Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





God festival!

Det er slippfest for «Roskilde» av Linn Strømsborg, (aka. Strekhjerte) på Gloria Flames i Oslo, ute på terassen og noen ser på meg, myser og tegner rundinger i lufta.

«Er du… Binka…?»
«Er du Bharfot?» tenker jeg og sier «Ja…»
«Jeg er Bharfot!» sier hun og smiler.
«Du er Bharfot!» tenker jeg og sier «Hei!»

I tillegg til å være en omstridt kulturblogger har Bharfot skrevet mange omfattende kommentarer til tankene mine her på bloggen. Tenk at folk er villige til å leve seg inn og skrive lange svar til noen de aldri har kjent! Det er fantastisk. Og nå er vi er. Så rart. Vi snakker om Twitter og at det er litt rart (det er rart!), og nå sier hun:

«Du må få møte Rullerusk. Rullerusk!» Rullerusk snur seg fra gjengen ved siden av og kommer bort til oss.

«Dette er Binka.»
«Hva?» sier Rullerusk.
«Dette er Binka!» sier Bharfot og peker på meg.
«Å, hei, Binka!» sier Rullerusk og rister hånda mi.

Ved siden av Bharfot står Streck. Han har en Moleskine!
«Du har en Moleskine!» sier jeg.
«Ja, såklart har jeg en Moleskine!» smiler Streck.
«Jeg har også en Moleskine,» sier jeg.

Bharfot forteller om første gang hun møtte Rullerusk. Hun syntes hun så henne og spurte: «Er du Rullerusk?» Og de andre rundt henne trodde visst hun var helt tullerusk!

«Å!» utbryter Rullerusk. «Der er Linn!» og drar opp «Roskilde» fra veska si. Alle flokker seg om Linn. Jeg kaster et blikk på veska mi og mitt eget eksemplar, som jeg kjøpte noen dager før slippfesten på Tanum på Majorstua.

Skal vi gå og kjøpe vin?

Vi går vi forbi Streck som sitter og tegner i Moleskine-boka si. Tegningene er akkurat slik jeg har sett dem på bloggen hans. Nå kommer det nye til verden. Han vet ikke at jeg står rett bak ham akkurat nå. Men det gjør jeg. Se, han tegner! Men sjjj, vær stille, for han vet ikke at vi står og spionerer. Fascinerte og nysgjerrige.

Når vi har drukket opp rødvinen, snakket med selveste Sivilstatus-paret og Misund, vet jeg at det snart er på tide å få boka signert, hvis jeg vil få den signert, da.

Jeg sier til forfattercoatchen:
«Jeg tror jeg vil beholde min bok usignert, jeg. Litt sånn cleeean, liksom.»
Han ser rart på meg.
«Aha! Du kan få den signert! Så kan det stå ditt navn!» sier jeg.
«Ok.»
«Åh, takk! Det er vel ikke teit?»
«Jo.»
«Årh.»

Jeg kvinner meg opp og leter etter Linn, Strekhjerte, hun med bloggen som jeg har lest i en evighet, den som for tiden er ikke-levende, men selv er hun her et sted, lys levende og vel så det. Jeg har skimtet henne tidligere på kvelden. Hun ser veldig lykkelig ut. Med god grunn.

«Hei!» sier jeg og tenker «Oi, hva kommer til å skje nå?»
«Hei! Deg vet jeg hvem er!» sier Linn og skriver Kjære Binka. God festival! Jeg gleder meg til å lese bøkene dine.».

linn_signatur_roskilde

(Åh, tusen takk, sier jeg.)

Jeg håper en gang at en gjeng med fine folk, noen jeg kjenner og noen jeg ikke vet hvem er, kanskje vil samles slik og drikke vin og øl, eller cola for den saks skyld, og tenke at de er litt nervøse for å komme bort til meg, slik jeg så på Linn, med en smule ærbødighet, kanskje.

Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS