Jeg er en sakteleser
mandag 26. juli, 2010 kl. 13:25 av binka
I dag leste jeg en artikkel i Dagbladet om at det skal være bra å lese sakte. Vi blir nemlig dummere av å lese raskt. I bildeteksten øverst i artikkelen heter det: «Les sakte: Er du en sakteleser, en som kikker mer opp i lufta enn ned på papiret, som nyter hvert ord i setningene, grunner over motiver og karaktermønstre?» Og ja. Det er meg, det!
Jeg er en sakteleser, og jeg har vært det så lenge jeg har lest. Av den grunn har jeg alltid trodd at jeg var dårlig til å lese, og for de rundt meg var det intet unntak. Jeg oppdaget det først tilbake på ungdomsskolen da vi hadde lesetester. I noen minutter skulle vi lese en tekst, og så sette en strek der vi hadde kommet da lesetiden var over. På foreldresamtalen ble norsklæreren min stille og alvorlig. «Du har på grensen til lesevansker,» meddelte hun forvirret, for jeg hadde jo ingen problemer med det å skrive. Jeg ville selvfølgelig bli forfatter allerede da, og rettskrivingen var heller ikke tema. Går det virkelig an å ha lesevansker uten å ha skrivevansker?
Det fant vi aldri ut av. Men jeg fortsatte å være en sakteleser. Når jeg nå slår opp i en spennende Dagbladet Magasinet-artikkel om noe som jeg virkelig er nysgjerrig på, hender det gjerne at jeg blir sittende og stirre på illustrasjonsbildet i mange minutter mens jeg lager min helt egen artikkel. Snart går blikket mitt helt vekk fra avisen, og jeg blir sittende og stirre foran meg med de oppslåtte avissidene i hendene. Det bare skjer! Men når jeg oppdager hva jeg driver med, da bare smiler jeg mens tankende bobler innenfor hjernebarken. For er det ikke dette som gjør en forfatter? At tankene kan vandre, helt av seg selv? Skriving er jo vandrende tanker satt i system.
Når jeg leser er det så mange ting jeg vil få med meg. I tillegg til handlingen, vil jeg jo gjerne se hvordan forfatteren manipulerer meg til å føle det jeg kjenner. Når jeg for en side eller to leser uten å tenke — bare føle! — tar jeg meg selv i å stoppe raskt: Hvordan havnet jeg her? Og jeg må gå tilbake noen sider og lese på nytt, nå mens jeg forstår hvorfor den ene setningen kommer før den andre, og hvorfor forfatteren forteller meg akkurat disse tingene, akkurat nå. Så kan det hende at jeg ser rett opp i luften i noen minutter (hvis jeg ligger og leser), eller på menneskene som går forbi (hvis jeg sitter og leser), før jeg fortsetter til neste kapittel.
De fleste kan kjenne seg igjen i å ha lest mange sider uten å huske et eneste ord. Ofte når man må lese ting som man egentlig ikke er interessert i. Men hos meg skjer det også når jeg er interessert. Eller, det jeg tror er interessert, i hvert fall. Tankene vandrer, men ikke inn i tekstens univers. En eller annen gnom i hjerne-maskineriet har overtatt lesningen, og den sitter nå og mumler for seg selv et eller annet sted inni tankene mine, mens språk-hjernen, den virkelige, egentlig snakker om noe helt annet. Kanskje en setning den hang seg opp i tilbake noen sider tilbake, eller en annen bok som jeg leste for flere måneder siden og som jeg plutselig nå kom til å tenke på nå.
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sovnet under historieboka i barndommen, og hvor ofte jeg fortsatt skulle ønske at jeg kunne legge en bok inn under hodeputa over natta for så å våkne opp med kunnskap om alle hemmelighetene den skjuler for meg. Men så må jeg rett og slett lese den. Og det går sakte. Rett og slett fordi jeg ikke er flink til å lese, har jeg fått høre — og dermed begynt å føle. Men kanskje er jeg bare en av dem som virkelig leser slik lesing skal gjøres. I sakte tempo.
Leser du sakte?
Haleluja! Og jeg som alltid har følt meg så dum fordi jeg leste så mye saktere enn de andre når jeg gikk på skolen…
Hele samfunnet legger vekt på at vi alltid har dårlig tid. Helt klart påvirker dette lesingen og leseopplevelsen også, vi bare MÅ forte oss gjennom det… samme om vi får med oss alt eller setter pris på det.
Noen ganger leser jeg sakte og drømmer meg bort i ordene på siden og glemmer hva jeg egentlig holdt på med, ikke fordi boken eller teksten er dårlig men fordi den er så bra. Andre ganger… andre ganger leser jeg som om jeg var med i et bilrace, jeg vil finne ut hva som skjuler seg i boken. Fort. Utålmodig kalles det vel.
Jeg leser også ganske sakte. ^_^
jeg pleier å lese raskt i begynnelsen (vil finne ut av hva slags bok dette er) og slutten av boka (vil bli ferdig/se hvordan det ender!), mens midt i går det ofte tregere
Jeg har følt et press angående dette å lese fort. Det har på en måte vært en internkonkurranse mellom meg og mine nærmeste, hvem leser fortest, hvem leser flest bøker? Men takk, din artikkel har fått meg til å åpne øynene. Og jeg husker når jeg leste «Kafka på stranden». Da leste jeg sakte, med vilje. Jeg ville aldri bli ferdig.
Jeg har alltid vært en rask leser. Var den raskeste på tester på ungdomsskolen. Men jeg tror det var fordi jeg var redd for å lese sakte. Fordi det var «feil».
Takk for denne artikkelen!
Jeg leser ganske sakte. Ofte skriver jeg fortere. Når jeg leser gjør jeg samtidig undersøkelser rundt min egen skriving. Hvorfor gjorde han det? Hvorfor brukte han akkurat det ordet? Hvorfor stopper setningen sånn, når den kunne stoppet sånn? Hvis det er en spesiell del jeg synes er gjort bra, går jeg tilbake, slik du sier og leser om igjen. Dette fører til at jeg bruker veldig lang tid på bøker og slikt, som igjen fører til at jeg leser alt for lite. Føler det i alle fall slik.
Men andre ganger blir lesingen min forhindret i sin fortsettelse fordi jeg som oftest begynner å lage mine egne historier med en gang jeg begynner å lese. Og da kan det gå flerfoldige sider før jeg oppdager at jeg har lest uten å få med meg innholdet. Noen ganger kan det være irriterende, andre ganger får jeg en så god idé at jeg bare må legge fra meg lesestoffet og tenke videre på ideen.
Godt det er flere av oss!
Hm. Har fått høre i alle år at jeg leser under gjennomsnittet sakte. Likevell var karaktersninttet mitt åver gjennomsnittet. Det er vel noe å tenke på :)
Å, nå ble jeg veldig glad :D Jeg har alltid følt meg dårlig til å lese. Nettopp fordi jeg også fikk høre at jeg var på grensen til lesevansker og aldri var helt ferdig når de andre i klassen hadde lest den siden vi skulle lese. Jeg gikk likevel ut av videregående med 5 og 6 i alle lesefag. Saktelesingen min har lært meg å prioritere tiden. Jeg må lese til en prøve i 2-3 dager fordi jeg ikke rekker å lese på en kveld, sånn som de fleste andre.
Jeg leser nok litt sakte, og har gjerne prøvd å skjule det ved å skumlese i stedet for å konsenterere meg skikkelig, noe jeg har tapt en del på. Det er først det siste året jeg har begynt å tillate meg å lese i min egentlige fart, og det kjennes veldig godt. Ikke minst gjør det litteraturen enda bedre.
Kjente meg veldig igjen i det du skrev, for jeg gjør akkurat det samme. Men det er bare den ene delen, for samtidig så kan jeg lese veldig fort. Og på barneskolen var jeg den som leste raskest på testene. Men det kommer helt ann på hva jeg leser, og hvordan det er skrevet.
Jeg elsker å lese det du skriver, fantastisk, det må jeg bare si.
Jeg leser ganske fort, men det er ikke fordi jeg må eller fordi jeg vil vise meg. Å lese fort faller seg naturlig for meg som å lese sakte er naturlig for deg :) Men det betyr ikke at jeg går glipp av innholdet selv om jeg sluker bok etter bok.
[…] fremdeles Lykka er ein sjeldan fugl, som jeg har lest i kanskje seks uker. Jeg er visst en skikkelig sakteleser i sommer. Men koser meg veldig med […]
Jeg leser ikke nødvendigvis så sakte, men bare.. i rykk og napp. Hvis en bok fanger meg kan jeg lese så det gviner, men jeg kan også lese for fort, sånn at jeg bare leser uten å få med meg noen ting, lesinga går på autopilot. Eller jeg kan bli sittende å dvele ved en setning eller en situasjon og bare stirre ut i lufta.
Så flink du er med design :) Hvor mye koster et design for bloggsiden min?
:)
Hei! Tusen takk! All info finner du på http://elefantzonen.com/butikk/ :)
Så flott at man ikke er aleine. Jeg er absolutt en sakteleser, jeg stopper opp, leser setninger en gang til og sirkler rundt dem så jeg skal huske hvor fine de er. Hva er vitsen med å lese bøker hvis man bare skal bli fortest mulig ferdig med dem? Når jeg leser en bok jeg virkelig elsker, så vil jeg lese sakte, nesten med vilje, fordi jeg ikke vil at den skal ende.
Hvor fort jeg leser kommer veldig an på HVA jeg leser. Jeg er i stand til å lese superfort, og likevel få med meg masse informasjon. Men leser jeg en bok, liker jeg å kose meg. Koselese. Da leser jeg relativt sakte, og hører setningene forme seg i hodet mitt.
nå ble jeg plutselig glad for at jeg ikke leser fort fort fort!
Hehe..=) Der har vi forklaringen på meg også..=)
Jeg er en sakteleser, av alle de grunnene du nevner der. Men så har jeg også ADD (ADHD) og konsentrasjonsvansker da, så jeg må fort lese samme avsnittet 10 ganger uten å ha fått med meg mere enn ett ord… Slitsomt..
Men det var godt å høre om saktelesere. Jeg har aldri fått noe utav å «skumlese».. Man må jo smake på ordene og essensen for å få med seg meningene…=)
Jej! Jeg leser også sakte, og det er så deilig å nyte hvert ord i boken. Gruble over hvorfor de setter sammen setninger på akkurat den måten, og undrer over hvordan noe kan fremstilles så magisk.
Nå følte jeg meg plutselig litt mindre alene! YEAH! Føler ofte inni meg et «rush» om at jeg må lese fortere. Jeg VIL gjerne lese fortere, men tror ikke hjernen klarer å ta til seg all info om jeg gjør det. Dette var utrolig interessant!