«Jeg skal studere filosofi til høsten og det burde du også gjøre. For mens jeg er opptatt med å stille spørsmål og lete etter meg selv, spiller du roller og mister deg selv. Det viktigste er å være seg selv og nå syns jeg du skal lande på jorda.»

Det sa en venninne til meg i våres etter at jeg hadde vært på opptaksprøve til skuespillerlinja på KHIO. For meg er filosofi et høytsvevende tema, men jeg tror jeg fikk et grep om det da jeg leste det om å tro og vite. Plutselig så jeg likhetene og forskjellene mellom å arbeide med et spørsmål, filosofisk og i rollearbeidet.

Det starter likt med å fokusere på det som er og stille spørsmål om hvorfor det er sånn. Deretter skilles veiene. I rollearbeidet skal man fram til noe konkret. Man stiller spørsmålene, finner mange mulige svar, men bestemmer seg for at et er riktig, og tolker rollen ut fra det. I filosofien stiller man også spørsmålene og finner mange mulige svar, men så gjøres det motsatte. Man må man bestemme seg for at alt er både feil og riktig og at det ikke finnes noe svar. Ikke fordi man kanskje velger et svar som er feil, men fordi man kanskje velger bort svar som er riktige. Og for å dra dette over i livet gjør kanskje de fleste som skuespilleren. Går for et svar, gjerne det letteste, fordi det gjør verden til et konkret og forståelig sted å være.

Tenk at du fikk meg til å forstå dette med bare den lille smakebiten. Kanskje alle hadde hatt godt av litt filosofi, om så bare for å lære seg selvstendighet og kritisk tenkning.