så enkelt som det. Tusen takk til alle dere som deltok i diskusjonen som jeg startet. Jeg digger når dere begynner å prate med hverandre, det er […]
Nå ser det ikke ut til å være en aktiv diskusjon, men jeg ønsker fortsatt å ytr min mengin her.
Jeg spiser kjøtt, foreløpig. Tasnken om vegetarisme har alltid vært i bakhodet, men jeg har aldri praktisert noe – foreløpig. En gang i tiden vil jeg antakelig kutte ut alt kjøtt utenom fisk. Nå er ikke det å kutte ut kjøtt aktuelt for meg – jeg er sliten, trøtt og tror jeg lider av diverse mangelsykdommer pga. allergi. Når man allerede har et begrenset kosthold og sliter med det, er det da umoralsk da å gjøre alt verre for seg selv til fordel for dyrene?
Men hva hadde skjedd om hele verden ble vegetarianere? Om all slakting av dyr skulle sluttet, tenk hva som hadde skjedd! Bøndene, de som jobber med kjøttproduksjon, hva skulle de tjent av? Dyrene som skulle ha blitt slaktet, tenk hvor mange det hadde blitt av dem! I framtiden kan jeg se for meg en verden av vegetarianere, men det må skje sakte. Menneskene har ødelagt så mye for seg selv, vi kan ikke kutte ut kjøtt uten videre. Dessuten er valgene våre basert mer på moral, enn instinkter, slik som hos dyrene. Derfor fungerer ikke argumentet »dyr spiser dyr – hvorfor kan ikke mennesker spise dyr?»
Det ligger nå naturlig for menensker å spise dyr, men jeg skulle ønske dette sakte, men sikkert, vendte om til det motsatte.
Jeg høres antakelig selvmotsigende ut når jeg faktisk spiser dyr, men foreløpig har jeg ikke tid eller anledning til å kutte ut kjøtt. Dessuten er jeg 14 år, et tidlig stadie av livet. Jeg er nesten sikker på at det kommer en tid der jeg kutter ut kjøtt.
Selv om man tenker at det er umoralsk av andre å ete kjøtt syntes jeg fortsatt respekt er utrolig viktig. Som kjøtteter har jeg blitt kalt morder, og fått slengt kommentarer som »siden du spiser dyr, kunne du fint spist katten din?» Eller, enkelt nok, »morder». Slikt syntes jeg er utrolig respektløst. Andres valg er til en viss bøyelig grad noe som skal respekteres.
Beklager for en dårlig formulert kommentar, jeg skylder på min alder. Se forbi skrivemåten min, og les heller mine små poeng.