Om å studere filosofi
fredag 6. november, 2009 kl. 11:54 av binka
Nå er jeg på mitt første semester i filosofi, og om bare én måned er det eksamen. Hjelp! Før jeg begynte å studere blogget jeg masse om hvordan jeg lurte på det kom til å bli, og nå er det noen lesere som har spurt om jeg ikke kan skrive litt om hvordan det faktisk er, for eksempel for de som vurderer filosofi selv. Så her er liten innføring fra en som også er litt nybegynner, fortsatt.
Studiet heter Filosofi og idéhistorie og er delt inn i to retninger: Filosofi og Idéhistorie. Forskjellen mellom de to er litt vanskelig å si, men det har noe med at i filosofi analyserer man argumenter og innhold, mens idéhistorie tar inn mer om hvordan tenkningen påvirket epokene og hvordan samfunnet har påvirket filosofien.
For et mer korrekt svar er det bare å gjøre et google-søk eller ta seg en runde på biblioteket. Det finnes blant annet en liten pocketbok som heter nettopp Hva er idéhistorie? Den er veldig fin.
Men jeg har altså valgt filosofi, nesten litt på ren refleks og intuisjon. Jeg fikk det for meg at i filosofien ville man gå inn i filosofenes hoder og undersøke resonementer, tekning og forståelse, noe som kanskje ville gjøre meg flinkere til å tenke og til å skrive.
Oppbygningen som er anbefalt for første semester er Exphil, Exfac (filosofivariant) og Innføring i filosofihistorie frem til 1800. Det er de emnene jeg tar nå.
I tillegg til en forelesning i uka per emne er det hver uke også seminargrupper for hvert emne. I Exphil er det obligatorisk oppmøte, mens i de to andre er det valgfritt, men sterkt anbefalt.
I begynnelsen av skoleåret måtte man melde seg opp til undervisning og seminargrupper på StudentWeb. På universitetets nettsider kunne man finne tid for de forskjellige seminargruppene og velge de gruppene som passet best. Exfac- og Filosofihistorie-forelesningene er bare ett tidspunkt i uka. Men i Exphil kan man hver uke velge fritt mellom to forskjellige dager og fire forskjellige tidspunkter for ukas forelesning, to om formiddagen og to om ettermiddagen.
Etter dette er det egentlig opp til en selv. Man har stor frihet, og det liker jeg godt. Med andre ord er det mye ansvar for egen læring, noe som betyr: Lesing, lesing, lesing. Ja, for det er mye lesing, og man må helst ha forberedt seg før forelesningene hver uke for å få best mulig utbytte av dem. Det krever sin selvdisiplin og jeg vet ikke helt om jeg har blitt vant til det helt ennå.
Før jeg begynte å studere filosofi hadde jeg et veldig idealistisk syn på filosofien, som et eller annet stort og spennende som er lett å bli engasjert i, og som jeg hadde en eller annen intuitiv dragning mot. For det dreier seg jo om alt. Livet, verden og alle menneskene i hele verden.
Det jeg derimot har fått erfare er at å studere filosofi er hard jobbing, og om noen spør meg om det er «gøy» har jeg ikke akkurat kommet til det stadiet der jeg kan svare «ja».
Noe som kom som en stor overraskelse på meg, var i den andre delen av ExFac dette semesteret, hvor vi har hatt om logikk. Det er nesten matte. …og dere vet hvor glad jeg er i matte? Ikke noe særlig. Jeg hadde aldri tenkt på at filosofistudiet skulle komme til å dreie seg om slike ting. Men nå som jeg vet det synes jeg det er viktig å fortelle om det til de som vurderer selv å begynne å studere filosofi.
Vi bruker en bok som heter The Logic Book, og det er forelesninger og seminargrupper hver uke. Etter å ha søkt på boktittelen på YouTube fant jeg en dude som egentlig forklarer ganske greit og forståelig om disse tingene som vi lærer om i logikk:
Valgte jeg rett studie?
I månedens utgave av studentmagasinet «Campus» står det en liten artikkel om hva du kan gjøre hvis studiet du valgte føles feil. Hvis noen for ett år siden hadde sagt at jeg ville være veldig interessert i å lese en slik artikkel, da hadde jeg ikke trodd på dem. Heldigvis er det ikke uvanlig å få slike tanker. Det er utrolig mange alternativer, så det er ingen fare og jeg har ikke mistet motet.
Faktisk så har jeg allerede begynt å tenke på hvilke andre ting jeg kunne tenkt meg å studere. Medievitenskap, grafisk design eller noe med skriving/teater/regi kunne vært spennende. Men like fullt er jo dette også skole, og kanskje det rett og slett er dette jeg ikke passer inn i. Men samtidig må man nesten ha med seg litt utdanning også…
Poenget mitt med denne teksten er egentlig bare å formidle at når man skal finne informasjon om noe man ønsker å studere, så er det svært lite å finne. Når jeg googler «studere filosofi» er det første treffet som dukker opp meg selv! Det er litt kult, men samtidig ganske frusterende, når man leter etter noen der ute som kanskje kunne sagt til meg, «du, du passer ikke til filosofi, finn på noe annet». Kanskje det å studere filosofi ikke er noe de som studerer det, skriver om. De bare studerer det. De pugger, leser og passer på å skrive de korrekte kildene til det riktige avsnittet i teksten hvor det bestemte poenget står. Og de er gode på det og det er en kunst. Men jeg sitter her, og jeg finner det faktisk ganske tullete.
For det er også en ting som er nytt og vanskelig. Når vi skriver oppgaver prøver jeg å tenke på det jeg vet om de forskjellige tingene. Det jeg lærer mest av er å høre noen snakke. Når jeg skal skrive det jeg vet om noe, tenker jeg derfor først det jeg har hørt fra foreleseren. Men det er det selvfølgelig ikke lov til å henvise til. Man må finne det i den 1000-sider store boka med bitteliten skrift og tynne bibel-aktige sider. Kanskje alle visste det kom til å bli sånn, bortsett fra meg? Men samtidig, jeg føler jeg er mer venn med Sokrates enn med filosofistudiet, for hun som vet at hun intet vet er fortsatt vis …
Jeg har hørt rykter om at det er mer engasjement rundt filosofistudiet i Bergen. Ikke vet jeg. For alt jeg vet, er det bare rykter. Men jeg liker meg i Oslo. Det er en fin by og det er mye spennende som skjer her. En ting er jeg i hvert fall sikker på nå, og det er at jeg ikke er en som kommer til å ta bachelor i filosofi. Jeg kommer til å ta ett år. Og det er ikke sånn at resten av året kommer til å bli grusomt akkurat. Men det er ikke kreativt. Vi lager ikke noe, vi tenker ikke oppover. Vi tenker nedover og graver oss ned i jorda som muldvarper og lager tunneller som ingen finner oss i, ingen kommer til å forstå oss. De kommer ikke til å føle noe annet enn forvirring av frustrasjon når de hører på oss, slik jeg føler nå. Og hva er kreativt med det?
Så nå har jeg prøvd dette også, og det kan krysses på listen over ting jeg kan eller kunne ha passet til.
Filosofi.
Tenk så fort planene forandrer seg.
Gi det litt tid. Ex.phil og ex.fac må alle gjennom – og plutselig har du lært en masse og kommet litt inn i det og duverden så mye du vet…! (og det er moro å vite, og det er deilig å mestre). Jeg studerer litteratur og er nå i mitt tredje semester, og for hvert semester tenker jeg på å slutte. Hehe. Men samtidig blir jeg mer og mer glad i det og får større tro på at jeg har valgt riktig. Ja, jeg tenker fortsatt på å slutte, men jeg tror jeg skal holde på til jeg stryker i noe og blir forbanna :)
Hei! Tusen takk for kommentar :) Du har et godt poeng med gleden av å lære. Jeg kan nesten ikke tro at du tenker på å slutte etter hvert semester, og likevel har du ikke gjort det. Så kan det kanskje være noe med elsk/hat-forholdet som viser at man virkelig brenner for det man driver med.
Jeg er enig med forrige taler i at det har gått litt kort tid egentlig. Det tar alltid tid å komme inn i hvordan man tenker på et fag. Men kreativitet på den måten jeg tror du leter etter tror jeg det er vanskelig å finne på universitetet. Universitet handler om å lære hva andre har tenkt før deg. Kanskje du heller leter etter noe a la Skrivekunstakademiet i Bergen. Ellers er det jo veldig mange forfattere som har tatt litteraturvitenskap vet jeg, og det tror jeg kan være en god og nyttig bakgrunn for egne skriverier også.
Hallo, takk for at du kommenterer :) Det er sant at det har gått veldig kort tid. Men som det står i den artikkelen som jeg leste (den i Campus om hva du skal gjøre hvis du har valgt feil studie) så er det viktig å oppdage det tidlig, før man har kommet for langt i studiet. Det er ikke sånn at jeg vil slutte på stedet, men man driver jo og grubler og tenker litt… :)
Selv om Universitetet handler om å lære hva andre har tenkt før deg, er det ikke også relevant å knytte ting opp til det som skjer i dag? Det er en litt kreativ aktivitet, synes jeg. Kanskje det kommer når man har kommet til et litt høyere nivå.
Jeg tror ingenting er helt riktig eller helt galt. Alle studier har ting ved seg vi ikke liker.
Men såklart finnes det en grense et sted, for hvor mye galt, hvor mange ting vi ikke liker, som vi skal gå med på.
Det vanskeligste er å være ærlig med seg selv, og innrømme at noe kanskje var galt.
Men uansett fint å lese andres tanker om disse tingene. Som fersk student og alt det der, mener jeg.
:)
Hei :) Ja, det er vanskelig å finne en balansegang. Og det er viktig å ha et åpent sinn og ikke trekke forhastede slutninger. Men det er også viktig å gruble og lytte til følelsene sine. :) Så er det også så spennende for meg å gå tilbake i bloggen og se hva jeg har skrevet tidligere. Kanskje om noen måneder går jeg tilbake til dette innlegget og skjønner ikke hva jeg tenkte på …?! :)
Jeg var ikke noen vellykket filosofistudent, men logikken likte jeg. Jeg syns det var matte med mening, matte man kan bruke til å forstå argumentasjon f.eks. Logikken har påvirket tankebanene siden, og det tror jeg ikke jeg kan si om de fleste matteårene mine.
Takk for kommentaren, fr.martinsen!
Det er visse ting jeg også liker med logikken. Som at man ikke trenger å henvise til et spesielt avsnitt i boka. Logikk er en ferdighet. Så lenge man vet svaret og kan si hvorfor dette er riktig, så er det nok, og det er veldig befriende. Det skal den ha, den der logikken. :)
Fint innlegg, takk for at du skrev om dette :)
Jeg lurte forresten på, om du har tid til å ta et spørsmål, om du tror det er bedre student miljø på f.eks. høyskoler fremfor universiteter? Eller går de to litt inn i hverandre, miljømessig, sånn som UiO og HiO? :)
Det vet jeg ikke helt egentlig… Tror det kommer an på studieretning. Noen studier handler helt fra starten av om at du skal samarbeide i grupper, f.eks drama, mens f.eks filosofi virker veldig individuelt, i hvert fall helt i starten. Det er forøvrig et fagutvalg for filosofi som arrangerer filosofifester, foredrag og debatter av og til, men ellers er det miljømessige helt opp til en selv.
Hei! :)
Dette var et veldig interessant innlegg egentlig (med fine utfyllende kommentarer fra de som har studert mer), for jeg tenker selv litt på å studere filosofi etterhvert, og da er det jo fint å vite litt om hvordan det er! :)
Oy. Det var en liten omvending ja..:)
Men sånn er det jo bare, ganske ofte.. Jeg vet jammen ikke hva jeg skulle endt opp med OG blitt i., Det er jo så altfor mye å velge i…
Hei, et veldig bra innlegg, lykke til med studiet! :)
Hva skal man med filosofiutdanning?
Kverulere! ;)
[…] Et interessant og etterlengta innlegg om det å studere filosofi (clicky). […]
Fint innlegg! Jeg har meget lyst til å studere filosofi for et år. Så det cr veldig kjekt at du skrev ned hva du mente om studiet. Tusen takk..