Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Om å studere filosofi

Nå er jeg på mitt første semester i filosofi, og om bare én måned er det eksamen. Hjelp! Før jeg begynte å studere blogget jeg masse om hvordan jeg lurte på det kom til å bli, og nå er det noen lesere som har spurt om jeg ikke kan skrive litt om hvordan det faktisk er, for eksempel for de som vurderer filosofi selv. Så her er liten innføring fra en som også er litt nybegynner, fortsatt.

polaroids_291009
Flere bilder fra den dagen jeg var ute på tur og tok polaroidbilder. Dette er utenfor slottet.

Studiet heter Filosofi og idéhistorie og er delt inn i to retninger: Filosofi og Idéhistorie. Forskjellen mellom de to er litt vanskelig å si, men det har noe med at i filosofi analyserer man argumenter og innhold, mens idéhistorie tar inn mer om hvordan tenkningen påvirket epokene og hvordan samfunnet har påvirket filosofien.

For et mer korrekt svar er det bare å gjøre et google-søk eller ta seg en runde på biblioteket. Det finnes blant annet en liten pocketbok som heter nettopp Hva er idéhistorie? Den er veldig fin.

Men jeg har altså valgt filosofi, nesten litt på ren refleks og intuisjon. Jeg fikk det for meg at i filosofien ville man gå inn i filosofenes hoder og undersøke resonementer, tekning og forståelse, noe som kanskje ville gjøre meg flinkere til å tenke og til å skrive.

Oppbygningen som er anbefalt for første semester er Exphil, Exfac (filosofivariant) og Innføring i filosofihistorie frem til 1800. Det er de emnene jeg tar nå.

I tillegg til en forelesning i uka per emne er det hver uke også seminargrupper for hvert emne. I Exphil er det obligatorisk oppmøte, mens i de to andre er det valgfritt, men sterkt anbefalt.

I begynnelsen av skoleåret måtte man melde seg opp til undervisning og seminargrupper på StudentWeb. På universitetets nettsider kunne man finne tid for de forskjellige seminargruppene og velge de gruppene som passet best. Exfac- og Filosofihistorie-forelesningene er bare ett tidspunkt i uka. Men i Exphil kan man hver uke velge fritt mellom to forskjellige dager og fire forskjellige tidspunkter for ukas forelesning, to om formiddagen og to om ettermiddagen.

Etter dette er det egentlig opp til en selv. Man har stor frihet, og det liker jeg godt. Med andre ord er det mye ansvar for egen læring, noe som betyr: Lesing, lesing, lesing. Ja, for det er mye lesing, og man må helst ha forberedt seg før forelesningene hver uke for å få best mulig utbytte av dem. Det krever sin selvdisiplin og jeg vet ikke helt om jeg har blitt vant til det helt ennå.

Før jeg begynte å studere filosofi hadde jeg et veldig idealistisk syn på filosofien, som et eller annet stort og spennende som er lett å bli engasjert i, og som jeg hadde en eller annen intuitiv dragning mot. For det dreier seg jo om alt. Livet, verden og alle menneskene i hele verden.

Det jeg derimot har fått erfare er at å studere filosofi er hard jobbing, og om noen spør meg om det er «gøy» har jeg ikke akkurat kommet til det stadiet der jeg kan svare «ja».

Noe som kom som en stor overraskelse på meg, var i den andre delen av ExFac dette semesteret, hvor vi har hatt om logikk. Det er nesten matte. …og dere vet hvor glad jeg er i matte? Ikke noe særlig. Jeg hadde aldri tenkt på at filosofistudiet skulle komme til å dreie seg om slike ting. Men nå som jeg vet det synes jeg det er viktig å fortelle om det til de som vurderer selv å begynne å studere filosofi.

Vi bruker en bok som heter The Logic Book, og det er forelesninger og seminargrupper hver uke. Etter å ha søkt på boktittelen på YouTube fant jeg en dude som egentlig forklarer ganske greit og forståelig om disse tingene som vi lærer om i logikk:

Valgte jeg rett studie?

I månedens utgave av studentmagasinet «Campus» står det en liten artikkel om hva du kan gjøre hvis studiet du valgte føles feil. Hvis noen for ett år siden hadde sagt at jeg ville være veldig interessert i å lese en slik artikkel, da hadde jeg ikke trodd på dem. Heldigvis er det ikke uvanlig å få slike tanker. Det er utrolig mange alternativer, så det er ingen fare og jeg har ikke mistet motet.

Faktisk så har jeg allerede begynt å tenke på hvilke andre ting jeg kunne tenkt meg å studere. Medievitenskap, grafisk design eller noe med skriving/teater/regi kunne vært spennende. Men like fullt er jo dette også skole, og kanskje det rett og slett er dette jeg ikke passer inn i. Men samtidig må man nesten ha med seg litt utdanning også…

Poenget mitt med denne teksten er egentlig bare å formidle at når man skal finne informasjon om noe man ønsker å studere, så er det svært lite å finne. Når jeg googler «studere filosofi» er det første treffet som dukker opp meg selv! Det er litt kult, men samtidig ganske frusterende, når man leter etter noen der ute som kanskje kunne sagt til meg, «du, du passer ikke til filosofi, finn på noe annet». Kanskje det å studere filosofi ikke er noe de som studerer det, skriver om. De bare studerer det. De pugger, leser og passer på å skrive de korrekte kildene til det riktige avsnittet i teksten hvor det bestemte poenget står. Og de er gode på det og det er en kunst. Men jeg sitter her, og jeg finner det faktisk ganske tullete.

For det er også en ting som er nytt og vanskelig. Når vi skriver oppgaver prøver jeg å tenke på det jeg vet om de forskjellige tingene. Det jeg lærer mest av er å høre noen snakke. Når jeg skal skrive det jeg vet om noe, tenker jeg derfor først det jeg har hørt fra foreleseren. Men det er det selvfølgelig ikke lov til å henvise til. Man må finne det i den 1000-sider store boka med bitteliten skrift og tynne bibel-aktige sider. Kanskje alle visste det kom til å bli sånn, bortsett fra meg? Men samtidig, jeg føler jeg er mer venn med Sokrates enn med filosofistudiet, for hun som vet at hun intet vet er fortsatt vis …

Jeg har hørt rykter om at det er mer engasjement rundt filosofistudiet i Bergen. Ikke vet jeg. For alt jeg vet, er det bare rykter. Men jeg liker meg i Oslo. Det er en fin by og det er mye spennende som skjer her. En ting er jeg i hvert fall sikker på nå, og det er at jeg ikke er en som kommer til å ta bachelor i filosofi. Jeg kommer til å ta ett år. Og det er ikke sånn at resten av året kommer til å bli grusomt akkurat. Men det er ikke kreativt. Vi lager ikke noe, vi tenker ikke oppover. Vi tenker nedover og graver oss ned i jorda som muldvarper og lager tunneller som ingen finner oss i, ingen kommer til å forstå oss. De kommer ikke til å føle noe annet enn forvirring av frustrasjon når de hører på oss, slik jeg føler nå. Og hva er kreativt med det?

Så nå har jeg prøvd dette også, og det kan krysses på listen over ting jeg kan eller kunne ha passet til.

Filosofi.

Tenk så fort planene forandrer seg.

+ Mer fra «filosofistudent»

Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS