Smakebitsforelesning i filosofi
torsdag 27. august, 2009 kl. 10:02 av Binka
14. august 2009
På tavla står det «Hvordan kan jeg vite at det finnes en verden utenfor min bevisshet?» Ontologi er et annet ord for metafysikk. Dette må ikke forveksles med odontologi, som er slikt som tannlegene driver med. Han foran meg biter seg i leppa og nikker av gledens fryd; det er som om hodet hans skal snurre rundt som en propell og lette med et stort glis om munnen. «Å være er å bli oppfattet og å oppfatte» (Berkeley) Bak meg åpner døra seg og jeg hører en stemme.
«Var det du som trengte hjelp med prosjektoren?»
«Å, nei…» svarer foreleseren, en professor i filosofi, og rødmer faktisk litt.
«Jeg er alt for gammeldags til å bruke sånne lysbilder», sier han etter døra er blitt lukket.
Forskjellen mellom å tro og å vite. Du vet ikke at bordet er hvitt bare fordi du det ser sånn ut. Du kan ikke vite at det er der bare fordi du kan se det med øynene og kjenne på det med hendene dine. Det går ikke. Hvordan kan du vite det? Du kan ikke vite noe før du har argumenter for at det du opplever virkelig er sant.
(Det vet vi.)
«Pip-truddelutt-ding-dong.» (Noen får en SMS.)
«Og der,» sier foreleseren, «akkurat der har vi kanskje et bevis på at det finnes en verden utenfor min bevissthet, utenfor dette rommet,» og deiser neven ned i bordet.
Jeg synes det høres kjempespennende ut! Selv driver jeg med psykologi på skolen, litt mer innenfor min fatteevne :)
Jeg liker hvordan folk faktisk innrømmer sånne ting. Istedet for å si at det gikk helt fint.
Denne smakebiten likte eg.
Jeg liker foreleseren din :)
Jeg var på en sånn forelesning, og fikk litt lyst til å bare drite i språk og ta filosofi i stedet. Professoren var så koselig, og fortalte at etter å ha lest Kant så måtte han ofte ta seg en pause og et glass pærebrus. <3
Det er en av tingene som har fasinert meg mange ganger oppigjennom tilværelsen min.. At samtidig som jeg sitter her, er det en hel verden der ute som gjør sitt, opplever sitt, forstår, tror og mener sitt, -alt sammen uten at jeg kan kontrollere noe som helst av det, og uten at jeg vet hva som skjer akkurat NÅ. F eks hadde det vært morro å visst hva Binka gjør NETTOPP NÅ, -er du på skolebenken eller sitter du hjemme med en kopp kaffe/te og leser/skriver en bok? Noen ganger har jeg mye glede av å sende en SMS til noen jeg er glad i med ordene «hva gjør du?», bare for å kunne glede meg i det sekundet jeg leser svaret, at nå vet jeg hva min kjære mamma/pappa/venninne gjør NETTOPP NÅ. En verden utenom min bevissthet..:)
Det du skrev nå minnet meg på en episode i våres:
«Jeg skal studere filosofi til høsten og det burde du også gjøre. For mens jeg er opptatt med å stille spørsmål og lete etter meg selv, spiller du roller og mister deg selv. Det viktigste er å være seg selv og nå syns jeg du skal lande på jorda.»
Det sa en venninne til meg i våres etter at jeg hadde vært på opptaksprøve til skuespillerlinja på KHIO. For meg er filosofi et høytsvevende tema, men jeg tror jeg fikk et grep om det da jeg leste det om å tro og vite. Plutselig så jeg likhetene og forskjellene mellom å arbeide med et spørsmål, filosofisk og i rollearbeidet.
Det starter likt med å fokusere på det som er og stille spørsmål om hvorfor det er sånn. Deretter skilles veiene. I rollearbeidet skal man fram til noe konkret. Man stiller spørsmålene, finner mange mulige svar, men bestemmer seg for at et er riktig, og tolker rollen ut fra det. I filosofien stiller man også spørsmålene og finner mange mulige svar, men så gjøres det motsatte. Man må man bestemme seg for at alt er både feil og riktig og at det ikke finnes noe svar. Ikke fordi man kanskje velger et svar som er feil, men fordi man kanskje velger bort svar som er riktige. Og for å dra dette over i livet gjør kanskje de fleste som skuespilleren. Går for et svar, gjerne det letteste, fordi det gjør verden til et konkret og forståelig sted å være.
Tenk at du fikk meg til å forstå dette med bare den lille smakebiten. Kanskje alle hadde hatt godt av litt filosofi, om så bare for å lære seg selvstendighet og kritisk tenkning.