Kyss meg

Vi sitter i en skråning i Frognerparken, med sola i fjeset og en nytent engangsgrill ved siden av. Bak oss strekker den drøyt 17 meter høye Monolitten seg oppover mot den skyfrie himmelen.

I samme øyeblikk i en annen kant av Oslo, er byens hovedgate Karl Johan tettpakket med kamerautstyrte turister, og selgere som vil ha deg til å abonnere på Omega-3 eller Aftenposten.

På et podium har en mann av gull imitert en statue i det som synes som en evighet. Folk går fram og tilbake, mens gullmannen står like støtt. Når noen putter en mynt oppi den lille beholder foran ham, vinker han og ringer med en klokke til både barn og voksnes fryd og forskrekkelse. Deretter er det tilbake i fryst posisjon. Man får nesten kink i nakken og softisen i vrangstrupa av å se seg tilbake på det merkelige vesenet man nettopp passerte – hva var egentlig det der?

Plutselig, ti meter der lengre oppe i paradegata står det enda en statue, men av sølv, og der er en av bronse — og plutselig er det ikke så stas lenger.

Mange tror at Karl Johans gate er stedet å være i Oslo på en sommerdag, men sentrumsstrøket er egentlig ikke særlig interessant. La heller hodet falle tilbake på gresset i Frognerparken, helt til du akkurat ser de øverste delen av Monolitten og en doven humle summe forbi. For det er dette som virkelig er sommer i Oslo.

Oslo er en liten storby, og det meste her kan nås ved å spasere. Man snører på seg joggeskoene, slenger kjølebagen over skulderen og tar gjerne turen gjennom den største bydelen Frogner for en egen arkitektur-safari. Her ligger herskaplige bygninger, villaer og gamle bygårder på rekke og rad, med artige utsmykninger og fascinerende detaljer. Mange av disse bygningene er også ambasader fra hele verden.

Et fremkomstmiddel som både Oslo-boere og turister benytter seg flittig av i sommerhalvåret, er bysykkelen. For 80 kr får du et bysykkelkort som du kan benytte på sykkelstativene på nesten hvert gatehjørne. Da kan man disponere en sykkel i opp til 3 timer, før man setter farkosten sin på plass i et annet stativ i nærheten av der man er.

Men sykling, som byvandring og parkgrilling, er kjekkest når sola skinner og himmelen er blå. Og nå er det jo slik at den norske sommeren ikke akkurat pleier å være tørr. Da er det godt å kunne ta seg en gratis tur på museum. Hva med kulturhistorisk museum i en av Karl Johans sidegater? Her kan man se hva urmenneskene skrev til hverandre i runer. «Kyss meg» står det på et stykke skinn, som du kan se på utstillingen. For når grillen har slukket, og sola har gått ned, hva er vel mer sommerlig enn litt ekte, historisk romanse?