Am I real?
torsdag 1. oktober, 2009 kl. 09:01 av binka
Hvis Berkeley er empirist, og hevder at alt vi vet kommer fra sanseerfaringer, hvordan kunne han da tro på Gud (og være biskop!)?
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.
Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.
[aktt_tweets count="1"]
Står neppe på pensumlisten, men han argumenterer for dette (og annet) i sin bok «Alciphron».
Hei! Takk for svar!
Har du lest den? Hvordan argumenterer han for dette der?
Har ikke lest den, nei, men husker en diskusjon rundt akkurat dette fra da jeg selv tok Ex Phil en gang i forrige årtusen. Jeg husket boktittelen fordi den er, vel, besnærende. (Jeg ser den er tilgjengelig på Google Books, her.) Husker ikke konkret hva som ble sagt den gang da, men Wikipedias artikkel om Empiricism sier følgende:
Responding to the continental «rationalism» most prominently defended by René Descartes (a type of philosophical approach which should not be confused with rationalism generally), John Locke (1632-1704), writing in the late 17th century, in his An Essay Concerning Human Understanding (1689), proposed a very influential view wherein the only knowledge humans can have is a posteriori, i.e., based upon experience. Locke is famously attributed with holding the proposition that the human mind is a tabula rasa, a «blank tablet,» in Locke’s words «white paper,» on which the experiences derived from sense impressions as a person’s life proceeds are written. There are two sources of our ideas: sensation and reflection. In both cases, a distinction is made between simple and complex ideas. The former are unanalysable, and are broken down into primary and secondary qualities. Complex ideas are those which combine simple ones and are divided into substances, modes and relations. According to Locke, our knowledge of things is a perception of ideas that are in accordance or discordance with each other, which is very different from the quest for certainty of Descartes.
A generation later, the Irish Anglican bishop, George Berkeley (1685-1753), determined that Locke’s view immediately opened a door that would lead to eventual atheism. In response to Locke, he put forth in his Treatise Concerning the Principles of Human Knowledge (1710) a different, very extreme form of empiricism in which things only exist either as a result of their being perceived, or by virtue of the fact that they are an entity doing the perceiving. (For Berkeley, God fills in for humans by doing the perceiving whenever humans are not around to do it). In his text Alciphron, Berkeley maintained that any order humans may see in nature is the language or handwriting of God. Berkeley’s approach to empiricism would later come to be called subjective idealism.
Ett av sikkert mange mulige svar på spørsmålet ditt ligger vel i denne setningen:
[Berkeley puts forts] a different, very extreme form of empiricism in which things only exist either as a result of their being perceived, or by virtue of the fact that they are an entity doing the perceiving. (For Berkeley, God fills in for humans by doing the perceiving whenever humans are not around to do it.)
Dette ble jo en liten såpeopera. Altså:
Hm – WP ignorerte glatt <blockquote>
i sitatene mine over, så du får minst like glatt ignorere den amatørmessige typografien! :)
Svar fra Binka: Det var rart. Jeg skal prøve å fikse en slik funksjon en gang! Prøvde en plugin nå, men den funka ikke som den skulle. La inn < i > på sitatene dine istedet. :)
Så det han sier er altså:
Berkeley legger frem et annerledes, veldig ekstrem form for empirisme der ting bare eksisterer enten som et resultat av at vi kan oppfatte dem med sansene, eller av kraften til det faktum at vi er en kraft som gjør sansningen (?). For Berkeley erstatter Gud menneskene ved å oppfatte sansbarheten når menneskene ikke er til stede for å oppfatte den.
*metafysisk svimmel*
Jeg ville kanskje oversatt det slik:
Berkeley legger fram en annerledes og veldig ekstrem form for empirisme der ting bare eksisterer enten som resultat av at de sanses, eller derigjennom at de er en entitet som utfører sansningen. (For Berkeley trer Gud støttende til overfor menneskene ved å utføre sansningen når mennesker ikke er til stede og kan utføre den selv.)
Jeg vet ikke om dere kommer inn på dette i pensumet deres, men det blir ekstremt interessant — ihvertfall i mitt hode — når filosofi overlapper med kosmologi og kvantefysikk. For eksempel finnes det fysiske forklaringsmodeller som krever en bevisst observatør for at universet som sådan skal eksistere.
«Tro er den sikre forventning om ting en håper på, det tydelige bevis for virkelige ting, enda de ikke ses. -Heb 11:1.
Kanskje han tror/trodde (er han død? Jeg aner ikke hvem han er/var..) på en Gud nettopp derfor? Mange ting kan man sanse, slik som vinden.. Man kjenner at den er der, men man SER den ikke. Likevel VET man at den er der, fordi man ser virkningen av den og kraften i den.
På samme måten tror kristne på en Gud, fordi de ser virkningen av han og etter han. F eks i naturen, hvordan ting fungerer så glatt sammen, jordens helt spesielle helling og grader som gjør den beboelig o.l. For kristne er det helt umulig å tror på «the Big Bang», for slike finjusterte ting kan da ikke ha blitt til ved en tilfeldighet sier de.
Jeg syns det var litt interessant å lese i Aftenposten Innsikt at vitenskapsmennene begynner å gå over til en oppfatning om en «intelligent designer». Sitat: «basisen i teorien er at våre dagers organismer er altfor komplekse til å ha oppstått gjennom tilfeldige mutasjoner, slik darwinismen hevder. De må derfor ha blitt skapt av en intelligent størrelse; en styrende makt som har ledet mennesker og dyr fram til den perfeksjonen man ser idag.»
Men alle tror jo på det de vil, og det syns jeg man bare skal respektere. Og filosofien MÅ man ha. =)
Monica: Det er nok ikke riktig at forskerne som sådan er i ferd med å adoptere «intelligent design» som forklaringsmodell.
Det er riktig at et lite mindretall forskere (med og uten hermetegn) støtter synene som forfektes her. Det var kanskje dét artikkelen i Aftenposten Innsikt handlet om?