12 timer i Oslo
søndag 7. juni, 2009 kl. 19:53 av Binka
Nattoget kjører gjennom mørket. Utenfor er det eventyrlandskap. Mektige trær og kratt med troll under. På plastikken står det «Hvil deg litt, mens du reiser gjennom natten». Fullt av sovende mennesker som drømmer seg frem til et annet sted. De fleste har nå latt øyelokkene falle. Gjennom hele landet, gjennom hele natten hviler hundrevis av sukkende, mumlende og snorkende mennesker på ett og samme tog. Men månen følger alltid med. Den skinner like sterkt som skjermen på iPoden min, hvor Tore Renberg leser «Charlotte Isabel Hansen». Jeg er under et teppe, og ved siden av meg myser Forfattercoatchen, min fremtidige samboer, som har et ærend i Oslo neste morgen. Samme kveld skal vi reise hjem.
Oslo har ting som Stavanger ikke har. Trikk, T-bane, Tanum. Filosofistudium. Og nå er det bare litt over to måneder igjen.
Jeg har alltid hatt et romantisert forhold til filosofistudiet. Det var ikke før et par uker siden, da jeg traff en leser på en kafé i Stavanger og vi snakket om filosofi, psykologi, personlighetstyper og kunsten å studere alle disse tingene, at det gikk opp for meg at jeg kanskje ikke passer så godt til å studere filosofi likevel.
Begynner jeg å få kalde føtter? Jeg begynner vel bare å gruble over om det blir sånn som jeg har forestilt meg. Å, selvfølgelig blir det ikke det. Ingenting blir som det man hadde forestilt seg.
Vi tar trikken fra Nationaltheatret til Majorstua for å se hvordan det ser ut der. Det er her vi helst vil bo. Om jeg kunne velge fritt ville jeg bodd tvers over stasjonen slik at det ikke blir så skummelt å gå mellom høyblokkene om vinteren når det blir tidlig mørkt.
Fra Majorstua tar vi T-banen til Blindern. Så rart det er å skrive om alle disse banene og stoppene! Tenk, jeg er blitt en slik som tar t-banen i Oslo! Jeg føler meg som Lars Saabye Christensen! På veggen i en av undergrunnene står det et dikt som handler om havet. Jeg forstår det ikke helt, men jeg begynner straks å forestille meg hvordan min egen tekst en dag kunne komme til å stå der og vente sammen med passasjerene som kommer og går. Kanskje noe om nattoget, som kjører gjennom et eventyrlandskap, med mektige trær og kratt med troll under? Plutselig stopper t-banetoget på vår stasjon og vi går inn.
Bygningen til Det humanistiske fakultet heter Niels Treschows hus, og jeg husker at jeg har lest noe om at Arne Næss har klatret på den. Det var en gang han hadde glemt nøkkelen til kontoret sitt i sjuende etasje. Så da beveget han seg fra ut fra vinduet i nabokontoret og inn gjennom det åpne vinduet til sitt eget kontor. Dette er den bygningen! Høy som en himmel …
Men ikke like pen. Inni er det heller ikke særlig luftig. Veggene er mørke, trappene er mørke, det er tungt og svart og det føles som om veggene trekker seg sammen omkring oss. Jeg merker at jeg ikke trives helt i denne bygningen. Det er jo urovekkende i seg selv.
Men så får jeg øye på noe veldig spennende som letter på stemningen og gjør meg veldig nysgjerrig. Utenfor alle auditoriene henger en beskjed. «Eggdonor søkes. 25 000 kr i belønning!»
Jeg måper.
Dette hadde jeg aldri sett før i hele mitt liv. Et storbyfenomen? Jeg ble litt satt ut, jeg trodde det bare var i New York slike lapper fantes (knapt nok det!). Jeg tenker på personen som kan komme til å bli unnfanget som resultat av denne utlysingen. Og nå er det bare snakk om et stusselig egg. Så merkelig! Så spennende.
På stasjonen på vei tilbake er det en som ligner en skjeggete Fredrik Skavlan med solbriller som snakker i telefonen mens han ser min vei fra bakom en sammenbrettet avis. Er det ham? Tidligere hadde Gerhard Helskog trippet forbi oss på Karl Johan. Det føles bekvemt å ha slike mennesker tilgjengelige rundt seg, sånn i tilfelle man skulle komme til å ville si dem noe.
«Filosofien stiller store krav,» står det i studiekatalogen til UiO. Jeg leser dette første gang og tenker «Her kommer jeg!» Jeg leser dette andre gang og tenker:
«Filosofi?! Hvordan skal jeg klare dette? Jeg kommer til å drukne i mine egne setninger!»
Jeg lurer på hvordan de andre filosofistudentene er, og hvor mange som er gutter og hvor mange som er jenter. Har jeg talent for filosofi? Eller er jeg for ukonsentrert og kreativ. Er jeg for følsom?
Oslo er ikke min by enda. Idet Jæren dukker opp utenfor vinduet tidlig neste morgen, kjenner jeg et sukk i hjertet. Hjem, kjære hjem. Flatt som en pannekake! Først nå innser jeg at jeg faktisk skal flytte herfra. Heldigvis er det med godt selskap. Jeg lurer på hvordan alt ting blir. Jeg er faktisk riktig nysgjerrig.
jeg tror du passer til å studere filosofi. jeg savner filosofien litt, og gleder meg litt til å ta ex.phil. haha. men det jeg tror er viktig å huske på, så man ikke blir skuffet, slik jeg ble av historie&filosofi faget, er nok at selv om det er masse interessant man får lære, så er det også masse som man ikke kommer til å synes er like interessant men som man likevel MÅ lære. noe sånt. men det går sikkert fint, det skal jo ikke være kjempelett heller. utfordringer vettu. og blabla.
Hei, Nøve! Takk for svar! :)
Jeg ser helt klart for meg at det er ting i filosofien jeg kommer til å synes er kjedelige. I dystre stunder frykter jeg at jeg kommer til å synes ALT er kjedelig – og det er ganske skummelt, det! Men jeg antar det er sunt å kjenne at man blir litt engstlig for noe man egentlig vet at man liker veldig godt og derfor har store sjanser til å mestre bra. Det er tross alt et vanskelig fag. Jeg tror ingen kan si seg uenige i det.
Jeg tror du kommer til å passe på filosofistudiet jeg! I blant må man bare kaste seg ut i det og ta alt som det kommer. Oslo kan virke som en skummel og stressende by, men etterhvert finner man sine veier og rutiner som gjør alt mye bedre.
I blant blir det sikkert deilig å kunne reise hjem til Jæren og puste ut også :)
Jeg er for følsom.
Er fra ei lita bygd i trøndelag og har samme følelse for Oslo jeg og. Ikke helt min by enda. Er her idag for å besøke en skole jeg kanskje skal gå på til høsten og det første som møtte meg da jeg gikk ut av Oslo S var to stykker som banka opp hverandre midt på gata. Hmmm. Skeptisk, hehe.
Men tror ikke du skal være redd for at filosofistudiet virker stort og uhåndterlig nå. Sånn hadde jeg det hvert eneste semester på mediastudiet, fikk helt hakeslepp når man fikk utlevert fagplanen for hva man skulle igjennom. Det virker ukjent, stort og skummelt. Men er helt easy når man kommer igang. Vi går jo på skole for å lære, det er ikke meningen vi skal ikke kunne alt på forhånd :)
Velkommen (snart) til Oschlo! Jeg kjenner meg litt igjen i møtet med byen utifra det du skriver. Og Niels Treschows hus er ikke pen akkurat; men Blindern er ganske herlig om sommeren.
Selv om min store lidenskap er arkitektur, må jeg si jeg kjenner meg svært godt igjen i det du skriver. Oppdagelsen av at virkeligheten ikke er helt som den hundretusen ganger gjennomtenkte drømmen er litt ekkel. Men heldigvis livet uforutsigbart, og forhåpentligvis ender vi begge opp med drømmestudiet til høsten :)
Det vanskeligste med filosofistudiet, syns jeg, er å bli bedømt ut fra tekster som for meg er like personlige som dagboknotater. Jeg klarer ikke skrive gode oppgaver om noe som ikke engasjerer meg, og når noe engasjerer meg blir teksten en del av meg i såpass stor grad at det er vanskelig når den skal utsettes for en karakterdom.
Vi skal drikke te en dag, Binka. Så skal jeg vise deg hvor fint Blindern egentlig er. Hvor bra du kan få det.
Jeg skal studere filosofi selv som støttefag, forresten. Det kan være det ikke er som du tror, men det er ikke så farlig. Blindern er et sted for å lære nye ting, ombestemme seg og lære enda flere nye ting.
Vi er mange snille der og vi skal passe på deg.
@ Chri: Det er sant! Og det føles riktig å kaste seg ut i det også. Jeg kjenner at jeg trenger forandring! :)
@ Caroline: Til å studere filosofi? Eller generelt? Det er ikke noe som heter for mye eller for lite. Alt har fordeler og ulemper, tror jeg.
@ Raymond: Det som skremmer meg mest med Oslo er kriminaliteten. «Skutt i hovedstaden,» sier de på nyhetene. Da blir jeg redd!
Noen ganger føler jeg at jeg må kunne alt med en gang, og det er jo ikke noe logisk, – hva er vitsen med det? Du har helt rett!
@ ato: Takk skal du ha! Det blir gøy å treffe deg igjen! :)
@ Sommer: For min del er film mye medskyldig i at jeg idealiserer saker og ting. :) At det kommer en magisk mentor, f.eks i Sofies Verden… og tar deg med gjennom filosofiens historie! Og sånn. Ja… Men egentlig: Vi får ikke mer ut av det enn det vi gjør ut av det selv! :)
@ Heidi: Hei! Å! Du er en ordentlig filosofistudent! Så kult! Karakterdom på personlige tanker synes jeg egentlig ikke er så skummelt, jeg. Kanskje jeg har øvd meg litt på det gjennom bloggingen. Det jeg synes er mer skummelt er å snakke om privatlivet mitt generelt, sånne private ting. Hva jeg har brukt dagen min på, vaner, uvaner, familie, penger osv. Så er jeg også ganske sjenert av meg. Men idéer og visjoner sitter mer løst. :)
Kan noen overhodet skrive gode oppgaver om noe som ikke engasjerer dem?
@ Virrvarr: Åh, så søtt! :D Jeg føler meg tryggere nå.
Støttefag, hva er det?
Jeg tror igrunn ikke man kan skrive gode oppgaver om noe som ikke engasjerer en, men man kan skrive dårlige oppgaver som blir tatt godt imot av sensorer. Selv på filosofistudiet, er det ikke alle som liker at en tenker selv… Jeg tror det var det som skuffa meg mest, da alle illusjonene mine møtte virkeligheten i studiene, men for det meste er det fint :)
I en storby (som Oslo) gjelder det å finne sine små favorittplasser, slik at det i praksis kan føles som en liten småby! Fordelen er at alle kan finne «sitt» sted, i en storby. Der finner man også lettere likesinede. Det finnes altså små varme kroker, i noe som utenfra kan synes som en kald, grå, asfalt og betongjungel.
For ikke å glemme herlige grøntarealer!
Som Hennig skriver, du må finne dine små plasser. Din cafe, din park.
Jeg er oppvokst i Oslo selv, men følte de ble litt upersonlig. Så nå bor jeg i Bergen.
Filosofi! Erkjennelsesteori! Logikk! Bra.
For en vakker tekst!
Det høres spennende ut. Jeg drømmer også om å flytte til hovedstaden og studere når jeg er ferdig på videregående.
Filosofi høres kjempeinteressant ut, nesten like interessant (iallefall for meg) som psykologi. Det er spennende å tenke over, grunne på, hvorfor vi mennesker er som vi er, hvorfor ting er som de er, hvordan alt fungerer sammen… I det hele tatt TENKE.
Det er så mange som ikke tenker.. Det er så mange som er fornøyde med å stå opp om morgenen og drikke kaffen sin, lese nyhetene i avisen og godta det, dra på jobben og leve ett helt normalt liv uten å grunne noe videre på det.. Det høres så uinteressant ut.. Jeg vil tenke, føle, sanse, få andre til å tenke..
Og en slik utdannelse du snakker om her, høres derfor kjempeverdifull ut!
Så lenge de lærer deg å tenke SELV, og ikke presser på deg hvordan du SKAL tenke….
Fantastisk blogg. Måtte bare si det :)
@ Heidi: Oi, nå ble jeg litt bekymret igjen… Men nå er jo filosofi en teoretisk disiplin, så jeg hadde egentlig blitt overrasket om det ikke var et «riktig» og et «galt» svar. Er det ikke mest pugging de første årene? Det er veldig fint at du forteller om skuffelsene dine i møtet med filosofistudiet! Det hjelper meg med å tenke gjennom disse tingene og forberede meg litt. :) Jeg tror jeg er motivert til bare det å se hva som blir ansett som «riktig» og «feil», og samtidig finne ut hva som innerst inne er riktig for meg. Vi får se hvordan det går!
@ henninghoel: Du har rett! Jeg og Forfattercoatchen har snakket om at vi må finne oss en egen kafé i Oslo. Jeg vet bare ikke hvilken… Forslag?
@ Helene: Å, om jeg ikke skulle studere i Oslo hadde jeg studert i Bergen. Kjempefin by! Men så er det jo det rare med at man helst vil lengst mulig vekk når man skal studere :) Jeg får prøve å finne personlighet i hjembyen din, jeg! :)
@ Eirik: Ja, det synes jeg også er veldig bra! Gleder meg til å lære om det.
@ Naitzel: Kult! Oslo er Norges største studentby, så jeg tror den har en del bra å by på. Takk for ros :)
@ Monica: Verdifull utdannelse! Jeg liker den betegnelsen. :) Jobbrelevansen er ikke så lett å se, men når det er noe innerst inne som virkelig lengter etter å studere de store tankene, så er det ikke mye som er så meningsfullt som nettopp å følge den veien.
Såvidt jeg har forstått av studieplanene er de første årene egentlig mest pugging av filosofihistorien. Jeg tror ikke man skal tenke så mye selv akkurat da, men heller prøve å forstå hvordan filosofene tenkte for å selv kunne tenke sine egne tanker… Jeg føler egentlig jeg begynner å bli litt innstilt på det nå. Om noen sa til meg for noen år siden at filosofi var pugging ville jeg sannsynligvis blitt forvirra. Men nå er jeg egentlig ganske klar for å absorbere. I fortellinger jeg skriver i mitt eget forfatterverksted, eller kanskje i en master- og doktoravhandlinger (om man noen gang skulle komme til å skrive noe sånt), kan man heller tenke nytt og protestere. Det heter jo så flott at man må kunne reglene for å bryte dem. Men… jeg vet ikke om det stemmer, da. Det kan jo være at det gjelder denne regelen så vel som alle andre :)
@ Hilde: Å, tusen takk, Hilde :)
Moderne filosofi er mykje filosofihistorie, formell logikk (?x Sx ? ¬H, osb.) og metodelære. Ved fyrste augnekast kan denslags verka mindre interessant, men eg tykkjer no i alle fall at det er dritgøy. Etter det (tilrådde! Du står heilt fri til å laga ditt eige opplegg) studieløpet å døma, vert det ikkje løyva særskilt mykje rom til «sjølvstendig tenking» – men slik du sjølv er inne på, i alle fall dersom eg får parafrasera deg litt, er sjølvstendig tenking i regelen skrikande uinteressant dersom du ikkje veit kva andre har tenkt før deg, eller korleis du skal uttrykkja desse nye tankane.
@ Eirik: Studerer du filosofi? Den formelen du kom med ga meg litt hakeslepp må jeg si! :o Er det filosofi?
Formelen er ei logisk setning – omsett til naturspråk, vert det noko slikt som «For alle x (variabel), vert handling S utført på x, samstundes som ‘ikkje H’ (handling/gjenstand)». Slikt kan du til dømes støyta borti i kurset «Innføring i logikk og språkfilosofi». Men det er gøy, og slett ingenting å vera redd for!
Eg studerer ikkje filosofi, men ei stund var det det eg hadde planlagt, så eg har sett meg ein del inn i det på eiga hand. Litt logikk og filosofihistorie på si medan eg gjekk på SKA.
Det er ikke meningen å skremme deg :)
I forhold til andre universitetsfag er det i filosofistudiet, i hvert fall her i Bergen, veldig lite pugging. Det er meningen at man skal bedrive filosofi – med utgangspunkt i andres filosofi – fra første stund.
Ellers er jeg uenig i at selvstendig tenkning er uinteressant om en ikke har kjennskap til filosofihistorien. Selvfølgelig er kjennskap til historien en viktig ressurs, men nye og friske øyne er det samme.
Når flytter du?
@ Heidi: Men det er jo bra :) Og jeg har ikke vondt av å bli litt skremt. Det er bare bra å få litt realistiske forventninger. Jeg lurer på hvor stor forskjell det er mellom studiene på de forskjellige universitetene.
@ Devendra Banhart: Hei! :D Det er ikke helt bestemt enda. Leter fortsatt etter leilighet. :)
for eg er i oslo i starten av august???:D henga?!
Jeg regner med å se deg på Chateau Neuf under Studio09.
Bare å si fra hvis du vil bli aktiv i Studentersamfundet, forresten. Vi trenger folk med nese for webdesign i EDB-gjengen. Er du hypp?
@ Devendra Banhart: Det kan vi! :)
@ Thomas Misund: Det kan du gjerne regne med. Skjer det noe gøy der i år? Ser ikke ut som den er helt ferdigbooket.
Jeg vet ikke om jeg er så teknisk av meg, men kanskje jeg kan bidra med noen grafiske ting?
Studio er en to uker lang fest, også kjent som «fadderuka». Egentlig litt vanskelig å skille Studio fra Fadderordningen, hvis du ikke veit hva du skal se etter – de utfyller hverandre fint.
Angående tekniske evner ser jeg hva du har gjort med Grid Focus. Det duger. Kast et raskt blikk på studentersamfundet.no hvis du ikke er overbevist…
Å, men Fadderuka har jeg hørt om! Lurer på hvordan det blir… Har hørt en del rykter om at det er en hemningsløs, tåkete fyllefest. Litt som en post-russefeiring. Får se hvordan det går.
Hvordan blir man en del av EDB-gjengen?
Send meg ei melding når du kommer til Oslo, så kan jeg ta deg med på et møte. Telefonnummeret mitt står i e-postadressa.
Jeg har lenge tenkt på å begynne å studere filosofi. Det er også mulig jeg begynner på filosofi i Oslo til høsten! Men Etterhvert som jeg har blitt mer og mer interessert i og lært mer om filosofiske spørsmål, har jeg begynt å innse at filosofien ikke evner å svare på noen av de spørsmålene den stiller. Og således begynner jeg å tvile på hva som er poenget med filosofi. Ta noen filosofiske spørsmål som eksempel:
Hvorfor finnes universet i det hele tatt? Dette spørsmålet kommer – om noen gang – til å bli besvart av fysikken. Filosofi har ingen ting den skulle ha sagt.
Hva er sant? Dette spørsmålet har bl.a. biologien allerede kastet mye mer lys på enn filosofi noengang vil kunne klare.
Hva er bevissthet? Kommer til å bli besvart av psykologi, biologi, fysikk o.l. Hvorfor skulle en dialektisk utredning klare å svare på ett empirisk spørsmål? Man kan ikke svare på disse spørsmålene ved å sitte å tenke på dem.
Hva er meningen med livet? Denne slags spørsmål kan kanskje filosofien hjelpe til med «å avlive». Dvs den kan hjelpe til å rydde opp i ordbruk, slik at vi forstår hva ordet «mening» faktisk betyr – og så se på om det har noe for seg å si at livet har dette som «mening» betyr. Men dette er i stor grad sjonglering med ord, og noe som hvem som helst egentlig kan gjøre. Trenger man egne fakulteter og studier for det?
En biolog kan sagtens filosofere over hva meningen med livet er (og er også i en mye bedre posisjon til å gjøre det, fordi hun i større grad enn filosofen egentlig vet hva «liv» er.)
Dette er bare noen eksempler. Tenk på ditt «favoritt-filosofiske-spørsmål» Og svar på hvordan filosofi skulle kunne klare å svare på det. Kunne du tenke deg andre vitenskapelige disipliner som bedre kunne svare på det?
Hva tror du om dette? Personlig heller jeg mer og mer mot å si at filosofiens dager er talte. Først prøvde mennesker å forklare verden gjennom teologi og overtro. Så fikk vi filosofi (som var en enorm forbedring fra det første), så fikk vi vitenskapen (som var en enorm forbedring fra filosofien). Nå har vi ennå filosofien igjen, men spiller den egentlig en valid rolle?
Mvh: Eirik.
Eirik, tusen takk for kommentar. Sånt liker jeg! Jeg svarer deg i et eget innlegg om ikke så altfor lenge.
:)
Anbefalte utesteder/cafeer: Josefine Vertshus(f.eks.tirsdagsjam), Litteraturhuset, og Cafè Lorry. :)
Takk for tips, Henning! :D Skal sjekkes ut!