Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Et nytt syn på det kreative mennesket

Hvorfor er det slik at forfattere skal være smårare, ustabile og ensome outsidere som drikker gin til frokost og aldri vasker håret sitt? Er det fordi mangelen på tilstedeværelse i denne tilværelsen får dem til å se en annen verden mye klarere? De legendariske kunstnerne hadde liv som er forbundet med lidelse. Må det være sånn?

I dette TED-foredraget stiller forfatteren Elizabeth Gilbert spørsmål ved synet på skriveyrket, skriveprosessen og det kreative mennesket:

Jeg er redd for å skrive. Jeg er redd for å bli sånn. Jeg ønsker å skrive, men når jeg er redd for å skrive tenker jeg på skriveprosessen som noe overnaturlig som jeg ikke har kontroll over. Jeg blir nervøs for hva som skjer i meg når jeg skriver eller vil skrive, og jeg frykter det alt sammen.

Hva om jeg faktisk skulle komme til å skrive noe ordentlig bra en dag, noe som berører og viser at jeg faktisk har noe her å gjøre. Skrekk! Og! Gru! Tenk hvis jeg skriver meg inn i en annen verden, ut av meg selv, inn i en annens sjel og ut av den verden jeg kjenner nå. Tenk hvis jeg aldri vil bli den samme igjen. Jeg er redd for det skapende mennesket i meg. For når jeg først skal begi meg ut i dette eventyret så ønsker jeg jo å bli god, legendarisk, magnificent, bravó! men inntil den tid kan skriveåndene ha tatt fullstendig overhånd over meg og jeg går inn i rekken av alkoholisme, søvnløshet og ustabil, irrasjonell adferd. Alt dette får meg til å holde litt igjen. Som om det jeg har i meg — det positive, kreative som får planeten til å spinne av gnistrende liv — er farlig og jeg må vokte meg for meg selv. Må en arkitekt vokte seg for seg selv? En lastebilsjåfør?

Spørsmålet er hvordan vi skal kontrolle disse kreative impulsene i oss selv slik at de arbeider for oss og ikke mot oss. Hvordan unngår vi å la dem få oss fra forstanden, samtidig som vi kan fortsette å skrive?

Elisabeth Gilbert forteller om da hun intervjuet Tom Waits. Han fortalte om en gang da han var ute og kjørte bil da han fikk en av disse irrasjonelle utbruddene fra Den Kreative Ånd, helt ut av det blå. Da gjorde han noe så edelt som å fortelle den dette:

«Unnskyld meg, ser du ikke at jeg kjører? Ser det ut som jeg kan skrive ned en sang nå? Hvis du virkelig vil eksistere, kom tilbake når det passer bedre! Hvis ikke, gå og plag noen andre i dag. Plag Leonard Cohen eller noe!»

Nettopp! Dette er herlig! Men det er også en viktig beslutning man må ta som et kreativt menneske. Skal man være ydmyk og ærbødig overfor det som er større enn seg selv? Eller skal man ta all ære for sitt kreative arbeid og skyve skriveåndene til side? Er jeg sjefen, eller er det noe … du vet … der ute som er det?

Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS