Hva er poenget med filosofi?
lørdag, 4. juli, 2009 av Binka
For noen uker siden fikk jeg en kommentar fra en leser som heter Eirik. Han har også tenkt lenge på å studere filosofi. Men etterhvert som han har lært mer om filosofiske spørsmål, har han begynt å innse at filosofien faktisk ikke kan svare på spørsmålene den stiller. Hva er da poenget med filosofi?
Eirik skriver:
Hvorfor finnes universet i det hele tatt? Dette spørsmålet kommer – om noen gang – til å bli besvart av fysikken. Filosofi har ingen ting den skulle ha sagt.
Hva er sant? Dette spørsmålet har bl.a. biologien allerede kastet mye mer lys på enn filosofi noengang vil kunne klare.
Hva er bevissthet? Kommer til å bli besvart av psykologi, biologi, fysikk o.l. Hvorfor skulle en dialektisk utredning klare å svare på ett empirisk spørsmål? Man kan ikke svare på disse spørsmålene ved å sitte å tenke på dem.
Hva er meningen med livet? Denne slags spørsmål kan kanskje filosofien hjelpe til med “å avlive”. Dvs den kan hjelpe til å rydde opp i ordbruk, slik at vi forstår hva ordet “mening” faktisk betyr – og så se på om det har noe for seg å si at livet har dette som “mening” betyr. Men dette er i stor grad sjonglering med ord, og noe som hvem som helst egentlig kan gjøre. Trenger man egne fakulteter og studier for det?
En biolog kan sagtens filosofere over hva meningen med livet er (og er også i en mye bedre posisjon til å gjøre det, fordi hun i større grad enn filosofen egentlig vet hva “liv” er.)
Dette er bare noen eksempler. Tenk på ditt “favoritt-filosofiske-spørsmål” Og svar på hvordan filosofi skulle kunne klare å svare på det. Kunne du tenke deg andre vitenskapelige disipliner som bedre kunne svare på det?
Hva tror du om dette? Personlig heller jeg mer og mer mot å si at filosofiens dager er talte. Først prøvde mennesker å forklare verden gjennom teologi og overtro. Så fikk vi filosofi (som var en enorm forbedring fra det første), så fikk vi vitenskapen (som var en enorm forbedring fra filosofien). Nå har vi ennå filosofien igjen, men spiller den egentlig en valid rolle?
Mvh: Eirik.
Da jeg fikk denne kommentaren tenkte jeg: Å! En lang kommentar – med spørsmål! Sånt liker jeg. For et bra problemstilling. Jeg skal svare langt, langt, langt. Å, hvor skal jeg begynne!
Ja… For hvor skal jeg egentlig begynne? Kan jeg svare på dette overhodet? Jeg har jo aldri studert filosofi. Jeg har ikke lest noe særlig filosofi en gang, uff, jeg burde ha lest mer filosofi allerede… Plutselig føles hodet mitt som en ørken og jeg tenker: Shit, filosofi? Hva er dét nå igjen?
Jeg kan kanskje ikke gi noe svar lastet med erfaring, men jeg kan starte med å si noe så koselig som at jeg oppdaget filosofien gjennom «Sofies Verden» av Jostein Gaarder, og det sier kanskje noe om hvor uskyldig dette er. Jeg har en pocketutgave i 3. opplag fra 1998 ved siden av meg her på skrivebordet akkurat nå. Først så jeg filmen. Jeg var 10 år og romanen leste jeg egentlig ikke før jeg skrev særemne om den siste året på videregående. Da var jeg kanskje litt over målgruppen, men å lese den var likevel som å være en katt og bli strøket på ryggen, slurpe fløte fra en gullbolle og sovne i en putehaug. Jeg er jo Sofie.
Hjertet mitt banker noen ganger sterkere og andre ganger svakere for disse tingene. Men noe føler jeg bestandig, og det er at filosofi er aktuelt som aldri før. I en verden der alt er forbifarende og tabloid er det et stort behov for noe som er dypt nede på havbunnen, høyt oppe i skyene. Evig. Det handler ikke om hva du kan gjøre med filosofi, men hva filosofi kan gjøre med deg.
Kanskje er det fordi jeg er forfatterspire, kanskje fordi jeg er jente, eller kanskje fordi jeg er 20 år, men jeg vil at filosofi for meg skal være litt magisk, som en mutasjon mellom vitenskap og tro. Et interaktivt realityshow. Det er Du som er Gud. Det er Din oppgave å lære å utvikle den tankeevnen du har. Lytte, lære, se og finne sammenhengen mellom en blå blomst, sjampoen på badet ditt og krigen i Irak. Å undersøke sammenhengene i tilværelsen føles veldig meninsfullt for meg. Jeg vil være en person tenker, resonnerer, bedømmer og får gjennomslag for idéene mine. En som kan være med på å løse konflikter. For det er det som gjør meg til et menneske.
Når jeg føler meg helt lost går jeg inn i filosofien, og plutselig føler jeg balanse i hele meg. Før hadde jeg mange spørsmål, men nå rett før jeg skal hoppe med fallskjerm inn i filosofien har jeg egentlig bare mest forventninger til å få trimmet evnen min til å tenke. Hvordan kan jeg organisere tankene mine og forstå dem bedre? Hvordan kan jeg ta en idé og skrelle den ned til mange forskjellige lag for å finne den sanne essensen? Sånne ting.
Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde mer matematikk i meg, sånn at jeg kunne vært en som forsker på det som skjer ute i universet. Jeg er fascinert over alt vi kan utrette med medisin og kirurgi, og skulle gjerne forstått hvordan et menneske kan skjære i annet et menneske, fomle rundt i organer og gørr, og reparere det. Tenk på det, er ikke det rart og utrolig genialt?
Det at det er rart, det er stedet jeg vil være. Jeg elsker spørsmål og vil stille og bli stilt spørsmål hver eneste dag. Ikke for å svare på dem. Kanskje noen ganger vil jeg prøve. Men aller mest vil jeg bare samle spørsmålene i en gullbolle og finne måter jeg kan gjøre dem bedre. Hvordan finner vi ro og harmoni til å se sammenhengene i tilværelsen? Hva er de beste spørsmålene å stille? Og når er den rette tiden å stille dem? Kanskje er dette mitt favoritt-filosofiske spørsmål. Hva er et spørsmål? Så relativt og generelt som det.
Og er ikke dette en sak for filosofien, så vet ikke jeg.
Jeg elsker å se det store i det lille. Derfor er det, tror jeg, at jeg elsker filosofi.
Jeg tror vi aldri kommer utenom tankene om tingene, uansett hvor godt tingene er definet vitenskapelig.Det er dessuten slik med kunnskap at den genererer nye spørsmål, – hele tiden. Filosofi handler dessuten om hva vi skal gjøre med all vår kunnskap, slik som i moral og etikk.
Nei, filosofien mister ikke sin betydning. Betydningen av filosofien øker desto mer fatakunnskap vi besitter. Mener jeg,som selv er opptatt både av biologi og generell vitenskap.
Uten filosofi hadde vi ikke kommet langt i verden.. Er det ikke filosofiske mennesker som har stilt seg ett spørsmål, grunnet på det, og tatt problemstillingene og behovet i betraktning, for så å finne opp noe viktig som endrer hele verden? Filosofi og vitenskap kan henge sammen, og uansett er det utrolig mange folk der ute som ikke orker å grunne på ting; -de vil heller lese noe en filosofisk person har tenkt ut, og fundert på. (eller så irriterer de seg over filosofene, hehe…)
Jeg skjønner verdien i filosofi, men er også veldig opptatt av at vi må TENKE SELV. Ingen skal lære meg hva jeg skal tenke, men de kan gjerne gi meg tips om HVORDAN jeg skal tenke:)
rettelse: “…hvordan jeg KAN tenke:)” ikke “skal”. Skal er ett ikke-ord. Ingen tvinger denne jenta.
Hm. Jeg har aldri brydd meg særlig mye om dette emnet, og derfor vet jeg svært lite om det. Men for et par uker siden deltok Jostein Gaarder på en forfatterting her i Lofoten, og jeg likte ham svært godt, denne eksentriske mannen med de litt barnslige ideene som er begrunnet med en akademikers logikk.
Jeg kjøpte “Sofies Verden” og fikk den signet tilogmed, men jeg har ikke rørt den. Skal nok lese den en dag og håper den fungerer som en presentasjon av filosofien.
Lykke til med studiene, håper de blir som forventet :)
Denne posten liker jeg. :) Hvor viktig filosofi er, avhenger vel kanskje av hva vi gjør det til? Om vi diskuterer fargers påvirkning på humøret frem og tilbake i tjue år, kommer vi ingen vei. Eller, hva vet vel jeg. Men om filosofene bruker hjernen de har trent opp til å tenke grundig og langt utenfor samfunnets rammer, til å gruble over mulige farer og alternativer, over moral, politikernes bruk av retoriske virkemidler, kapitalismens konsekvenser, pels- og kjøttindustri og hvorvidt vi har fortjent oljen eller bare er ufattelig heldige og like egoistiske som sitter og ruger på det, … DA tror jeg filosofi kan ha mye godt for seg. Kanskje det er avgjørende for utviklingsretningen tilogmed! Kanskje Binka vil forandre mer av verden enn hun allerede gjør. :)
Jeg har sendt deg mail angående bloggdesign. Håper du vil hjelpe meg. :)
Hei hei!
Lurte på hvem som hadde designet bloggen din? Den var super fin!
Mvh
Kristinaandersen.blogg.no, kristina_maberg@live.com
@ frr: Tusen takk for din kommentar. Jeg liker dette: «Filosofi handler dessuten om hva vi skal gjøre med all vår kunnskap (…)». Det er en fin definisjon av filosofi, tror jeg, og jeg liker fine, enkle definisjoner. :)
@ Monica: Helt enig, ingen skal bestemme hvordan vi skal tenke! Det er mange mennesker som utad ikke orker å grunne på ting. Likevel tror jeg alle mennesker innerst inne grunner veldig mye. Det er det som gjør oss til mennesker. Det er ikke særlig kult. Det tøffeste er jo å være vill og gal, vet du, og noen ganger kan det også være det sunneste… i filosofi kan man jo risikere å drukne i sin egen menneskelighet… Men så kan det også være en utfordring å prøve å holde ett øye over vannet, og ett under.
@ Naitzel: Så kult at du så Jostein Gaarder! :) Jeg så ham på Bokfesten i Oslo i fjor. Prøvde å få gang i kameraet da han sto og smalltalket med Dag Solstad og mens jeg holdt varm frokost fra Deli De Luca i den andre hånda, så det gikk ikke så bra, men det var kult!
Sofies Verden er veldig koselig og gir et overblikk over filosofien. Ingen må undervurdere en barnebok! :)
@ aElin: Bra du likte posten! :D Jeg likte kommentaren din også. Det er bra å grunne over samfunnets problemer, men det jeg tror Eirik (han som skrev kommentaren i selve innlegget) er usikker på, er hva det er som gjør filosofi til en verdig ting å studere. Alle kan jo grunne over moral og etikk… Alle studier har på en måte en selv-reflekterende bit i seg. Hvorfor trenger vi et eget studium for det?
Alle er jo filosofer…
Hmmm, noe å gruble over… jeg grubler jeg også.
@ Reidun Beate: Takk takk takk :D Jeg har fått mailen din og svarer straks!
@ Kristina Andersen: Det er meg. :)
Ville berre sei at du har absolutt det finaste blogg-designet eg nokon gong har sett!
Filosofi er et veldig bredt og dypt område. Man kan bruke hele livet på å studere det. Mengden filosofiske verk er omfattende og bare det å utgi sitt eget verk kan ta 10-15 år. Arbeidsprosessen går ofte i å bygge på andres verk, og det er blir fort mye å sette seg inn i. Husk, de spørsmål man har er mest sannsynlig tatt opp av de fleste filosofer allerede. Spennningen kommer i å studere de forskjellige vinklingene og argumentene bygd opp rundt dem.
Det som kan være kjekt for deg er hvordan man hele tiden må bruke språket til det fulleste for å beskriver filofiske teorier og begrep. Man lever hele tiden på kanten av sitt vokabulær, og bare dette kan være spennende i seg selv.
Selv synes jeg eksistensiallismen og fenomenologi er veldig kjekke retninger.
Du har det fineste bloggdesignet jeg noen gang har sett! ;)
@ Heidi: Så snilt! :) Tusen takk!
@ Tore: Hei, Tore! Det var lenge siden. :) Jeg liker veldig godt det du skriver om at det som kan være kjekt for meg er hvordan man hele tiden må bruke språket til det fulleste for å beskrive filosofiske teorier og begrep. Utrolig bra påpekt! Jeg får notere det ned og bruke det en gang noen spør meg hvorfor jeg ville studere akkurat filosofi. For det er jo akkurat det!
Fenomenologi er superfascinerende! For eksempel: Du har en hånd, du kan legge hånden på hodet og kjenne at hånden din berører noe annet, samtidig som du kjenner at det er ditt eget hode det berører. Helt merkelig når man virkelig tenker over det.
@ Linn: Wow, hjertelig takk :)
For et utrolig bra svar på et spørsmål som synes umulig for meg å svare på. Filosofi er så… vanskelig…
For min del tror jeg ikke filosofien kan gi oss svar på ting
alene. Det er selve kimen i filosofien jeg liker, det som ofte
setter igang tankeprosesser i folk. For å forstå verden, må vi bruke alle våre evner og kunnskaper, ikke bare i ett felt.
Jeg har tro på kvantefysikken. Men å tro at våre vitenskaper nå er det ypperste, er i beste fall naivt og i verste fall farlig.
Derfor kjenner jeg en viss bitter smak i munnen når skeptikere skal uttale seg om ” hva som er riktig”.
SV: det gjør bittelitt vondt, men ikke så veldig. jeg blir ikke ør etter å ha gitt blod, men noen blir jo det. derfor må man sitte på sykehuset i rundt 10 minutter for å se at man føler seg ok, så de passer på deg. jeg blir litt øm akkurat der de har stukket etterpå, men det går over etter en stund. og så føler man seg veldig flink etterpå :D
Jeg må si meg enig med Eirik. Filosofien har blitt minimalisert – det som før tilhørte filosofien tilhører nå vitenskapen. Det som er igjen for filosofien er kun uløselige problemer. Det ultimate epistemologiske argument kommer fra biologien, hvordan kan vi vite at det vi ser er virkelig? Jo, det må det i en eller annen forstand være, for hvis ikke ville det vært utelukket av evolusjonen. Evolusjonen har gitt oss en modell av verden som er hensiktsmessig for vår overlevelse, og at det er sannhetsgehalt i det vi sanser, er essensielt for dette. Hvis du ønsker å vite hvor verden kommer fra, gå til astronomien. Hvis du lurer på hva den første årsak kan ha vært, “good luck”, men du må i alle fall bruke Occams barberblad på gud – å postulere gud er bare en unødvendig antagelse som løser ingenting – hva forårsaket gud? Hvordan skal jeg leve livet mitt? Filosofi byr bare på spekulasjoner, og det beste stedet å gå til for svar er positiv psykologi og studier av lykke – man kan faktisk måle hva som gir lykke og ikke. Hva så med moral? Filosofi er bare fram og tilbake, mens evolusjonspsykologi forteller oss moral er medfødt. Forskningen viser oss nå moral kan baseres på et fullstendig egoistisk grunnlag – det lønner seg rett og slett for individet å samarbeide med andre og det blir lykkeligere og lever mer i samråd med sin natur om det er snill og grei – vi føler oss bedre da. Klassisk egoisme er den sikre vei til ulykkelighet. Det gode liv er det moralske liv.
Jeg må bare legge igjen og si at designet ditt er fantastisk fint! Så må jeg innrømme at jeg ikke orket å lese hele dette innlegget :P Dette er nok ikke ett tema for meg.
Filosofi er hva man velger å basere livet sitt på merer jeg. Alle har oppgjort sine egne meninger, og egne svar på slike filosofiske spørsmål. På den måten er vi alle veldig forsjellige.
Flott design foresten, synn at det funker dårlig i IE.
Filosofi åpner øynene for hvordan den verden vi lever i, har utviklet seg til å bli slik den er. Den gir et helt nytt perspektiv, og et nyttig oversiktsbilde. En viktig læring: Å alltid undre seg.
Takk for et flott svar.
Du skriver mange fine ting.
Du skriver blant annet:
I en verden der alt er forbifarende og tabloid er det et stort behov for noe som er dypt nede på havbunnen, høyt oppe i skyene. Evig. Det handler ikke om hva du kan gjøre med filosofi, men hva filosofi kan gjøre med deg.
Man kan for så vidt være 100% enig i alt dette, uten å behøve filosofi som akademisk disiplin. Jeg er fullstendig enig i at man trenger disse dype spørsmålene og erkjennelsene og at mange i dagens samfunn er ekstremt overfladiske. Men når man først er ”dypt nede på havbunnen”, eller ”høyt oppe i skyene”, så er det et poeng om man har noe der å gjøre. Jeg vil nok påstå at de dypeste, viktigste og mest eksistensielle spørsmålene som noen beskjeftiger seg med i dag er innenfor ulike vitenskaper. Det er i vertfall der man har mulighet for å få svar på spørsmålene.
Det virker som om du har et veldig personlig og romantisk forhold til begrepet filosofi. Noe som er helt fint. Når jeg stiller spørsmålet om behovet for filosofi, så mener jeg på et akademisk, institusjonalisert nivå. Jeg ser selvfølgelig også verdien av ”å filosofere” over alt og ingenting for seg selv. Og at det uten tvil ville være en fordel om det kom mer ”filosofi” inn i hodene til folk i form av at folk tenkte mer på ting som betyr noe.
Men det å filosofere over ulike ting i ett så vidt begrep som du gjør rede for er jo like naturlig som å puste, og er jo grunnlaget for all vitenskap. Man trenger på en måte ikke et eget studie for kun det. Man starter alltid med et ”filosofisk spørsmål” innenfor all forskning. For eksempel ”finnes det moralske verdier, som er like hos alle mennesker?”. Neste steg vil naturligvis være å prøve å finne svar på dette spørsmålet. Med en gang man forsøker å finne metoder for å besvare dette, så har man (ut ifra dagens situasjon) beveget seg ut av filosofien. Metodene for å besvare dette spørsmålet, finner vi i form av sosialantropologiske feltundersøkelser fra hele verden, og fra biologiske og psykologiske studier av hjernen. Poenget mitt er at filosofien har ingen metoder for å besvare disse spørsmålene selv. Man trenger ikke en akademisk disiplin som kun stiller spørsmål. Fordi alle di andre vitenskapelige disiplinene klarer fint å ”filosofere” og å stille disse spørsmålene selv.
Men altså, jeg er for så vidt enig i det meste du sier. Og jeg vet heller ikke hva som er hva. Jeg er også glad i filosofi og vurderer fremdeles å begynne å studere det. Jeg synes også det for all del burde være historisk-filosofiske studier som studerer klassiske tekster og tidlig filosofi (tidlig vitenskap). Men dagens akademiske filosofi hevder å skille seg ut fra idéhistorie, ved at den ennå forsøker å finne frem til faktiske sannheter, om virkeligheten. Og det tror jeg ikke den kommer til å klare.
Men mulig du har rett i at filosofi spiller en viktig rolle i å stille spørsmål, finne de rette spørsmålene å stille osv. Og å finne ut av hva som er det gode liv.
Dette er også noe av det den amerikanske filosofen Daniel Dennett, sier i et intervju med den danske avisen Weekendavisen, hvor han snakker om filosofiens fremtid, som er ganske interessant. Den er dessverre ikke tilgjengelig online, men her er et utdrag:
”Filosoffer, siger jeg. Jeg vil gerne have Dennett til at tale om, hvad vi kan bruge dem til, og hvilken rolle de kan have i et moderne samfund. Han ser med tunge brune øjne hen over brillekanten.
»Et meget interessant spørgsmål. Men også ganske bredt, ikke sandt?«
Bevares. Jeg væver lidt videre. De seneste årtier er det sociologer, som har udgjort A-kæden blandt offentlige intellektuelle, og det er deres bøger, oplyste mennesker har sørget for at læse. Navne som Richard Sennett, Ulrich Beck og Richard Florida. Nu aner man ligesom en bølge af filosoffer. Det britiske wunderkind Alain de Botton populariserer alt fra Senecas stoicisme til nutidens statusfixering, og den tyske professor Peter Bieri indtager bestsellerlisterne med sine filosofiske romaner. Selv har d’herrer Dennett og Harris meget direkte indflydelse på en central samfundsdebat. Og hvis de faktisk får held med projektet, og religionen sygner hen og mister sin position som retningsangiver i menneskers liv – er det så ikke oplagt for filosoffer at formulere ideer om det gode liv?
»Det tror jeg.« Meget apropos kommer vinen på bordet, og vi skåler på sociologernes snarlige undergang.
»Når de mister terræn, er det netop, fordi de ikke havde noget interessant at sige om, hvordan vi kan leve det gode liv. Man kan selvfølgelig spørge, om filosofi kan give folk det, de får fra religionen, og det vil jeg mene. Filosofien er den disciplin, som burde kunne levere varen. Det handler om at udkrystallisere, klargøre og formulere spørgsmål, som ingen ved, hvordan man besvarer. Her er min definition af filosofi: det er dét, du skal gøre, når du ikke ved, hvad de rigtige spørgsmål er. Og når det drejer sig om, hvad det gode liv er, hvordan vi bør leve vores liv, er der jo ingen, som er sikker på, hvordan man overhovedet adresserer det.«
Før det hele bliver for uhåndgribeligt, bringer jeg hjerneforskningen på banen. Man hører fra tid til anden, at fremtidens succesfulde filosoffer først og fremmest skal finde deres funktion som støtte for neurovidenskaben, fordi det er den, som afdækker den menneskelige natur. Som bevidsthedsfilosof har Dennett selv inspireret neurofolket, og jeg ved, at Sam Harris ligefrem er i gang med at tage sig en neurobiologisk ph.d.-grad.
»Om han nogensinde får den færdig er vist tvivlsomt,« bemærker Dennett lidt tørt.
»Men tilbage til spørgsmålet – behøver man involvere sig med neurovidenskaben for at få indflydelse og betydning? Skal man i laboratoriet? Det tror jeg ikke. Men det er absolut nødvendigt for filosoffer i dag at vide noget om andet og mere end filosofi. Den rene lænestolsfilosofi er død. Hvis filosoffer vil have indflydelse på verden, må de ganske enkelt vide mere om den. Men det er i virkeligheden også, hvad filosofi var engang . Kant og Hume, Descartes og Leibniz var jo dybt involverede i videnskab og lærdom i deres tid.«
Jeg bemærker, at klassiske skikkelser – Aristoteles, Spinoza – fik deres tanker ud i samtiden, hvor de blev diskuteret og betød noget.
»Helt enig. De gamle kom ud.« Dennett gnider panden og smiler under hvalrosoverskægget. »Det er vanskeligt at tro, når man læser den i dag, men Immanuel Kants Kritik af den rene fornuft var en bestseller i sin samtid. Det er en stort set ulæselig tekst, men den var på alles læber, da den blev publiceret.«
Vi skåler på den rene fornuft. ”
Peter Atkins snakker også litt om at vi burde bli kvitt filosofi, på the science network, hvis du ønsker å se. http://thesciencenetwork.org/programs/beyond-belief-enlightenment-2-0/peter-atkins
Med vennlig hilsen Eirik.
”Kjærlighet til visdom”
Hei. Jeg tenker å prøve å gi et litt grundigere svar enn det Binka ga Eirik, basert på erfaring. Jeg har hatt filosofihistorie og filosofiemner i to år på videregående, og nå skal jeg begynne på filosofi bachelor til høsten. Vi brukte en del Sofies verden i mitt første år med filosofi, særlig med de tidligere filosofene som Sokrates, Aristoteles og Platon. Men etter hvert oppdaget jeg at den boken er ganske generell og jeg mener at den ikke strekker til for ”allmenndannelsen”. En annen bok jeg brukte det første året var ”Tenkepauser” av Inga Bostad (UiO) og Hilde Bondevik (UiO), den anbefaler jeg for nybegynnere. På kurset vårt brukte vi disse bøkene og mange andre kilder fra bl. a. Anfinn Stigen, Arne Næss, Schjelderup & Winsnes. Jeg hadde den mest fantastiske læreren. På første siden av notatboken min står det en oversikt over de forskjellige områdene innenfor filosofi:
Etikk – lykke, fullstendig menneske, godhet
Metafysikk/ontologi – hva eksisterer? (utover øyeblikket)
Estetikk – hva er vakkert/hvorfor?
Kunnskapsteori – hva er sikker kunnskap?
Politisk filosofi – hvordan bør det gode samfunn se ut?
Jeg mener, med hånden på hjertet, at vi ennå ikke har funnet ut noen felles svar på noen av disse spørsmålene. Og mennesker trenger svar på disse spørsmålene. De trenger i det minste å tenke over dem. DERFOR trenger vi filosofi. Uten disse spørsmålene hadde alle vitenskapsområder gått skeis.
Eirik sier ”at alle di andre vitenskapelige disiplinene klarer fint å ”filosofere” og å stille disse spørsmålene selv”. Da mener jeg at du overvurderer deg selv og ditt forhold til vitenskapene, og undervurderer filosofien. Ikke alle vitenskaper klarer fint å filosofere selv. Ikke alle forskere har et klart syn på sin moral, sin oppfatning av sikker kunnskap, og målet om det gode samfunn han siger etter. Motiver som overskygger filosofien (penger, egoisme, forbruk osv) stammer kanskje fra filosofi selv. Et enkelt eksempel på det er at mennesker er på god vei til å utrydde seg selv. Hvis alle mennesker hadde vært egoister, som den økonomiske liberalisten (far til vårt økonomiske system i dag som i tillegg var moralfilosof) Adam Smith mente, er dette bare naturlig. Men vi har så mange beviser på at mennesker faktisk har en kjærlighetsfølelse som overskrider denne egoismen. Mitt poeng er at man må finne den kjærligheten ved å tenke.
Jeg er ateist, men å si at vitenskap har erstattet religionen, er feil. Selv om verden er mye mer sekularisert en før, er religionen fortsatt sterk. Det er ubegripelig for mange, men det viser at det fortsatt er et tomrom religionen må fylle. Metafysikken. Det er et tegn på at filosofien må utvikles mer til å fylle dette tomrommet. For at vitenskapen skal utvikles i riktig retning, må filosofien gjøre det også. Det er også feil at vitenskapen har erstattet filosofien. Hver gang man skal gjøre et stort forsøk som omhandler gentesting for eksempel, må man søke til filosofien, til tenkningen om du vil. Derfor er vitenskapen avhengig av filosofien.
Eirik skriver ”Hvorfor finnes universet i det hele tatt? Dette spørsmålet kommer – om noen gang – til å bli besvart av fysikken. Filosofi har ingen ting den skulle ha sagt.” Ja, vi har Big Bang, men hva trigget Big Bang? Det er et spørsmål mange søker til religionene for å få svar på, eller til filosofien. In the end, selv om man vet HVORDAN noe har skjedd, vet man ikke HVORFOR noe har skjedd. Hva var meningen? Senere skriver Eirik ”Hva er bevissthet? Kommer til å bli besvart av psykologi, biologi, fysikk o.l. Hvorfor skulle en dialektisk utredning klare å svare på ett empirisk spørsmål?” Vet du hva dialektikk betyr? Visste du at den stammer fra blant annet Hegel og Marx? Det er ikke sikkert at dette er et empirisk spørsmål. Det er nettopp det vi må finne ut! Man skiller også mellom bevisstheten, sjelen og fornuften i filosofien, og du kommer til å se at det er en stor forskjell mellom dem. Det visste hvertfall ikke jeg før jeg lærte filosofi.
Jeg er enig med Binka at filosofi kan gjøre mye med deg, men jeg mener også at når du først har filosofien, så har du et redskap til å gjøre mye for ikke bare deg selv, men for verden også. Jeg er også enig at man må utvikle tankeevnen sin – før man bruker den på vitenskapene. Men jeg synes ikke at ”alle” kan gruble over filosofi, og at alle er fødte filosofer. Jeg tror alle har muligheten i seg, men at de må forløses, ikke bare av jordmoren Sokrates, men av alle store tenkere frem til vår tid. Det er veldig lett å ignorere egne tanker og følge mainstreamen av tanker som finnes allerede, og tilpasse seg etter dem. Det er den enkle veien, som er gjort enda enklere i vår tid. Poenget med filosofi er å finne sine egne tanker, og bruke dem produktivt i møte med seg selv og verden. Favorittsitatet mitt er av en tenker som gjorde mye for verden, Mahatma Ghandi: “Live as if you were to die tomorrow. Learn as if you were to live forever.”
Tenk over hva mamma, pappa, venner, mediene, politikerne mener og tenk over om du faktisk mener det samme som dem. Kanskje du faktisk ser på verden som en deling mellom overmennesker og slavemennesker (Nietzche), kanskje du mener at mennesket må velge seg selv (Kierkegaard), kanskje du mener at økonomiske forhold bestemmer den historiske periodens sosiale forhold og gjeldende ideologier (Marx)? Man prøvde å gjøre dette tilgjengelig for folk flest med ex.phil, men en stor del av befolkningen bryr seg fortsatt ikke eller de slipper unna. Det må gjøres noe med! ”Filosofi er nødvendig for å bli et helt menneske”. De gamle greske hadde jammen meg rett.
En liten kommentar til:
Eirik skriver “Men mulig du har rett i at filosofi spiller en viktig rolle i å stille spørsmål, finne de rette spørsmålene å stille osv. Og å finne ut av hva som er det gode liv.” Det er den generelle forklaringen, “å finne de rette spørsmålene”, og den synes jeg er bra. Viktigheten av å finne de rette spørsmålene håper jeg at jeg greide å få frem i mitt innlegg.
I tillegg vil jeg si at de virker som om Eirik tror at idéhistorie og filosofi er det samme. Jeg vil si at idéhistorie er en gren innenfor filosofi, som prøver å forstå filosofien utifra historien. At historiske hendelser forklarer tanker. Det er en retning blant kanskje 5 andre som jeg til nå har gått igjennom, derfor omfatter idéhistorien bare filosofien gjennom ett par briller, mens filosofi omfatter filosofien gjennom alle briller. Det er den beste måten jeg kan forklare min oppfatning av forholdet mellom filosofi og idéhistorie.
Jeg kommer til å fortsette å kommentere her helt til jeg er fornøyd :P
På samme måte som vi er opptatt av å finne ut hvor menneskene stammer fra, bør vi også være opptatt av å finne ut hvor tankene våre stammer fra. Det første året jeg hadde filosofi ble jeg overrasket over hvor mye av det som allerede var i min kultur, i min levemåte og tenkemåte. Opprinnelsen av våre tanker er viktig å forstå for å kunne utvikle egne. Jeg fant fort ut hvem som hadde tenkt moralen min, vitenskapen jeg tror på, hva jeg synes er et godt liv og hvordan det gode samfunnet bør se ut. Dette var særlig med de tidlige filosofene, altså de som er lest og tolket gjennom mange hundre år og som vi fortsatt ser mye til. Før jeg startet hadde jeg selvfølgelig hørt om Sokrates og Arisoteles. Etter hvert ble det vanskeligere, og de senere filosofene begynte å utfordre meg. De utfordret meg til å se hva jeg hadde felles, og se finne ut av det som ikke stemte. Det var da jeg fikk aha-opplevelsen om at det faktisk er mye uoppdaget for allmennheten.
Jeg fant ut at den første som tenkte seg til (ja, de brukte ikke eksperimenter, de bare tenkte) at verden besto av atomer var Demokrit, født ca. 460 f.Kr. Han var ingen vitenskapsmann, han var en filosof. Hele historiefaget jeg har lært på skolen stammer fra ideen om å leve seg inn i kildene for å oppnå en objektiv sannhet om historien, nemlig historismen, også kalt rekonstruksjonshermeneutikken. Alternativer er blant annet positivismen (tidlig Arne Næss), integrasjonshermeneutikken og marxismen (historiesyn basert på Marx’s tenkning). Hvorfor lærer vi historien med bare en av disse måtene å se den på? Ideen om naturlige menneskerettigheter stammer fra filosofen John Locke, og er en forutsetning for blant annet den norske grunnloven, gjennom den franske og amerikanske. Naturvitenskapen har tatt monopol på mange områder, blant annet historievitenskapen og samfunnsvitenskapen (særlig sosiologi), der den hypotetisk-deduktive metoden brukes på det som blir kalt ”menneskevitenskapene”. Nei, menneskene kan ikke forklares, de må forstås. Forskjellige filosofiske retninger er uenige om dette. Vitenskapen har fått altfor stor betydning i forhold til hva filosofien har, men jeg vil ikke si at vitenskapen har overtaket som Eirik skriver. Jeg vil heller ikke si at den har fortjent det. Der er det mange filosofer som er enige med meg.
Folk flest er ikke klar over hvor tankene deres kommer fra. De er kanskje ikke klar over at de styres av andres tanker. Er ikke hele poenget at ”min tanke er fri”? Den blir ikke fri før man ekskluderer andres tanker fra sine egne og blir klar over at man kanskje bare er et tankeprodukt av andre.
Veldig interessant diskusjon dere har her, samtidig er det litt merkelig hvordan dere griper den an. Nå kommer jeg mest sannsynlig fra en annen bakgrunn enn dere, her er mitt perspektiv:
Filosofi er som mattematikk – det er abstraksjon.
Filosofi besvarer ingen konkrete spørsmål – det gjør ikke mattematikk heller.
Det er et verktøy – et definisjonsverktøy.
På en måte er disse to disiplinene veldig like, men samtidig veldig ulike.
Mattematikk (kan) brukes til å besvare spørsmål fra den konkrete verden med et abstrakt format.
Kunstspråket mattematikk hjelper oss å definere det vi observerer på en abstrakt måte. Vi tar noe uendelig og kontinuerlig fra det konkrete og definerer på en endelig (eller relativt endelig) og diskret måte på et papir. Hvis vi forholder oss i riktig context, kan vi bruke denne definisjonen i sammenheng med annet definert innenfor samme context. Bemerk at både contexten og rigiditeten(reglene) i seg selv heller ikke er annet enn definisjon.
Personlig bruker jeg mattematikk som et utledningsverktøy, det samme gjør jeg med filosofi. Jeg definerer en context og dynamikk(regler/rigiditet) for denne context. Har jeg modellert på en god måte, og denne context er en god avspeiling av de egenskaper jeg ønsket å modellere fra en udefinert context i det konkrete (virkeligheten), vil implikasjoner gjeldende for denne context også gjelde for den avmodellerte modellen. Det betyr også at hvis contexten er feil definert, vil det kunne oppstå feil i impliserte sannheter for egenskaper til denne context. Alle har vel sett det mattematisk gyldige beviset for at x = 1 = 2 => 1 = 2?
Eirik skriver ”Hva er bevissthet? Kommer til å bli besvart av psykologi, biologi, fysikk o.l. …?”
Det kommer jo egentlig helt an på hvilken context du ønsker å definere bevissthet i. Bevissthet kommer nok til å bli definert og deldefinert innen flere vitenskapsgrener og contexter. For så vidt var det dette du sa indirekte selv også. Poenget er at for å komme frem til det endelige ”svaret”, så kommer mest sannsynlig både mattematikk og filosofi (direkte eller indirekte) til å bli brukt – som verktøy.
———————————
Min definisjon av filosofi: Poenget med filosofi er det samme som poenget med mattematikk, det er et hjelpemiddel for sinnet til å utforske, utlede, og definere i det udefinerte og/eller ukjente rom av det konkrete (virkeligheten).
Kommentar til Torunn: ”Mennesket” kan forklares hvis du definerer det innen en context – ser på det fra et gitt perspektiv. Ikke det at jeg tviler på at du ikke har sett denne vinkelen før :)
Alle disse retningene du nevner er noe som jeg ville ha kallet rigiditet eller definisjon, da jeg ser(mener) at filosofi – verktøyet filosofi, er noe større. På samme måte som at mattematikk ikke (bare) er addisjon, algebra, eller integraler, det er større.
Når alt kommer til alt føler jeg en stor resonans, når jeg tar Torunns kommentarer i nærere øyesyn. Kanskje hun også har et navn på det jeg kaller ”verktøyet filosofi” som jeg ikke enda kjenner til?
Torunn, jeg ser at du er glad i filosofi og kan mye om, men jeg utfordrer deg til å se utenfor filosofi-faget, og kanskje vil du oppdage at vitenskap gir svar på ting du tenkte den aldri ville gjøre? Positiv psykologi kaster lys over det lykkelige, gode og meningsfylte liv – hva som gjør mennesker lykkelige kan faktisk testes empirisk. Evolusjonspsykologi kaster lys over moralens opphav – vi har en medfødt moral (tenk Kant), fordi samarbeid lønner seg. Epistemologi: Hvilken garanti har vi for at den modellen av verden vi ser, forholder seg til en virkelig ytre verden? Evolusjon gjennom naturlig utvalg – en presis modell av verden er viktig for overlevelse, og en upresis modell vil nådelåst bli straffet av evolusjonen. Hva er vakkert og hvorfor? Igjen må vi se til evolusjonspsykologien, som er vårt vindu inn i vår natur. Vår menneskenatur er et resultat av tilpasning til vårt natur. Hvorfor er babyer søte? Jo, slik at vi skal ta vare på dem. Hvordan bør det gode samfunn se ut? Vel, da må i alle fall ta utgangspunkt i et korrekt menneskesyn. Nazister og kommunister var begge på bærtur her. Nazister med sitt håpløst gale syn på evolusjon, kommunister i sin tro på at mennesket kan formes i det uendelige, i sin søken etter utopia. Men vi vet evolusjonen har gitt oss en menneskenatur, vi vet stadig mer om hva denne er – vi er ikke tabula rosa, vi er ikke blanke ark, men kommer til verden med sterke biologiske føringer. Vi må ta utgangspunkt i all denne kunnskapen når vi forsøker å gjøre verden til et bedre sted, og når man filosoferer, kan man på ingen måte ignorere den. Som Daniel Dennett sier, lenestolsfilosofien er død – det er ikke seriøst å ignorere all den kunnskapen vitenskapen har samlet, da vil filosofien aldri gå framover. Enkelte følger ikke med i timen, de tror de spekulerer om ting vitenskapen aldri kan si noe om, men vent, om du faktisk setter deg inn vitenskapene, finner du at de har masse å si av relevans.
For å lære mer om menneskets natur, se intervju med Harvard-professor Steven Pinker: http://meaningoflife.tv/video.php?speaker=pinker&topic=complete
Svar til V:
Jeg må innrømme at all matematikken satte meg litt ut :P
Jeg har aldri vært flink i matte dessverre, det kunne hjulpet meg med å svare deg. Jeg prøver meg, selv om jeg ikke er helt sikker på om jeg skjønner hva du mener. Du nevner ordet verktøy; jeg mener jo også at filosofi er et verktøy, til at menneske kan forstå seg selv og sin opprinnelse. Men du sier at matematikk og filosofi er det samme, og det må jeg si meg uenig i, men jeg ønsker likevel at du forklarer det litt nærmere.
Dette er mitt forhold til forholdet mellom matematikk og filosofi:
Matematikk gjør seg særlig gjeldende i diskusjonen om vi har medfødt kunnskap eller ikke (Aristoteles, Platon, Descartes, Hume, Kant osv.) Da har jeg brukt begrepene analytiske utsagn apriori (latin for det som betyr forut) og syntetiske utsagn aposteriori (latin for det som betyr etter). Matematiske setninger er analytiske utsagn apriori, som 2+2=4 og språklige setninger som at en ungkar=en ugift mann. Rasjonalismen mener at apriori kunnskap er den eneste sanne kunnskapen. Empirismen mener at matematikken er sikker kunnskap, men at den ikke sier noe om verden. Kant laget en syntese mellom disse, og sier at all vår viten starter med sanseerfaringen, men all vår viten stammer ikke fra sanseerfaringen. Det er en god del som stammer fra forstanden, nemlig hvordan vi ordner inntrykkene våre fra sanseverdenen. Mitt forhold til matematikken er som en empirist. Jeg ser at det er sikker kunnskap, men jeg ser ikke at det har betydning for meg. Dette henger selvfølgelig med at jeg ikke har noen stor passion når det gjelder matematikk ;)
Du skriver: ”Filosofi besvarer ingen konkrete spørsmål – det gjør ikke mattematikk heller. Det er et verktøy – et definisjonsverktøy.” Jeg vil ikke si at filosofi er et definisjonsverktøy. Da blir det bare redusert til språket, og sammenhengen mellom begreper. Du skriver også: ”Det kommer jo egentlig helt an på hvilken context du ønsker å definere bevissthet i. Bevissthet kommer nok til å bli definert og deldefinert innen flere vitenskapsgrener og contexter.” Dette minner meg om Lyotards språkspill. Han sier at språket er det eneste virkelige, og at religion, vitenskap, filosofi osv. er på samme nivå og at det er forskjellige ”sannheter” innenfor alle områdene. Man kan bare ikke rangere dem, og det er ingen kommunikasjon mellom områdene så de kan prøve å forstå hverandre.
Din definisjon av filosofi: ”Poenget med filosofi er det samme som poenget med mattematikk, det er et hjelpemiddel for sinnet til å utforske, utlede, og definere i det udefinerte og/eller ukjente rom av det konkrete (virkeligheten).” Jeg tror ikke filosofi bare er definering av ukjente rom, jeg tror det er utforsking av allerede kjente rom, men også det ukonkrete. Men så er jeg ikke sikker på om jeg har forstått deg riktig heller. Kan du forklare bruken av kontekst i filosofien? Og hvordan mener du at man kan forklare mennesket fra et perspektiv?
Vi får se om jeg får satt noe navn på filosofien din når du forklarer det nærmere ;)
Til Frode:
Du spør meg om å gå utenfor filosofien og inn i vitenskapene. Det er umulig. Alle vitenskaper er preget av forskjellige filosofiske retninger. Blant menneskevitenskapen har for eksempel positivismen påvirket sosiologien, Freuds psykoanalyse og Descartes dualisme psykologien. Jeg setter meg inn i vitenskapene hver gang jeg trer inn i en filosofitime. Hvorfor? Fordi filosofi brukes på vitenskapene og har alltid gjort det. Selvfølgelig vil jeg ikke ignorere all kunnskap som er samlet. Jeg vil derimot undersøke den, og se hvordan det er gjort. Det er jo filosofer som har funnet ut hvordan man skal tillegne seg kunnskap, og dermed utvikle vitenskapen. Mennesker hadde ikke kommet noen vei uten den hypotetisk-deduktive metoden. Jeg vil si at vitenskapen har masse relevans, men ikke for meg. Jeg tror selvfølgelig på evolusjonsteorien, men jeg ville ikke lagt så mye i den som du gjør. Nietzche er min favorittfilosof, og det er klart at hans filosofi går hånd i hånd med Darwins. Men selv om verden er preget av evolusjon, er jeg ikke sikker på om den kommer til å gå fremover, uavbrutt, for menneskene. Jeg tror ikke at man nærmer seg den perfekte samfunn, det er nå det enten vil briste eller bære. Evolusjonsteorien har en viss framtidstro som ligger til grunn, at man bare tilpasser seg mer og mer og de sterkeste overlever, så verden kan føres videre. Jeg tror at det var slik før, men at vi nå har nådd et topp-punkt der vi har utfordret evolusjonen og gått over bæreevnen. Vi får se hva som skjer når de svake ikke lenger siles ut og vi får en overbefolket klode. Det var å dra den litt langt, men, hehe..
For å sitere Popper, svakheten ved teorier er når man ikke kan falsifisere dem. Hva enn jeg spurte om kunne du ha forklart utifra evolusjonsteorien. Det er det samme med Freud og Marx, man finner alltid en måte å forklare det på. Jeg synes at falsifikasjon er et bedre kriterium for sannhet enn verifikasjon, derfor synes jeg evolusjonsteorien brukt på alle områder i filosofien er litt svakt.
”kanskje vil du oppdage at vitenskap gir svar på ting du tenkte den aldri ville gjøre?” Filosofien gir meg tilstrekkelige svar, det gjør ikke vitenskapen. Den finner ut mye bra, men det er samtidig på bakgrunn av hvilke tanker, hvilke mål, hvilken bakgrunn, hvilken ideologi en forsker har. Jeg tror ikke det er mulig å være så objektiv som vitenskapen vil ha det til, og det er nettopp objektivitetsidealet jeg er imot. Akkurat nå er poenget å beherske naturen for menneskets eget beste den ideologien som ser ut til å regjere.
” hva som gjør mennesker lykkelige kan faktisk testes empirisk”. Jeg mener at det som testes empirisk, ikke betyr noe for meg. Et menneske som tester noe, har alltid en idé om hva som skal testes ut og hva den ser etter. Induksjonen er bare en gjetning. Karl Popper mener at vi forventer en likhet fordi vi har ideen om en likhet. At det ligger i menneskets natur. Den er logisk umulig og er heller ikke noen psykologisk realitet. Selv om en undersøkelse sier at det og det gjør mennesker generelt lykkelige, kan vi ikke forutse at det vil gjelde alle til enhver tid. Selv om noe testes på andre mennesker, trenger ikke jeg være sånn. Vi er forskjellige, vi er uenige, derfor kan ikke alt forklares til menneskes natur. For hva er egentlig menneskes natur? Noen vil si at det er å drepe, andre vil si at det er å vise kjærlighet. Og du vil si at det er å produsere og å overleve. Dette må man finne ut av i filosofien.
”Vel, da må i alle fall ta utgangspunkt i et korrekt menneskesyn.” Hva mener du er et korrekt menneskesyn?
Du mener hva som er menneskets natur er et spørsmål for filosofi og ikke et spørsmål for psykologi!? Du mener menneskets natur ikke kan undersøkes empirisk?
Jeg har vært hvor du er, jeg har hatt Nietzsche som min favorittfilosof, jeg har strevd med å finne et grunnlag for noe som helst – enten det er mening, kunnskap eller moral.
Evolusjonsteorien er dog livets teori om alt, den fysikerne ikke har vært like heldige og finne på sitt område, i sitt forsøk på å forene kvantefysikk og relativitetsteorien.
Å påstå vitenskap ikke har noen relevans for deg er arrogant. Ja, filosofiens påvirkning på vitenskapen har vært stor, all vitenskap begynte som en del av filosofien. Men påvirkningen er ikke enveis – den går begge veier. Skal du forstå verden, må du se den gjennom så mange perspektiver som mulig – bare filosofi blir begrensende.
Til Frode:
Ja og ja. Det er mange som deg, og som meg, som har hatt Nietzche som favorittfilosof, vi er ikke de eneste. Og du vet ikke hvor jeg kommer til å ta vei, det vet ikke jeg heller, men akkurat nå vet jeg at jeg er uenig med deg, i dette øyeblikket. Til syvende å sist vet jeg at jeg ikke vet. Du tror at du vet noe, og det er det som passer for deg. Det virker som om det er du som strever med å finne et grunnlag for noe som helst, siden du faktisk har slått deg til ro med evolusjonsteorien. Jeg tror aldri jeg kommer til å slå meg til ro slik som deg, jeg vil til alle tider stille spørsmål ved alt, og jeg tror aldri at jeg kommer til å bli fornøyd. Men det er det jeg vil. Så du mener at jeg skal studere alle vitenskapene? Alle må velge sitt perspektiv, og man kan ikke gjøre noe annet. Akkurat nå ønsker ikke jeg å oppnå en objektivitet om noe, jeg vil heller finne subjektiviteten, og den finner jeg ikke i vitenskapen. Kall meg gjerne arrogant, men jeg mener at hva vitenskapen innebærer ikke har noe relevans for meg, bare vitenskapen i seg selv, fordi jeg ikke har samme mål som vitenskapen. Jeg forstår at den har relevans for din tenkning, på samme måte som du bør forstå at den ikke har relevans for min tenkning. Selvfølgelig har den relevans for meg når jeg blir syk og trenger medisin, men det er i det store perspektivet vi snakker om. Sånn det egentlig skulle vært.
Jeg har begynt å slå meg til ro med svarene mine på noen spørsmål, foreløpig, men det er mange igjen, og nye dukker opp stadig, og man kan alltids bli presentert for nye beviser og nye ideer som gjør man endrer mening. Jeg ønsker å oppnå visdom, jeg ønsker å vite hvordan leve det gode liv – det er min søken, og den er på ingen måte over!
Siden du sier vitenskap ikke er relevant for deg, lurer jeg på – hva er det du søker?
Akkurat nå søker jeg også etter visdom, om filosofi, og kanskje finne min egen. Også søker jeg selvfølgelig etter å endre verden på min måte (selv om det er en klisjé) :)
Men søken etter visdom er jo ikke separat fra vitenskap. Spesielt er menneskets natur viktig. Denne må vi vite for å si noe om hvordan oppnå lykke, hvordan organisere samfunnet osv. Da er greia at dette faktisk er blitt utforsket empirisk av psykologien, og da har man selvsagt mye å lære av, i søken etter visdom.
Jeg antar du er enig i at dyr er et resultat av evolusjon, at de er tilpasset sitt miljø. Likeså med menneskekroppen. Akkurat det samme er hjernen! Den er et resultat av evolusjon, og den er en miljøtilpasning. Hva skulle den ellers være!? Gjennom evolusjonspsykologi kan vi forstå hvorfor hjernen vår er som den er, hva dens ulike funksjoner er, hva som er tilpasninger og biprodukter – gjennom å forstå prosessen som har skapt hjernen vår, og derigjennom vår natur, finner vi ut hva den er.
Selvfølgelig er ikke søken etter visdom separat fra vitenskap, filosofi og vitenskap henger sammen. Når jeg studerer filosofi kommer vitenskapsfilosofi, psykologi og evolusjonsteorien til å komme opp, og selvfølgelig skal jeg møte det med åpne armer. Men jeg kan ikke si noe om hvordan jeg kommer til å tenke etter at jeg har lært om det. Jeg kan bare si noe om hva jeg tenker nå, med min erfaring. Hvis du mener at det ikke er godt nok får vi møtes på elefantzonen.com om noen år og diskutere igjen. Jeg er sikker på at siden er her fortsatt ;) Jeg tror ikke man kan finne ut av hvorfor vi er sånn som vi er bare ved å studere hjernen fysisk, jeg tror det er noe mer enn det, og jeg vil finne ut mer før jeg godtar noen forklaringer. Jeg tror at vi har et helt forskjellig perspektiv, og er i helt forskjellige perioder av livet, til å kunne ha en ordentlig diskusjon om det her. Det du skriver når ikke ut til meg, det endrer ikke meningene mine, og det jeg skriver når ikke ut til deg.
Fordi jeg har mer kunnskap enn deg, men evolusjonsteori er ikke noe man forstår på 1-2-3, det tar tid, det er gradvis – det tar lang tid før man forstår implikasjonene, som er utrolig mye bredere enn bare for biologien! Men om man ikke er åpen for, forstår man aldri. Jeg gav deg lenke til en video, med intervju av Steven Pinker, som er en av verdens ledende psykologer. Ligger 22 intervjuer ute på http://meaningoflife.tv/ med intellektuelle fra et bredt spekter, burde være av interesse for enhver sannhetssøker!