Dagen for ytringsfrihet på nett

Å se opp på stjernene gir meg ro og lykkefølelse. Alt er tomt, åpent. Jeg er fri! Kanskje er det noe der ute, noe som er større enn meg. Rettferdigheten, kanskje? Den flyr rundt som en rød ballong og er like stille som skribentene i Nord-Korea. De får ikke lov til å si hva de egentlig mener om systemet, da blir de pågrepet og satt i fengsel. Skribenter er savnet. Familiene deres har ikke sett dem på årevis, de får ikke vite hvor de er, ingen kan finne dem. Tenk hvis ingen kunne finne deg. Tenk hvis jeg var Truong Quoc Huy. Og Truong Quoc Huy var meg. Eller deg?

photo credit: Ed-meister

12. mars er den internasjonale dagen for ytringsfrihet på nett. Noen steder i verden blir bloggere pågrepet på internettkafé for å ha skrevet sine meninger. Forestill deg at du blir pågrepet. Noen river fra deg kaffelatten og setter deg bak lås og slå. De holder deg fast og er slemme med deg. Det iser i musklene og smerten uler i beinmargen. Du skrev «jeg er uenig!», og nå er du en skurk. Tenk deg at du gråter. Det hadde jeg gjort. Jeg hadde vært en bedrøvet undulat. Men opp med nebbet! Asiaterne kjemper videre, og vi må være med!

Denne listen er fra Amnesty.no:
– Truong Quoc Huy deltok i en nettaksjon som krevde demokrati og menneskerettigheter i Vietnam.
– Kineseren Hu Jia publiserte en artikkel på internett der han kritiserte myndighetene for ikke å ha forbedret menneskerettighetene i forbindelse med OL i Beijing.
– Egypteren Karim Amer kritiserte Islam og Egypts president Mubarak på en blogg.
– Mohammed Abbou fra Tunisia publiserte to artikler som kritiserte bruken av tortur i landet.

For disse tastetrykkene betaler de dyrt: de er blitt fengslet og flere av dem er blitt mishandlet.

Les mer om folk i fare på Amnesty sine nettsider

Når jeg tenker på ytringsfrihet ser jeg en tom ballong. For meg er ytringsfriheten et oppblåst ord. Det er som å forestille seg at verden aldri har begynt, alt er tomt, ingenting finnes, der det ikke er tanke er det ikke liv, og ikke deg og ikke meg. Det er umulig å forestille seg! Jeg kan tenke hva jeg vil. Selvfølgelig kan jeg skrive, jeg kan publisere og bli sett og hørt og lest! På internett kan tanken min vokse, og kanskje bli større enn meg selv. Mulighetene er uendelige. Alle kan si hysj, men jeg kan fortsette å skrive, jeg kan si hva jeg vil bare det er fornuftig, for jeg er fri! Og alt er bare en rød ballong. Et symbol på ytringsfrihet over lukkede grenser. Se opp på himmelen, følg med på månen. Fra et hull i veggen følger kanskje en annen blogger på akkurat den samme månen som deg. Men han er innesperret. Og du er fri!