Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Elizabeth Gilbert: Committed

Endelig har jeg lest «Committed» (Evig din) av Elizabeth Gilbert i forbindelse med Cappelen Damms Bokbloggturné. I går var det Nadiyya som skrev om boka, i morgen er det Askeladden sin tur.

For rundt et år siden lot jeg meg begeistre av «Eat, Pray, Love» (Spis, Elsk, Lev) (2006) av samme forfatter. Og i likhet med resten av verden var jeg fortryllet. Den forrige boka var en selvbiografisk historie om forfatteren på vei ut av en hard skilsmisse, og inn i Italia, India og Indonesia for å finne tilbake til seg selv igjen, med endeløs optimisme, sprudlende humor og bunnløs sorg. Boka var full av sjel. Mot slutten av denne fantastiske historien finner hun også tilbake til noe annet: Kjærligheten! Og det er dette den nye boka handler om: «Committed» (2010).

Elizabeth Gilberts store kjærlighet er en brasilianer med australsk statsborgerskap. Og det er her det starter. På flyplassen i USA. Vår forfatter og hennes kjære er på vei for å starte et liv sammen der. De er enda ikke gift, og har ingen planer om det. De vil bare være sammen. De siste månedene har han reist frem og tilbake mange ganger med midlertidig oppholdstillatelse på tre måneder hver gang, noe statene fant veldig mistenksomt. På grunn av landets strenge sikkerhetsprosedyrer blir Elizabeths brasilianske kjæreste holdt igjen og arrestert. Med håndjern! I verste fall kan han bli nektet adgang til USA i all evighet.

De får vite at hvis de skal få være sammen i USA, så må de gifte seg. Da går kaldt nedover ryggene på dem begge, for ekteskapet har de ikke akkurat gode erfaringer med, verken han eller henne. Dette er kanskje en av grunnene til at de har funnet ut at de passer så godt sammen. De vil være barnløse og ugifte. De vil bare være sammen.

Mens prosedyren pågår og FBI undersøker fortiden deres for uhumskheter, reiser paret rundt i verden på leting etter et sted å gjøre av seg. Tenk å bare være i verden og ikke vite hvor du skal gjøre av deg, tenker jeg. Det er et underlig eventyr, og det mest fascinerende at det faktisk er helt sant.

Imens begir forfatteren seg ut på en studie om ekteskapet og hva denne urgamle tradisjonen egentlig er. Boka er ordnet i 8 kapitler som begynner med «Ekteskap og …». De emnene som blir tatt opp er overraskelser, forventninger, historien, forelselse, kvinner, selvstendighet, protest og bryllup. På den måten er «Committed» som en ekteskapets lærebok i alle aspekter. Hvorfor har vi denne trangen til å være to?

Vi får vi innblikk i ekteskap som undertrykkende redskap overfor kvinner, og plutselig tar jeg meg selv i å grøsse av tanken om at denne tradisjonen fortsatt opprettholdes. Men faktum er at ekteskapet er en tradisjon i konstant endring. Hos en hmong-stamme i Laos blir forfatteren latterliggjort da hun spør de gifte kvinnene hva som gjorde at de giftet seg med akkurat det som skulle bli deres ektemann. «Hvordan visste du at han var den rette?», «Hva tenkte du når du så ham for første gang?» De bare lo, fordi deres forestilling av ekteskapet var fjernt fra bildet av forelskelse. Deres forståelse av kjærlighet og «å elske» var langt mindre forankret i følelser enn det vi er vant til i den vestlige verden. I stammen var ekteskapet en logisk og nærmest praktisk handling. «Han ble ektemannen min fordi jeg er hans kone, og sånn er det med den saken.» Fullstendig kulturkollisjon, men veldig fascinerende å lese om.

Elisabeth Gilbert har journalistisk bakgrunn og det merker man lett gjennom skrivestilen og måten hun henter informasjon. Hun er pågående, oppsøker folk, spør, graver og forteller videre med pågangsmot og engasjement. Hun er ikke sky, hun er heller ikke navlebeskuende. Men noen ganger er det det selvsentrerte som gir historien sjel. I begynnelsen av boka blir jeg veldig mettet av ekteskapets historie. Statistikk, lover, regler og årstall.

Men det tar seg opp etterhvert. Forfatteren forteller om sine egne foreldres ekteskap, og om sine besteforeldres liv. Hun vender på enhver stein for å betrygge seg selv om ekteskapet er den rette vei å gå inn i — og om det passer for henne. Hun har allerede konstatert at hun ikke ønsker å få barn. Hun føler rett og slett ingen trang til det. Men er det slik at ekteskap og barn hører sammen? Forfatteren skriver opp for- og mot-lister, og bruker for-punktene som lykkeamuletter, nå som hun ikke lenger har noe valg. Dette er ingen eventyrfortelling, den viser andre sider ved hva ekteskapet er enn kjoler med puff og riddere i rustning. I en tid der vi gifter oss blindt for kjærligheten, kan boka være med på å sette ting i perspektiv. Hva er oppskriften på å la kjærligheten overleve, og å få det til å fungere? Ulike kulturer har ulike teorier. I vår kultur er det interessant, men egentlig helt grotesk, at nesten halvparten av alle ekteskap ender i skilsmisse, likevel fortsetter vi å gifte oss. Hvorfor?

Boka tar opp tyngre, sjelegranskende temaer som lykke og fremtid, og er strengt tatt en slikkelig dame-bok. Der «Eat, Pray, Love» appellerte til sorgen, humoren og eventyreren i alle mennesker, retter «Committed» seg mer mot deg som lever sammen med noen, vurderer å leve sammen, eller som kanskje allerede har planer om å gifte deg.

Uansett hvilke ambisjoner du har, eller hvordan livet vil utfolde seg for deg; — i vår individualistiske kultur er disse valgene helt elementære for den vi er, og hvem vi blir. Om vi velger å være alene, gifter oss og får mange barn, eller om vi gifter oss og forblir barnløse — hva forventer vi av vår utkårede og det livet vi ser foran oss? Hvordan påvirker ekteskapet dette forholdet? Eller bør jeg heller spørre: Hva er denne trangen til å være to? Er det bare snakk om et ønske om å bli valgt?

Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS