Min blå notatbok
lørdag 15. mai, 2010 kl. 11:40 av binka
Jeg har vært på Designtorget i Oslo og kjøpt en notatbok. Den butikken er bare helt fantastisk! Masse gode idéer. For en stund siden fortalte jeg dere om noen nye notatbøker fra Archie Grand som jeg hadde oppdaget. Noen i kommentarfeltet tipset om at de var blitt sett på Designtorget i Oslo, og der var jeg i går.
Notatboka kostet 110,- og det er faktisk dyrere enn Moleskine. Men design koster, og nye, lovende notatbøker tilhører en naturlov: De må bare testes. Det var ikke overveldende mange forskjellige i butikken, så om du leter etter noe spesielt kan det være lurt å vurdere å kjøpe på nettet. Men jeg fant en jeg likte. Den er veldig blå og utrolig fin. På forsiden står det «Journalists I met and liked». Da jeg kom for å betale, spurte duden bak disken:
«Så, har du møtt mange journalister da?»
Jeg tenkte mitt og smilte lurt: «Noen …»
«Ja, nå har du i hvert fall en unnskyldning til å bli kjent med flere,» sa han og puttet notatboka i posen.
Det var ikke før jeg kom ut fra butikken at jeg fant ut hvordan papiret i denne notatboka faktisk var. Jeg rev jeg opp emballasjen mens jeg gikk forbi Østbanehallen. I butikken var det nemlig ingen notatbøker på utstilling som man kunne bla i (og lukte på), fordi alle var pakket inn i plast. Jeg liker å se på papiret, og kjenne hvordan det er å åpne notatboka og hvordan den er å lukke før jeg kjøper. Men denne gangen tok jeg bare sjansen, fordi jeg hadde så stor på dette svenske notatbokmerket. Og fordi den var så blå og fin.
Jeg ble ganske overrasket over papirtykkelsen. Som du ser på bildet under har arkene en tydelig tekstur som får pennen til å synke ned i det og ikke skli rundt og lage trøbbel. Perfekt for alle de som får fnatt av notatbok-bleeding. Jeg er egentlig ikke en av dem. For å være ærlig får jeg egentlig litt prestasjonsangst av sånt flott papir. Jeg har en annen notatbok fra Muji med tynt og lett papir, og den blir mye brukt fordi jeg ikke bryr meg om hva jeg skriver der, — jeg bare skriver det jeg må, og senere kan det være disse tingene jeg er mest glad for at jeg noterte.
Med en gang lurte jeg på Archie Grand egentlig er en notatbok for tegnere. Men uansett om du tegner eller rabler krøllete bokstaver, så burde det være en selvfølge: flott papir er ordentlig stas. Jeg burde ikke få prestasjonsangst, og det burde forresten ikke du heller. Notatbøker er til for å brukes!
En annen ting jeg legger merke til ved denne boka er at når du har åpnet boken, brettet ut sidene for å skrive på dem, så går de aldri helt tilbake igjen når du lukker boka og legger den fra deg. Sånne ting er det jeg ser på før jeg kjøper en notatbok, for faktum er at de fleste notatbøker sliter med dette. Moleskines strikk-bånd har blitt en fantastisk løsning på problemet, men Archie Grand-boka har ingen strikk. Den har heller ingen bokmerke-tråd som ofte er hendig for raskt å finne ut hvor i boka du er kommet.
Men det er ikke bare negativt med Archie Grands notatbøker. Til tross for sine tekniske mangler som ingen strikk eller bokmerke, har den estetiske fordeler, som at den representerer den mest elegante minimalisme. I tillegg kommer den ut i utrolig mange farger, og de bare er helt fantasiske. Jeg får følelsen av å se på en eksotisk fisk når jeg legger blikket mitt på den — og det sier litt!
Titlene de kommer ut i er også veldig stilfulle. Jeg tipper at de fleste som kjøper en slik notatbok ikke bare kommer til å notere ting som har med denne tittelen å gjøre, men det er uansett med på å skape litt karakter over serien, eller small-talk med duden i butikken. Tittelen står forresten både på forsiden og på ryggen av boka, så du kan stille dem opp i bokhylla di og fortsatt ha orden i systemet.
Et annet trekk ved denne notatboka som jeg liker veldig godt er de runde hjørnene. De gjør formen på boka tilnærmet fullkommen, og den er ordentlig god å holde på. Jeg legger også merke til at den har mer tyngde enn notatbøker flest. Med de robuste arkene som er dobbelt så tykke som de jeg bruker til vanlig, og i et robust omslag i tykk papp med denne strålende fargen, føles det lukseriøst og proft.
Finfin bok!
Jeg må jo få lov å reklamere litt for min samboers notatbokprosjekt her da.
Hun har laget en serie på 3 lasergraverte Moleskine™ notatbøker som du kan se her:
http://www.etsy.com/shop/HappyManNotes?ga_search_query=happymannotes&ga_search_type=seller_usernames
Snakk om limited edition, kun 3 i hele verden. Kan hentes i Oslo ;)
Wow, fin farge! Hvor ligger Designtorget?
Tror nesten jeg må kjøpe en, selv om jeg irriterer meg grenseløst over notatbøker som ikke lukkes helt igjen.
Papiret ser også flott ut, men det er jo ikke linjer! Men det finnes kanskje linjerte versjoner også?
Jeg elsker hvordan du kan lage en lang, god post av en liten ting som å kjøpe en notatbok. You rock my world, Binka!
Hei! De finnes bare uten linjer. Det ligger en Designtorget på Oslo City og en på Vikatorget ved Solli. :)
Er ikke Designtorget på Byporten? Mulig det er bare meg som husker feil. :)
Å! Jo! Det er faktisk helt sant! De ligger så nærme hverandre så jeg bare blander. Takk for at du korrigerer, det settes alltid pris på! :)
Notatbøker er min store svakhet,man kan ikke ha for mange.
Den fikk jeg lyst på..=) Men når jeg tenker meg om så tror jeg faktisk at jeg får lyst på alt du skriver om, fordi du skriver så BRA om det. Hm. Det er vel bare musikksmaken din som ikke har smittet HELT over på meg. Tror jeg.
=)
Jeg er uten tvil fullstendig avhengig av notatbøker og almanakker. Jeg tror det er det jeg har kjøpt mest i livet. Og sånne tusjer du har bilde av der! Kjempefin notatbok… selv er jeg moleskinentusiast, men de er så dyre for en fattig studine.
Du har en virkelig herlig blogg, og jeg syns designet ditt var brilliant. Plenty av farger, men i en grad som gjør at man ikke blir lei av designet. Flott!
Dette innlegget fikk meg til å skrive notater også :)
Jeg har en notatbok, men den er bare full av rot og skriblerier. Tror kanskje det må en sånn skikkelig fin og litt «lukseriøs» notatbok til for at jeg skal ta godt vare på den.
Rart det. Jeg er veldig glad i blader, men behandler de som drit. Når jeg kom over et skikkelig tykkt blad, vi snakker like mye sideplass som en roman, da ble jeg plutselig skikkelig glad i bladet og voktet kvaliteten med livet. En sånn notatbok trenger jeg.
Min mening er at notatbøker skal være fulle av rot og skriblerier. Behandler man dem for «hellig» så får man ikke skrevet noen ting, og det er jo det de er til? Bli glad i rotet og skribleriene, feilene, overstrykningene. Det er slik geniale idéer blir til – og det er magisk! :)