Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Å kvitte seg med en notatbok

Noen ganger skjer det aldri, andre ganger skjer det faktisk både titt og ofte. Noen linker til meg i bloggpostene sine, og det gjør meg så glad! Tenk å være så heldig å ha muligheten til å inspirere! Da da Elisabeth Iskrem blogget om å samarbeide med kreativiteten sin, linket hun til Elizabeth Gilbert-posten min. Frøken Makeløs ga meg æren for å ha tipset om en personlighetstest (som jeg underlig nok ikke kan huske å ha hørt om selv en gang, men det er en helt annen historie).

I dag har Lisa på loffen en koselig notatbokpost hvor hun nevner posten min om Moleskines billige kusine. Det får meg til å tenke på at jeg ikke skriver så mye i mine egne notatbøker lenger. Jeg sender notater til meg selv på mail. Den romantiske tanken om notatet som noe mer enn et forbruksverktøy har gjemt seg langt bak i tankerekken. Notater skribles, krølles og kastes som små lapper eller digitale filer i papirkurven. Og vet du hva? Det føles faktisk helt befriende!

Notatbøker derimot, de kaster man ikke uten videre. Å bla tilbake i gamle notater er nostalgisk og spennende. Det kan faktisk være lærerikt og berikende også. Men skal du beholde dem for alltid? Kan du? Eller, kan du la være? Hva skjer når de hoper seg opp? Over, rundt, omkring deg, tenk å gå seg vill i en labyrint av sine egne notatbøker! Støv, støv, … a… a…. astjo! Alle som er fascinerte av det som skjer mellom pennen og papiret kan rammes av dette dilemmaet. Hvordan blir du kvitt dem til slutt? Hvordan kaster du en notatbok i bosset?

For noen dager siden tvitret jeg dette:

Har lyst til å utvikle Elefantzonen til en notatbok-moteblogg, slik at jeg kan få gratis notatbøker i posten istedet for klær. Bidra?
10:42 AM Apr 21st from web

Jeg syntes det var en genial idé. Etterpå gikk det nedover. Jeg så for meg hvordan notatbøkene strømmet inn fra hele verden, en drøm, men etterhvert ville jeg blitt så nedlesset mellom høye tårn av oppstablede notatbøker at det ble mer notatbøker enn det var meg. Så skummelt! Å være fascinert av notatbøker er en hobby som ikke kan digitaliseres. Det er liksom selve poenget. Så nifst det er med gjenstander. Flytte, frakte, transportere, tørke støv av. Frihet er en flat skjerm som du kan brette sammen og ta med deg overalt. Men likevel… Fysiske ting kan være fint det også… Årh! Så vanskelig det skal være, da!

Jeg har skrevet ting som jeg ikke uten videre kaster i en tilfeldig søppelbøtte. Tenk om noen finner dem. Og ikke sånn, «tenk om noen finner notatbøkene mine og skriver en roman om meg og hele min spontane notatbokfremstilling av mitt naturlige liv». Nei! Tenk hvis de bruker dem til å misbruke identiteten min, drive med utpressing, stjele opphavsretten til kladdene mine og bruke dem til snuskete saker. Utstyrsliste: Makuleringsmaskin, fystikker, bål. Taktisk spredning i flere søppelbøtter, ulike tømmingstider. Tilintetgjørelsesstrategi.

Jeg har en liten eske. Den er ikke så veldig lett men den er ikke så tung heller. Noen notatbøker oppi der har jeg ikke begynt på. Jeg har også et par til som ikke får plass. At de ikke får plass bekymrer meg. Kanskje jeg må starte på en eske til. Eller kanskje jeg må flytte dem til en ny og større eske. Dette gjør meg engstlig. En brukt notatbok kan ikke selges når du er ferdig med den. Den er full av verdi, den formerer seg, du kan ikke fortsette å skape så mye verdi på papir, du har ikke hjerte til å kvitte deg med disse personlige verdiene. Hva gjør du?

Jeg passer på at jeg kun skriver med blyant i notatbøkene mine! Scanner dem inn på dataen, etterpå visker jeg ut alt jeg har skrevet, børster av viskerusk og blåser et par ganger — sånn — rekker den fram: Hei. Notatbok, noen? Helt tom, pent brukt.

Nei, dette går jo ikke, det går jo ikke å kaste notatbøker du har begynt på, så kanskje du aldri skulle begynt på dem i det hele tatt. Jeg lurer på hvor Hemingway, Picasso og da Vinci gjorde av notatene sine. Museene beviser at de iallfall ikke brant dem. Ikke alle. Men brant de noen? Det er umulig å forstå hvordan en reisende som Hemmingway hadde mulighet til å oppbevare notatbøkene sine. Jeg har lest at han hamstret før yndlingsmerket gikk ut av produksjon. Han må ha hatt en hel koffert med notatbøker som han drog med seg gjennom verden. Kanskje han av og til la dem fra seg på tilfeldige steder for å lette på bagasjen.

Stikkord:
Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS