Fordeler og ulemper
fredag 10. april, 2009 kl. 19:11 av binka
Ungdomskortet mitt, som jeg kan ta så mye buss, tog og ferje jeg vil med i Rogaland for bare 250 kroner i måneden, har vært min faste følgesvenn siden jeg begynte på videregående. Jeg har det oppi et rødt etui som jeg har teipet sammen når det har begynt å falle fra hverandre, og det føles nesten som jeg er deleier i Kolumbus og NSB. Når jeg ser togkondoktørene og sjåførene om morgenen tenker jeg at det er jeg som sørger for at de får salt i maten og tak over hodet. Blomster til konene og mat til barna.
Når 30 dager er gått må jeg ha 250 kroner klart i kontanter for å kunne fornye kortet på neste busstur. Det pleier å gå intuitivt. Jeg stiger inn i bussen i mitt ungdommelige vesen, og knapt før jeg har rukket å rekke frem 250 kroner har jeg det nyfornyede ungdomskortet på plass i det røde etuiet. En gang ble jeg spurt om legitimasjon, sammen med en beklagelse, «beklager, beklager virkelig, det er noe nytt vi har fått beskjed om å gjøre,» og han så på bankkortet mitt, «1989, ja», og så smalltalket han masse som jeg ikke forsto men som jeg nikket og smilte til og egentlig ville jeg helst gå og sette meg og høre på iPoden og se ut av vinduet, men her sto jeg fortsatt med 250 kroner mellom fingrene og et fornyet ungdomskort i det røde etuiet og jeg så på bussjåføren før jeg så på pengene og han slo seg i pannen og mumlet «å, pengene» og nappet dem til seg, puttet dem i pengeapparatet og trommet på rattet.
Men så nå nylig da jeg skulle bidra med nye 250 kroner til kollektivtransporten ble jeg møtt av et himlende blikk som kikket ned på meg og hvis tilhørende munn så nedlatende presterte å si «ungdom?», ja, sa jeg, «så si det da! Det står ikke i pannen din!» Han pekte på sin egen panne med den hånda som han hadde de 250 kronene mine i og sinnet mitt raste opp i tinningene, men jeg måtte være kul, bare duster hisser seg opp og jeg er ingen kranglepave eller hudfargespesialist, jeg vil bare ha fred i verden, så litt fornærmet og oppskaket sa jeg bare «ok» og lot blikket mitt slentre en annen vei. Da kortet var klart bare så han på meg og ristet på hodet. Som om han hadde noen grunn til det, den dusten!
Jeg ble så irritert og satt med armene i kryss hele bussturen mens jeg fortalte forfattercoatchen om alle ulempende med å være ung jente i en verden med overlegne gubber. Det faktum at jeg alltid i noens øyne, særlig bussjåføres, vil være en teit kålrabi enda jeg studerer filosofi og han kjører buss, enda han verken har funnet opp hjulet, bussen eller busskortet, og der skal liksom han sitte høyt på strå og fortelle meg hva som står i pannen min og ikke selv om jeg har langt større ambisjoner og forventninger til meg selv og hva jeg har tenkt å bruke det som befinner seg på baksiden av pannen min og hvordan jeg skal klare å bidra i verden på en god måte, mer enn det han noen gang kan forestille seg. Han tror han bare kan oppføre seg så frekt og uprofesjonelt som han bare vil, så lenge kunden er lysrøstet og har skjeggløse, lyserøde kinn. Det er så uforskammet! Det er så frekt!
Joda, sa forfattercoatchen, men har du glemt alle de gangene du har fått fordeler for å være den du er?
Hva mener du? sa jeg.
Alle de gangene du har glemt å fornye kortet og sjåføren vifter med hånda og sier «ja, ja, bare kom, men husk å fornye det neste gang, da». Og den gangen da du gikk inn i en buss uten at du skulle ta bussen, bare for å fornye kortet, men da apparatet ikke fungerte og sjåføren sa «men du kan godt sitte på», enda du ikke skulle ta den bussen en gang. Det sier de ikke til meg! Jeg må betale enkeltbillett de dagene kortet mitt har gått ut. Det er ingen som sier sånt til meg, «joda, bare sitt på for denne gang». Neida! 30 kroner, sier de. Alltid!
Å, sa jeg, det er jo egentlig sant, og så tenkte jeg på filmen «Martian Child», hvordan John Cusack sier til marsboeren sin, «You know, what is so amazing about you is that you’re right. You’re always right. And you remember when you’re right. And you never let anybody else forget it.»
litt irriterende med de som er rasjonelle og positive når man egentlig bare vil være en litt gretten ungdom for en stund. Noen ganger vil jeg bare rope ut at alle er dumme og teite og ingen skjønner noen ting, men så minner en eller annen smart person meg på at jeg ikke har rett, at de har rett – alltid, og at jeg sikkert egentlig er irritert for noe annet. Men åå! Jeg vil jo ha noen å være sur på! Og det er kanskje DET bussjåfører er aller best til :)
Enig med Maren her, noen ganger vil vi bare ha en grunn til å være sure… Og det fungere bussjåfører ganske greit til.
Men apropos bussjåfører – jeg har en mistanke om at de hater jobben sin. Her i byen er det én spesiell bussjåfør (vi har vel cirka ti…) som alle hater og som hater alle. Gamle damer er redde for å ta bussen, i tilfelle han kjører. Serriøst, lzm.
I alle fall, tingen er at jeg kjenner mannen privat – og helt ærlig talt – du finner ikke koseligere mann! Han er kjempekoselig, grei og generøs, bortsett fra hver gang han er på jobb.
Er det flere bussjåfører som er sånn?
Jeg tror nok bare de hater jobben sin. Og med rette. Alle er jo faktisk sure på dem.
(Forresten må du få en sånn knapp sånn at vi kan få mail hvis du svarer på kommentarene våre(: )
Hihi..:) Jeg syns det er så herlig å lese sånne innlegg (desverre er det for få av dem) der skribenten bare buser ut med sine tanker og følelser nesten usammenhengende og hemningsløst..:) Jeg er fullstendig enig i at noen ganger er det godt å bare være sur på noen, og at det da føles litt punktert om noen rasjonelle kommer med sine synspunkter. JEG har slitt med det i det siste, at jeg har vært deprimert, og så kommer en og annen idiot og sier «tenk på alle de som har det VERRE enn deg da, Monica..!». VÆRRE?? HALLOOO!!!! jeg er MEG, og JEG opplever ting slik JEG gjør det, og JEG har det vondt! La meg få ha det vondt. Ikke minn meg på at noen andre har det værre enn meg. Det er irrelevant.
GRRRR…
Der fikk jeg ut litt agressjon.. hihi..
Personlig har jeg som regel kortet i orden og alt er som det skal. Men en dag hadde jeg glemt å kjøpe nytt og jeg hadde ingen penger i lomma. Mens jeg sto der å rotet febrilsk i lommene mine, på nippet til å trå ut av bussen, var det noen som sa «Bare gå og sett deg du». Bussjåføren smilte og gjorde en liten bevegelse med hodet som tegn til at det var helt greit. Først ble jeg stående noen sekunder å måpe, før jeg stabbet meg i vei bakover i bussen. Det var en hyggelig bussjåfør.
Foressten, når vi først er inne på bussjåfører, må jeg si at jeg blir utrolig irritert av de som stirrer halvveis fraværende og halvveis oppgitt på meg mens jeg finner frem kortet. De som sukker oppgitt når jeg gir dem småpenger. På den bussen jeg tar til og fra skolen er det en helt annerledes bussjåfør. Han smiler og sier «Hei!» når jeg går på, mottar pengene med et «Takk skal du ha» og spør av og til om jeg har det fint. DET er eksempel på en god bussjåfør.
CingT: Det er sikkert mange bussjåfører som ikke liker jobben sin, men jeg tror ikke at det er flere enn i andre yrker. Jeg mener at det er like mange bussjåfører som ikke liker jobben sin, som det er aksjemeglere eller kassadamer som ikke liker jobben sin. Dette mener jeg fordi moren min gikk på kurs for å bli bussjåfør. Dette er en test hvor man må gjennom en lærebok på størrelse med telefonkatalogen, samtidig som man må kunne håndtere alle situasjoner du kan tenke deg. På kurset var det utrolig hard konkurranse og utsilingen tok med seg over halvparten. Alle jobbet hardt og flittig, oppsatt på å skaffe seg den jobben de drømte om. Mamma fortalte at de som sto igjen virkelig var fornøyde med hva de hadde oppnådd og gjorde jobben på aller best mulig måte. Selvfølgelig fantes det folk som angret seg, men flertallet elsket å kjøre buss.
Oi. Det ble mye om bussjåfører. Men én ting til jeg må si, var at det var et nydelig sitat.
Det var et fint sitat.
Og egentlig er du ganske heldig som i det hele tatt bare betaler 250 kroner for ditt ungdomskort. Vi som bor så langt nord i landet som meg (dvs. i Nordland), vi må betale hele 400 kroner i måneden.
Bussjåfører kan være noen rare folk. Men jeg har en følelse av at det er for mye penger med i spillet. Jeg har hørt at Veolia Transport AS er veldig nøye på at bussene skal være så presise som mulig (drit i folkene, så lenge bussen kommer frem i tide), ellers blir det trukket fra lønnen til sjåførene?
Men for all del, det er godt å være litt sint på noen av og til.
han var nok litt frekk ja, men kanskje han hadde hatt en lang og teit dag med mange dumme mennesker. uansett, jeg skjønte ikke helt det med at du ble diskriminert som jente? det var vel ikke noe spesielt han sa som var rettet mot deg som hunkjønn, det kunne vel likeså gjerne vært en gutt? bare en ungom? eller kanskje jeg misforstå, idkkkk
sv: eg tykkjer wordpress er så himla vanskeleg. :(
@ Maren: Åhå, neinei, dette var ikke et slikt tilfelle. Jeg var ikke sur i utgangspunktet, og det var jeg som hadde rett. Det eneste er at kanskje forfattercoatchen hadde et godt poeng. Selv om jeg hadde rett, når det gjalt bussjåføren, er det noen ganger bortkastet energi å overbevise andre om det.
@ CingT: Oi, det høres ille ut. Er det sant? Jeg kjenner at det er på tide å ta lappen… (Jeg skal prøve å ordne en slik knapp!)
@ snupijenta: Hallo, dette var ikke meningsløs agresjon, jeg hadde faktisk rett. :B
@ Toggy: Jeg liker at du svarer på en annen kommentators kommentar! Fortsett med det! Jeg skulle ønske dere gjorde det oftere.
Jeg ante ikke at det var så mye styr å bli bussjåfør. Men det er jo ganske logisk. Ikke bare er kjøretøyene svære. Det er i tillegg mulig for hvem som helst og hva som helst å gå ombord, og så kan det skje ting på veien.
En gang jeg tok bussen hjem en lørdagskveld rett før midnatt var det en gjeng med partyfolk som skulle ombord, men en av dem ble nektet adgang fordi han var for full. Bussjåføren stengte døra, og ungdommen slo i stykker ruta. Og ikke nok med det, han slo bussjåføren! (vet ikke om det var før eller etter døra ble stengt). Sjåføren forlot i hvert fall setet sitt og gikk ut til den fulle ungdommen og de begynte nesten å slåss! Jeg var livredd for at en eller annen skulle hoppe oppi førersetet og kjøre avsted. Litt senere kom sjåføren tilbake igjen. Alle skrek at han bare skulle kjøre videre, de var redde. Han sa at han ikke kunne kjøre med knust rute, men til slutt kjørte han likevel.
Moral: Du skal aldri slåss med pasasjerene dine, samme hvor mye de slåss med deg! Tenk på de andre passasjerene…
@ maritmarit: Ja, jeg vet. Jeg har det billigste ungdomskortet jeg har hørt om! Synd jeg ikke kan bruke det lenger enn til sommeren (da jeg blir 20), men så skal jeg jo flytte til Oslo uansett.
@ Frank Tore: Og når man står på buss-stasjonen og det regner, så kan de ikke kjøre frem til stoppet og åpne dørene for ombordstigning, åneida, da står de 100 meter borte og snakker med hverandre, røyker eller spiser matpakke.
@ Vutarie: Da burde han bare være glad at det kom et udumt menneske ombord.
Grunnen til at jeg trekker inn kjønnsdiskriminering er at gutter ikke får slik slengt etter seg så ofte som jenter. Jeg vet ikke hvorfor. Jenter mobbes oftere.