Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





12 timer i Oslo

Nattoget kjører gjennom mørket. Utenfor er det eventyrlandskap. Mektige trær og kratt med troll under. På plastikken står det «Hvil deg litt, mens du reiser gjennom natten». Fullt av sovende mennesker som drømmer seg frem til et annet sted. De fleste har nå latt øyelokkene falle. Gjennom hele landet, gjennom hele natten hviler hundrevis av sukkende, mumlende og snorkende mennesker på ett og samme tog. Men månen følger alltid med. Den skinner like sterkt som skjermen på iPoden min, hvor Tore Renberg leser «Charlotte Isabel Hansen». Jeg er under et teppe, og ved siden av meg myser Forfattercoatchen, min fremtidige samboer, som har et ærend i Oslo neste morgen. Samme kveld skal vi reise hjem.

oslo_2_030509

Oslo har ting som Stavanger ikke har. Trikk, T-bane, Tanum. Filosofistudium. Og nå er det bare litt over to måneder igjen.

Jeg har alltid hatt et romantisert forhold til filosofistudiet. Det var ikke før et par uker siden, da jeg traff en leser på en kafé i Stavanger og vi snakket om filosofi, psykologi, personlighetstyper og kunsten å studere alle disse tingene, at det gikk opp for meg at jeg kanskje ikke passer så godt til å studere filosofi likevel.

Begynner jeg å få kalde føtter? Jeg begynner vel bare å gruble over om det blir sånn som jeg har forestilt meg. Å, selvfølgelig blir det ikke det. Ingenting blir som det man hadde forestilt seg.

Vi tar trikken fra Nationaltheatret til Majorstua for å se hvordan det ser ut der. Det er her vi helst vil bo. Om jeg kunne velge fritt ville jeg bodd tvers over stasjonen slik at det ikke blir så skummelt å gå mellom høyblokkene om vinteren når det blir tidlig mørkt.

Fra Majorstua tar vi T-banen til Blindern. Så rart det er å skrive om alle disse banene og stoppene! Tenk, jeg er blitt en slik som tar t-banen i Oslo! Jeg føler meg som Lars Saabye Christensen! På veggen i en av undergrunnene står det et dikt som handler om havet. Jeg forstår det ikke helt, men jeg begynner straks å forestille meg hvordan min egen tekst en dag kunne komme til å stå der og vente sammen med passasjerene som kommer og går. Kanskje noe om nattoget, som kjører gjennom et eventyrlandskap, med mektige trær og kratt med troll under? Plutselig stopper t-banetoget på vår stasjon og vi går inn.

Bygningen til Det humanistiske fakultet heter Niels Treschows hus, og jeg husker at jeg har lest noe om at Arne Næss har klatret på den. Det var en gang han hadde glemt nøkkelen til kontoret sitt i sjuende etasje. Så da beveget han seg fra ut fra vinduet i nabokontoret og inn gjennom det åpne vinduet til sitt eget kontor. Dette er den bygningen! Høy som en himmel …

Men ikke like pen. Inni er det heller ikke særlig luftig. Veggene er mørke, trappene er mørke, det er tungt og svart og det føles som om veggene trekker seg sammen omkring oss. Jeg merker at jeg ikke trives helt i denne bygningen. Det er jo urovekkende i seg selv.

Men så får jeg øye på noe veldig spennende som letter på stemningen og gjør meg veldig nysgjerrig. Utenfor alle auditoriene henger en beskjed. «Eggdonor søkes. 25 000 kr i belønning!»

Jeg måper.

Dette hadde jeg aldri sett før i hele mitt liv. Et storbyfenomen? Jeg ble litt satt ut, jeg trodde det bare var i New York slike lapper fantes (knapt nok det!). Jeg tenker på personen som kan komme til å bli unnfanget som resultat av denne utlysingen. Og nå er det bare snakk om et stusselig egg. Så merkelig! Så spennende.

På stasjonen på vei tilbake er det en som ligner en skjeggete Fredrik Skavlan med solbriller som snakker i telefonen mens han ser min vei fra bakom en sammenbrettet avis. Er det ham? Tidligere hadde Gerhard Helskog trippet forbi oss på Karl Johan. Det føles bekvemt å ha slike mennesker tilgjengelige rundt seg, sånn i tilfelle man skulle komme til å ville si dem noe.

«Filosofien stiller store krav,» står det i studiekatalogen til UiO. Jeg leser dette første gang og tenker «Her kommer jeg!» Jeg leser dette andre gang og tenker:

«Filosofi?! Hvordan skal jeg klare dette? Jeg kommer til å drukne i mine egne setninger!»

Jeg lurer på hvordan de andre filosofistudentene er, og hvor mange som er gutter og hvor mange som er jenter. Har jeg talent for filosofi? Eller er jeg for ukonsentrert og kreativ. Er jeg for følsom?

Oslo er ikke min by enda. Idet Jæren dukker opp utenfor vinduet tidlig neste morgen, kjenner jeg et sukk i hjertet. Hjem, kjære hjem. Flatt som en pannekake! Først nå innser jeg at jeg faktisk skal flytte herfra. Heldigvis er det med godt selskap. Jeg lurer på hvordan alt ting blir. Jeg er faktisk riktig nysgjerrig.

Stikkord: ,
Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS