Hvis du forlanger et klokt svar, må du også spørre fornuftig

Mange bloggere inviterer en gang i blant til spørrerunde for leserne sine. Dette er selvfølgelig en god måte å få trafikk og idéer til å blogge om, men det kan fort bli en total fiasko dersom ingen lurer på noe. Før man skal ha spørsmålsrunde bør man ha lagt et visst grunnlag igjennom innleggene sine allerede slik at man ikke bare blir en anonym person som spretter opp på en kasse og roper «spør meg, spør meg!» Hva skal man spørre om da? Hva spiste du til middag i går? (Ikke spør meg om det).

Og ikke spør meg om det, og ikke spør meg om det, og noen ting har jeg bare ikke lyst til å svare på. Så hvorfor spør jeg ikke bare meg selv om det jeg vil bli spurt om, istedet for å håpe på at noen telepatiske lesere der ute allerede vet det?

Hva pleier du å drikke på kafé?
Kaffe, svart uten noen ting oppi, eller te som smaker noe med bær, gjerne med honning.

Hvordan vil du beskrive klesstilen din?
På videregående var jeg så lei av at alle unge jenter var helt like, og jeg ville for alt i verden ikke bli som dem. En periode prøvde jeg å være litt emo. Og jeg har faktisk naglebelte! Men så ble også det litt mainstream, og jeg begynte å se opp til klassiske forfattere, kunstnere og gamle tider. Før jeg visste ordet av det var det en i klassen som begynte å se på meg og si ting som, «låner du klærne dine fra bestemora di, eller?» Jeg unngikk ihvertfall hettegenser/jeans-looken. Nå for tiden prøver jeg å fornye stilen min litt for å unngå å signalisere at jeg har vært i klesskapet til Anne-Cath Vestly, for det kan jeg gjøre senere. Men det er vanskelig med klær. Ikke rart at de som er gode på det strengt tatt ikke tenker på så mye annet.

Hvor gammel føler du deg?
Jeg er 19, men noen ganger virker det som jeg er 9, andre ganger som jeg er 29, av og til som 59. Jeg er litt dårlig på å være en vanlig 19-åring som sitter med venninner på kafé og drikker Caffe Latte. Men når det kommer til stykket så er jeg bare 19, og bare 19, og jeg tror det er viktig å bli ferdig med det man føler er 19 ved seg, helst før man er 90. Eller kanskje ikke? Kanskje det bare er godt å ha litt bensin å gå på? Dette kan man lure på i evigheter.

Hvor står du politisk?
Mennesker er veldig sinte og redde, eventuelt stolte og utspekulerte, men hvis vi bare puster inn og ut ser vi at alle partiene faktisk vil det samme, bare med ulike metoder. Særlig ungdomspartiene. Vi har alt for mange partier i Norge, og de bruker alt for mye av pengestøtten de får til å flotte seg med champange og kaviar. Men jeg har ganske stor tillitt til Siv Jensen og føler meg trygg og inkludert når jeg hører henne i debatt på TV. Samtidig synes jeg partiet Rødt har mange gode verdier, selv om hele ideologien deres på en gang får meg til å assosiere om en nådeløs general, en søt, naiv 12-åring, eller en hippie som har røykt litt for mye hasj.

Hva gjør du når du begynner å bli forkjøla?
Drikker en kopp varm melk med honning, hiver inn et passe stort C-vitamin-sjokk og legger meg tidlig.

Hva er det som inspirerer deg?
Å være alene, eller å observere mennesker som ikke observerer meg.

Så et spørsmål som jeg lånte fra Monicas spørrerunde, det var Jannekake som spurte og jeg syntes det var så finurlig at jeg hadde lyst til å svare på det selv: Hvilket menneske ville du vært for en time, hvem ville du vært for en dag og hvem ville du vært et helt liv?
For en time ville jeg vært Gandhi i et godt øyeblikk, for jeg tror han var et utrolig godt, intelligent og harmonisk menneske, men jeg tror han gikk gjennom mye smerte. For en dag ville jeg vært Jane Austen slik jeg opplever henne i filmen «Becoming Jane», fordi hun fikk gå rundt i en fin tid med pene kjoler og var en kul og tøff dame som var på vei mot noe nytt og opponerte mot sin tid. Eller Marit Larsen på turné, fordi hun er glad og søt og det virker som hun har det bra og gøy. Men for et helt liv ville jeg ikke vært noen annen enn meg selv. Hvem skulle da vært meg? Jeg er redd de ville rotet til alt sammen.

Er det noe du lurer på? Hvis jeg får noen store spørsmål kanskje jeg skriver et eget innlegg om det.

Hvis du forlanger et klokt svar, må du også spørre fornuftig.
Johann Wolfgang von Goethe