Jeg er en kålrabi
mandag, 11. januar, 2010 av Binka
Det er eksamen på universitetet. Jeg har ikke vært med på det før. Eksamen på videregående husker jeg som noen av mine beste øyeblikk på skolen. Alle er så fokusert. Jeg liker når alle er forberedt og sitter klare, når alle er litt nervøse. Det er mye å observere. Det var ikke alltid det gikk så bra, noen ganger gikk det på flaks og noen ganger uflaks, men jeg har aldri jaktet på gode karakterer. Av og til er ikke så viktig å få bekreftet det du vet – selv om det utvilsomt er en fantastisk følelse. Nederst på bloggen min står det et sitat av Arne Næss: «Livskvalitet går overhodet ikke ut på hva man har, men hva man føler man har.» Sånn er det litt med kunnskap også, tror jeg. Det finnes mange ulike typer av den. Om man har den typen kunnskap som gir best karakter, så er det ikke sikkert at man har den kunnskapen som lønner seg. Og selv om det unektelig er godt å få anerkjennelse, så er det ikke stabilt nok til å gjøre til sin største og eneste motivasjon.
Noen ganger skriver jeg veldig sakte. Jeg stopper etter hver setning og spør hva denne setningen egentlig sier, noe som egentlig er fryktelig dumt fordi da klarer jeg aldri å virkelig leve meg inn i det jeg skriver. Mens jeg samler flere og flere setninger, leser jeg gjennom setningene jeg har laget hittil for å se om de passer sammen, om det er flyt. Hvis jeg føler at det er bra, får jeg selvtillitt til å fortsette. Noen ganger føler jeg bare at det er skikkelig dårlig, og da sletter jeg alt og går og gjør noe annet.
Men på eksamen kan du ikke gjøre noe annet. Det er en kvelende følelse. Dette er arket ditt. Skriv på det. Nå! Og hodet føles som en tom ballong. Skulle ønske jeg kunne legge meg ned på en sofa og lukke øynene. Eller se ut vinduet. Bare litt. Det går ikke.
Jeg er en av dem som ALDRI har tatt en luftepause med en eksamensvakt på en eksamen. Aldri. Never. Nope. Jeg synes det er helt utrolig skummelt. Jeg er så redd for å forstyrre noen, og for cheesy smalltalk. Det er bare så vidt jeg tør å rekke opp hånda for å få flere ark. Ark er viktigere enn luft akkurat nå. Hvis jeg bare blir ferdig innen den siste timen, kan jeg gå ut helt alene og gjøre hva jeg vil, og det er så utrolig mye mer befriende.
Når eksamensvaktene følger ut eksamensdeltagerne en etter en, får jeg assosiasjoner til fengsler og fangehuler. Eksamensdeltakeren går først og eksamensvakten går rett etter, passer på at at han ikke ser for mye, snakker, eller stikker av. Jeg lurer på hva de snakker om der ute, de to. Eller om de snakker.
Før eksamen begynner, sier den vakten som gir alle beskjedene: «Hvis dere vil ut og lufte dere, så er det deres ansvar å starte en samtale – ikke vår!» Jeg blir litt satt ut.
Jeg har en matpakke. Det er én brødskive delt i to, og de to delene ligger oppå hverandre i en sammenknyttet, liten plastikkpose. Det er en nødproviant, for denne stemningen vekker ikke akkurat appetitten. Likevel hender det at magen begynner å bråke og skriveleddet til å slurve. Da er det faktisk nok med en pitteliten brødskive som jeg nesten kan få plass til i et eneste stort jafs!
Likevel tar jeg små bit og jeg titter rundt om noen observerer meg. Det smuler jo så forferdelig. Jeg merker at jeg tenker for dårlig gjennom disse tingene på forhånd og er for urutinert. Matboks hadde vært tingen. Notat til neste gang.
Egentlig pleier jeg bare å ta med meg en flaske med vann, men under en 4-timers eksamen er det jo typisk at sulten irriterer vettet av deg helt mot slutten — noe jeg hadde observert på en tidligere eksamen denne uka — akkurat når du trenger vettet som mest til å se over slurvefeil og legge det siste strøket på verket.
Kladdearkene er gule, innføringsarkene er hvite med blåpapir. Du får altså tre kopier av å føre inn én gang. En til deg, to til de. Jeg tenker at jeg ikke helt kan forstå hvordan de som skal rette dette skal orke å lese alle disse forskjellige håndskriftene. Men på en annen måte er det kanskje lettere å lese dem enn å skrive dem. Jeg står ute i snøen, kulepennen har avtrykk i hånda mi og jeg har hånda oppi votten og votten oppi lommen mens jeg venter på trikken hjem.
Jeg tenker på neste semester og jeg grubler over det forrige. For å være ærlig har det vært utrolig kjedelig. Ja, filosofi, ordet som betydde liv og regnbuer og sommerfugler, det gir meg nå assosiasjoner til noe klamt og rart med liten skrift. Undervisningen er ikke givende og inspirerende. Den er hypnotiserende og den tar knekken på deg. Så har jeg kanskje forventet at den skulle være forlokkende og tiltrekkende, sensuell og uimotståelig, men faktum er at du må angripe den. Filosofien altså. Jeg hadde en visjon at vi liksom var venner, men du må ha en strategi, du må se på det som en kamp. Jeg hadde fullstendig misforstått. Mine tanker er et helt annet sted.
Noen uker senere får jeg resultatet. Jeg strøk i to av tre emner. En av to eksamner. Jeg strøk i ExPhil (selv om jeg besto flervalgsprøven, var semesteroppgaven min en flopp), jeg strøk i ExFac og jeg er en kålrabi. Først måpte jeg en stund, så gråt jeg en skvett, før jeg fikk trøst av kjæresten, og etterpå fant jeg ut at jeg kanskje skulle lese litt i den Bachelor-boka som jeg kjøpte sammen med pensumbøkene i høst.
Det er verste er den følelsen. Du føler deg så utrolig dum. Men hvorfor er det så utrolig kjedelig? Kjede seg kan man gjøre i mattetimene på ungdomskolen — og tro meg, det gjorde man. På universitetet skal du gjøre det du liker, det du er god til, det du får til. Men av en eller annen grunn mestrer du det ikke, og det verste er at det er ingen her til å fortelle deg hvorfor. Jeg har spurt om begrunnelse nå. Men underveis får man heller ingen karakterer på de obligatoriske oppgavene man må bestå for å kunne gå opp til eksamen, ingen indikasjon på hvordan man egentlig ligger an.
Hvordan skriver man en akademisk oppgave? Kanskje jeg ikke argumenterte nok, og ikke resonnerte frem og tilbake mellom ulike standpunkter. Men når du har memorert formlæren til Aristoteles, hvordan kan du om mulig argumentere for eller imot den? Vanligvis pleier jeg å være ganske så reflektert av meg, men her får jeg jernteppe. Om verden eller sjelen består av form eller stoff, eller om den har som formål å realisere seg selv eller ikke, hvilken forandring utgjør det? Plutselig går det opp for meg at det kanskje ikke er noe poeng med filosofi. Kanskje er det bare akademisk jåleri.
Men jeg vil studere. Jeg har lyst til å kunne disse tingene, og jeg vil ha en grad fra høyere utdanning. Jeg må bare ha en strategi. I Bachelorboka var det mange gode studietips som jeg skal ta med meg til neste semester. Da skal jeg nemlig ta noen emner utenfor det anbefalte studieløpet, og jeg håper det blir gøy og interessant. Hvis ikke skal jeg selv sørge for at det blir det. Jeg har nemlig en plan.
Så kanskje er jeg ingen kålrabi likevel. :)
Jeg er også veldig glad i filosofi, men etter et halvår med exphil har det gått opp for meg at jeg er aller gladest i den filosofien som er ferdigtygd av andre – ikke originaltekster og utlegginger og detaljer om form og stoff og alt det der, men mer eller mindre høytsvevende tanker om ting som faktisk har en relevans for meg og hverdagen. Den praktiske filosofien (som feks gjennom Henrik Syse eller Justice Harvard) er underholdende og spennende, den teoretiske filosofien (direkte fra Aristoteles og de andre døde tenkerne) er, vel, litt mer tør og vanskelig for min del.
Og om du ser etter noe mer konkret, kan jeg anbefale jus. Det er riktignok også tidvis litt tørt, men til gjengjeld veldig konkret. Og, som de fortalte oss første dagen, handler jus om å hjelpe andre mennesker. Dermed blir det ganske det samme som sykepleier. Bare med bedre lønn.
Uansett hva det blir, om du fortsetter der du går nå eller finner noe nytt, håper jeg du finner noe du trives med! :)
Skal du ta noen fag som kan minne om webdesign?
Ja, faktisk! På en måte… De er beslektet. :)
Kult, hvilke? Kanskje vi ender opp i samme forelesningssal i vår?
Åh, jeg blir helt revet med når du skriver!
Synd å stryke, men du er nok ingen grønnsak, det ordner seg! Kjempegøy med oppdatering om filosofien som fag, du setter virkelig tankene i klemma om jeg skal studere det selv eller ei..!
Så kult at du blir revet med :D Det er gøy!
Det er fint å høre at jeg kan være en som kan videreformidle hvordan studiet er, skulle gjerne hatt noen som kunne fortelle meg om både fordelene og bakdelene før jeg begynte.
Men husk, alle er jo forskjellige, så det som er vanskelig for meg kan gjerne være lett for deg!
Det går helt sikkert bedre neste gang. Det tar ofte litt tid å komme skikkelig inn i ting; hvordan alt fungerer og hva som er forventet. Slik var det også for meg :)
Jeg ER så redd for at jeg har strøket på ex.phil. Er det noe jeg ikke vil ta om igjen, så er det det. Åh, jeg dør litt av det. Vet ikke når jeg får vite det en gang.
Så fint dette var skrevet! I fjor vår studerte jeg filosofi, men nå har jeg byttet til religionsvitenskap. Jeg fikk så dårlige karakterer i filosofi – jeg tror ikke jeg tenker sånn som sensorene har bestemt at man skal tenke. Jeg er oppvokst med karakterpress, så jeg får angst for sånne ting. Jeg gjør det ikke alltid like godt i dette studiet heller – det kommer an på hvem som retter oppgavene egentlig.
Kanskje du bare trenger litt tid til å finne deg selv på Blindern? Det er en stor overgang, jævlig stor. Du skal “snakke et annet språk” når du skriver – det skal ikke lengre være oppgulp av noe du har lest i ei bok, du skal visst tenke sjæl. Sitere kilder. Referere. Det er mye nytt å bli vant til. Jeg tror ikke du er noen kålrabi. :)
Jeg syns du skriver så fint.
Har bare hatt filosofi i forbindelse med multimediestudiene mine, og attpåtil var pensum på dansk, men det gikk så mye bedre da jeg tok opp faget og faktisk skjønte greia.
Du er ingen kålrot, jeg tror man bare må venne seg til nye metoder på universitetet.
Oi, på dansk! Det var ikke verst. :)
Veldig hyggelig at du synes jeg skriver fint.
Jeg var og så på fotobloggen din og den virker veldig lovende. Den skal jeg følge med på. :D
Jeg likte godt anvendelsen din av sitatet fra Arne Næss, for akkurat den tanken hadde mamma og jeg igår da vi snakket om hvordan andre kan bli oppgitte over at f eks jeg ikke vet det samme som dem, om bla annet historie o.l. Her om dagen ble noen f eks oppgitt fordi jeg ikke kunne huske hvem Quisling, Stalin osv osv var, hva de mente og gjorde, hvor de hørte til osv, men JEG derimot er en kløpper med gadgets og kan masse andre ting som den personen ikke kan NOE om. For meg så lønner det seg å kunne slikt, og folk oppsøker meg for å få hjelp om slikt. Og det motiverer meg. Bare interessen motiverer meg. Så selv om jeg gjerne skulle kunnet mere om verdenskrigen og alle de viktige personene bak den, så FØLER jeg at den kunnskapen jeg har, holder for meg i dette øyeblikk. =)
Er eksamen fortsatt lagt opp med ARK? JEg trodde at de i det minste hadde et på data nå, riktignok i ett digert fellesrom, men likevel på data. Det er frustrerende å ha bare ark å skrive på, -man får ikke muligheten til å skape den flyten man ønsker i teksten sin, like lett som på data.. jeg også leser over om og om igjen og redigerer det jeg skriver, for å få flyten i teksten. Viktig!
Iskaldt vann skal vissnok ikke være bra på eksamen. Noe om at vannet kjøler ned hjernen litt og man tenker dårligere.. Kaffe er visst det beste..=)
Så utrolig trist at du strøk i 2/3… :( Fæl følelse man får av slikt, og enda verre når du ikke vet hvorfor..
Jeg skjønner ikke helt hva slags “strategi” man kan legge.. har du ett eksempel? =)
Nei, du er ingen kålrabi…=)
All of old. Nothing else ever. Ever tried. Ever failed. No matter. Try Again. Fail again. Fail better.
[...] en annen ting jeg liksom også må fikse er disse studiene da. Første semester var en litt småforvirra greie. Men ved årsskiftet mobiliserte jeg meg med et utvalg fargepenner, [...]
Hei Binka. Jeg måtte bare fortelle at jeg ble litt lettet over å høre dette, for jeg har nemlig strøket på universitetet selv. To ganger har jeg strøket på innføringsemnet mitt, og om to uker skal jeg ta det opp igjen for tredje gang. De andre fagene har jeg jobbet knallhardt med (lesesalen 5-6 ganger i uka, mellom 6 og 8 timer), men jeg sitter igjen med bare D-er. Det er så frustrerende og gjerne ville og jobbe hardt, og likevel ikke få noe igjen. Jeg har 150 000 kr i studielån nå, det er så skummelt å tenke på. Men jeg skal ikke gi opp, etter dette semesteret har jeg bare bacheloroppgaven og frie emner, så det skal nok gå bra. Jeg må bare klare den eksamenen.
Hei!
Tusen takk for kommentaren!
Det er godt å høre at jeg ikke er den eneste som ikke får det helt til! :) Og så mye som du høres ut til å arbeide må du virkelig fortjene det! Men jeg synes også det er viktig å spørre seg selv om det er verdt det. Passer jeg til å studere dette, passer jeg til å studere overhodet? Mange har hatt stor suksess og både lønnsomme og givende karrierer uten høyere utdanning. Det er viktig å stå på selv om man ikke lykkes på første forsøk, men når alt kommer til alt må man også være realistisk, uten at det betyr at man trenger å føle seg mislykket.
Hva studerer du?
Jeg studerer statsvitenskap, og jeg har flere ganger tenkt på om jeg passer til det. Men jeg liker det egentlig veldig godt, spesielt å lære om hvorfor det er krig i verden, hvorfor Afrika er et så fattig kontinent og hvorfor vesten ikke gjør mer for å gjøre verden rettferdig.
Det er mest at jeg får angst for skoleeksamener, og ikke klarer å presse ut 16-20 velskrevne sider på fire timer. Spesielt syns jeg det er et problem at vi fremdeles må skrive på ark og ikke får bruke data, det er jo så gammeldags. Dessuten er antall pensumssider latterlig i forhold til hvor kort semester vi har; vi har forelesninger fra slutten av januar til slutten av april, og deretter eksamen i midten av mai. Pensum er over 3000 sider, og det er vanskelig å vite hva en burde vektlegge.
Men jeg får se hvordan det nå går til sommeren, forhåpentligvis bedre!