Hva er poenget med filosofi?
lørdag 4. juli, 2009 kl. 22:45 av binka
For noen uker siden fikk jeg en kommentar fra en leser som heter Eirik. Han har også tenkt lenge på å studere filosofi. Men etterhvert som han har lært mer om filosofiske spørsmål, har han begynt å innse at filosofien faktisk ikke kan svare på spørsmålene den stiller. Hva er da poenget med filosofi?
Eirik skriver:
Hvorfor finnes universet i det hele tatt? Dette spørsmålet kommer – om noen gang – til å bli besvart av fysikken. Filosofi har ingen ting den skulle ha sagt.
Hva er sant? Dette spørsmålet har bl.a. biologien allerede kastet mye mer lys på enn filosofi noengang vil kunne klare.
Hva er bevissthet? Kommer til å bli besvart av psykologi, biologi, fysikk o.l. Hvorfor skulle en dialektisk utredning klare å svare på ett empirisk spørsmål? Man kan ikke svare på disse spørsmålene ved å sitte å tenke på dem.
Hva er meningen med livet? Denne slags spørsmål kan kanskje filosofien hjelpe til med “å avlive”. Dvs den kan hjelpe til å rydde opp i ordbruk, slik at vi forstår hva ordet “mening” faktisk betyr – og så se på om det har noe for seg å si at livet har dette som “mening” betyr. Men dette er i stor grad sjonglering med ord, og noe som hvem som helst egentlig kan gjøre. Trenger man egne fakulteter og studier for det?
En biolog kan sagtens filosofere over hva meningen med livet er (og er også i en mye bedre posisjon til å gjøre det, fordi hun i større grad enn filosofen egentlig vet hva “liv” er.)
Dette er bare noen eksempler. Tenk på ditt “favoritt-filosofiske-spørsmål” Og svar på hvordan filosofi skulle kunne klare å svare på det. Kunne du tenke deg andre vitenskapelige disipliner som bedre kunne svare på det?
Hva tror du om dette? Personlig heller jeg mer og mer mot å si at filosofiens dager er talte. Først prøvde mennesker å forklare verden gjennom teologi og overtro. Så fikk vi filosofi (som var en enorm forbedring fra det første), så fikk vi vitenskapen (som var en enorm forbedring fra filosofien). Nå har vi ennå filosofien igjen, men spiller den egentlig en valid rolle?
Mvh: Eirik.
Da jeg fikk denne kommentaren tenkte jeg: Å! En lang kommentar – med spørsmål! Sånt liker jeg. For et bra problemstilling. Jeg skal svare langt, langt, langt. Å, hvor skal jeg begynne!
Ja… For hvor skal jeg egentlig begynne? Kan jeg svare på dette overhodet? Jeg har jo aldri studert filosofi. Jeg har ikke lest noe særlig filosofi en gang, uff, jeg burde ha lest mer filosofi allerede… Plutselig føles hodet mitt som en ørken og jeg tenker: Shit, filosofi? Hva er dét nå igjen?
Jeg kan kanskje ikke gi noe svar lastet med erfaring, men jeg kan starte med å si noe så koselig som at jeg oppdaget filosofien gjennom «Sofies Verden» av Jostein Gaarder, og det sier kanskje noe om hvor uskyldig dette er. Jeg har en pocketutgave i 3. opplag fra 1998 ved siden av meg her på skrivebordet akkurat nå. Først så jeg filmen. Jeg var 10 år og romanen leste jeg egentlig ikke før jeg skrev særemne om den siste året på videregående. Da var jeg kanskje litt over målgruppen, men å lese den var likevel som å være en katt og bli strøket på ryggen, slurpe fløte fra en gullbolle og sovne i en putehaug. Jeg er jo Sofie.
Hjertet mitt banker noen ganger sterkere og andre ganger svakere for disse tingene. Men noe føler jeg bestandig, og det er at filosofi er aktuelt som aldri før. I en verden der alt er forbifarende og tabloid er det et stort behov for noe som er dypt nede på havbunnen, høyt oppe i skyene. Evig. Det handler ikke om hva du kan gjøre med filosofi, men hva filosofi kan gjøre med deg.
Kanskje er det fordi jeg er forfatterspire, kanskje fordi jeg er jente, eller kanskje fordi jeg er 20 år, men jeg vil at filosofi for meg skal være litt magisk, som en mutasjon mellom vitenskap og tro. Et interaktivt realityshow. Det er Du som er Gud. Det er Din oppgave å lære å utvikle den tankeevnen du har. Lytte, lære, se og finne sammenhengen mellom en blå blomst, sjampoen på badet ditt og krigen i Irak. Å undersøke sammenhengene i tilværelsen føles veldig meninsfullt for meg. Jeg vil være en person tenker, resonnerer, bedømmer og får gjennomslag for idéene mine. En som kan være med på å løse konflikter. For det er det som gjør meg til et menneske.
Når jeg føler meg helt lost går jeg inn i filosofien, og plutselig føler jeg balanse i hele meg. Før hadde jeg mange spørsmål, men nå rett før jeg skal hoppe med fallskjerm inn i filosofien har jeg egentlig bare mest forventninger til å få trimmet evnen min til å tenke. Hvordan kan jeg organisere tankene mine og forstå dem bedre? Hvordan kan jeg ta en idé og skrelle den ned til mange forskjellige lag for å finne den sanne essensen? Sånne ting.
Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde mer matematikk i meg, sånn at jeg kunne vært en som forsker på det som skjer ute i universet. Jeg er fascinert over alt vi kan utrette med medisin og kirurgi, og skulle gjerne forstått hvordan et menneske kan skjære i annet et menneske, fomle rundt i organer og gørr, og reparere det. Tenk på det, er ikke det rart og utrolig genialt?
Det at det er rart, det er stedet jeg vil være. Jeg elsker spørsmål og vil stille og bli stilt spørsmål hver eneste dag. Ikke for å svare på dem. Kanskje noen ganger vil jeg prøve. Men aller mest vil jeg bare samle spørsmålene i en gullbolle og finne måter jeg kan gjøre dem bedre. Hvordan finner vi ro og harmoni til å se sammenhengene i tilværelsen? Hva er de beste spørsmålene å stille? Og når er den rette tiden å stille dem? Kanskje er dette mitt favoritt-filosofiske spørsmål. Hva er et spørsmål? Så relativt og generelt som det.
Og er ikke dette en sak for filosofien, så vet ikke jeg.
Jeg elsker å se det store i det lille. Derfor er det, tror jeg, at jeg elsker filosofi.
Jeg sa nettopp at jeg er åpen for det, når den tid kommer. Og du sier selv at det tar tid, jeg tror ikke det treffer meg noe mer om jeg ser på videoer på nettet. Jeg har selvsagt lært om det da jeg gikk på skolen, men det overbeviste meg ikke noe mer enn du har. Vi får se når den tid kommer at jeg skal gå dypere inn på det, om jeg faktisk blir overbevist. Det kan virke logisk for deg at evolusjonteorien er den riktige, men det er ikke sikkert det er slik for meg;)
Vel, hvorvidt evolusjonsteorien er korrekt eller ikke er ikke et spørsmål – du kan tvile like mye på den som den vitenskapelige teorien om gravitasjon eller relativitetsteorien.
Spørsmålet er hvor dype er implikasjonene? Hvor bredt kan den brukes? Du har noen som mener den bare har med biologi å gjøre, og så har du universaldarwinister som meg, som mener evolusjon er en algoritme, som oppstår uansett dersom man har variasjon, seleksjon og arv – og som mener selv kultur er en evolusjonsprosess.
Også har du sosialdarwinister ;) Spørsmålet er ikke bare hvor bredt den kan brukes, det handler om kvaliteten også – det er her kriteriumet for sannhet kommer inn.
Noen ting jeg lurer på – mener du at mennesker er som dyr? At vi bare handler ut i fra våre innstinkter (vår natur) basert på naturen vår? Da mener du vel også at natur er uavhengig av kultur? Hvis du mener at selv kultur er en evolusjonsprosess, kan man vel si at du også er etnosentrist, hvis du mener at u-landene har kommet kortere enn i-landene i evolusjonsprosessen?
Haha, og så skal man begynne å blande inn sosialdarwinisme, en patetisk tolkning av evolusjon, som hører historiebøkene til! Det følger ikke av hva som er, hva som bør være – den naturalistiske feilslutning.
Vi mennesker er dyr, dette kan det vel ikke være noen tvil om? Vi er dog dypt moralske dyr – vi har en empati andre dyr ikke har. Vi kan lære bredt gjennom imitasjon, som har gitt opphav til kultur, noe andre dyr ikke har. Listen over forskjeller er lang, men også vi er et produkt av evolusjon, har en hel rekke medfødte behover og motiv, en medfødt hjernestruktur, et medfødt språkinstinkt… Evolusjonen har bygget inn en rekke antagelser i hjernen vår, og er disses garanti. Denne medfødte menneskenaturen er uavhengig av kultur, men når vi vokser opp formes vi selvsagt både av natur og kultur. Det er dog viktig å merke seg vår natur påvirker vår kultur kraftig, og selv om kultur kan påvirke vår natur, er dette en tregere prosess.
Hva har det faktum at kultur er en evolusjonsprosess å gjøre med etnosentrisme? Igjen blander du er og bør. Årsaken til at det euroasiatiske kontinentet har dominert resten av verden, nådd lengst teknologisk, økonomisk og kulturelt, har å gjøre med geografi, og har ingenting å gjøre med intelligensforskjeller mellom folkeslag eller noe som helst sånt. Jeg anbefaler denne boken: http://en.wikipedia.org/wiki/Guns,_Germs,_and_Steel
Kulturell evolusjon er separat fra biologisk – den har sin egen agenda. Replikatoren i biologisk evolusjon er gener, i kulturell evolusjon er den memer. Et mem er en kulturell idé, symbol eller praksis – som kan overføres gjennom tale, gester, ritualer, skriftspråk – gjennom imitasjon. Memer sprer seg dersom de kan spre seg. Det dette synet innebærer, er at de ideene, symbolene og praksisene vi har, har vi fordi de er sticky. De har evolvert til å ta en slik form at de kan spre seg best mulig. Husk, der hvor vi har variasjon, seleksjon og arv, har vi en evolusjonsprosess. Religioner er produkter av denne prosessen. Tenk på hvilket utrolig antall religioner som har eksistert! De fleste er dog utdødd… De hadde kort levetid. De ble selektert bort av oss mennesker. De som overlevde, hadde noe ved seg, som gjorde de bedre evnet å overleve, å spre seg… Denne prosessen har virket i tusenvis av år, og de religionene vi sitter igjen med nå, er de som opp gjennom kulturhistorien har hatt størst evne til å spre seg. De er memetiske mesterstykker! De har tatt til seg et utrolig antall triks, kulturelle mutasjoner, som gjør de kan spre seg så raskt og godt som mulig! Jeg anbefaler følgende lille video: http://www.ted.com/talks/dan_dennett_on_dangerous_memes.html
«Du har noen som mener den bare har med biologi å gjøre, og så har du universaldarwinister som meg»
«Haha, og så skal man begynne å blande inn sosialdarwinisme, en patetisk tolkning av evolusjon, som hører historiebøkene til!»
Ja, jeg synes faktisk man skal inkludere alle tolkningene som er en del av evolusjonsteorien. Selv om akkurat du mener den hører historiebøkene til. Jeg mener at sosialdarwinisme lever godt i mange kriker og kroker nå til dags også ;) Jeg «blander» er og bør fordi folk flest trekker slutninger fra er til bør. Jeg ser fortsatt på meg selv som folk flest.
Hvilke spørsmål tenker du at evolusjonsteorien ikke kan besvare? Du sier at du ikke føler deg «utlært», men du skriver ikke slik. Du skriver som en som vil verve. Jeg skriver ikke her for å verves, jeg skriver for å inspireres. Jeg har, dessverre for meg, blitt det motsatte av inspirert.
Jeg er bare helt forelsket i evolusjonsteorien, jeg – det er min favoritteori, fordi evolusjon er den ultimate årsak til livet, som forklarer hvorfor det er som det er. Hva er mer tilfredsstillende enn å vite den endelige årsaken til hvorfor noe er som det er – først da er jeg tilfreds!
Selv om prinsippet bak evolusjon er enkelt, er implikasjonene kompliserte! Klart man aldri blir utlært! Tenk på hvor komplisert livet er! Tenk på alle nyansene! Og tenk på hvor fantastisk og paradoksalt det er at en så enkel prosess som evolusjon gjennom naturlig utvalg har gitt opphav til all denne kompleksiteten!
[…] dere har lest før har jeg fundert en del over hvorfor man burde studere filosofi, og jeg har funnet ut at man så […]
[…] av det som inspirerte meg til å lage et forum var filosofidiskusjonen i kommentarfeltet på Elefantzonen i sommer. To kommentatorer tok fullstendig over kommentarfeltet […]
[…] hvilken forandring utgjør det? Plutselig går det opp for meg at det kanskje ikke er noe poeng med filosofi. Kanskje er det bare akademisk […]
Hei på skolen nå har vi om filosofi og vi skal finne et spørsmål vi skal filosofere over og skrive en personlig tekst om etterpå. Jeg har ikke funnet noe ennå, så jeg tenkte at du kanskje var den rette å spørre : – )
Hei! Det høres ut som en fin oppgave. Nå vet jeg ikke hva du er interessert i, men ta utgangspunkt i noe du tenker på ofte og grav deg inn i det, lag for lag. Hvorfor er det sånn? Hvordan vet vi at det er sånn? Vet vi egentlig at det er sånn? Kanskje det egentlig er sånn. Hva om det egentlig var sånn, hvordan hadde det vært da? osv!
Forresten, du bør ikke filosofere over et spørsmål og deretter skrive en tekst om det. Du bør begynne å skrive med en gang og tenke mens du skriver. På den båten blir teksten mer interessant, både for deg og den som skal lese. Lykke til! :)
For meg har aldri filosofi handlet om å finne svar, men å stille spørsmål. Jeg tror ikke filosofi kan gi oss det endelige svaret. Men alle mulige former for vitenskap vi bruker for å finne svar startet med et filosofisk spørsmål. Filosofi er kanskje bare et grunnlag. Det alt det andre blir bygget på. Greit, det er alle de andre som finner svarene. Men det hadde vært umulig uten filosofi.
Jeg er enig i at alle mennesker filosoferer bevisst eller ubevist. I helt forsjellige grad. Jeg filosoferer fordi det gir meg håp. Glemmer jeg å filosofere glemmer jeg hvem jeg er og hva jeg vil og står for. Jeg kunne aldri studert filosofi fordi jeg er redd for å forandre mitt syn på filosofi til noe stress jeg gjør fordi det er nitt levebrød og isede for det jeg har nå som er omtrent: Jeg vil filosofere fordi jeg elsker det og det bare er da jeg føler jeg passer inn. Jeg tror vi filosoferte mens vi hadde overtro, men kanskje bare på en annen måte og vi vil sannsynligvis alltid filosofere fordi det er en stor del av det å være menneske.