Ufølsomhet i følsomhet
onsdag 14. januar, 2009 kl. 12:30 av binka
Arne Næss har vært sitert på toppen av Elefantzonen i lange tider. Jeg liker Arne Næss og det han står for. Han er det jeg ser for meg som Et Godt og Lykkelig Menneske, det som vi alle må prøve å være.
«Livskvalitet går overhodet ikke på hva man har, men hva man føler man har og hvorledes det er. Hva er det som gleder oss?»
Du vet hva som skjedde i går. Nær 97 år. Ikke 100. Da jeg leste nettavisene og enkelte blogger fikk jeg et lite stikk i hjertet. Han er borte. Det er naturlig å føle smerte når noen man liker er borte.
Men alle filosofer er jo borte. Det er som om filosofer egentlig ikke eksisterer. Filosofer bare vet. En filosof er et bilde eller en tekst. En filosof har ikke latter eller stemme.
Jeg er kanskje for ung til å ha blitt knyttet til Arne Næss som et virkende menneske. Han har ikke hatt direkte, interaktiv betydning for mitt liv. Jeg har lest ham som Spinoza. Som Platon om Sokrates. Og selv om det stikker like mye hver gang jeg ser Sofies Verden og Sokrates drikker giftbegeret, så er det ikke slik at jeg minuttet etter savner ham. Jeg savner dem ikke. De er jo rett her. Det har de alltid vært, og det vil de alltid være.
Jeg føler meg som et ondt menneske når jeg skriver dette, ikke som et godt et, med nestekjærlighet. Men vet du at Næss selv var nysgjerrig i forhold til dødsprosessen? Dette hadde han aldri opplevd før. Og når det er noe som en filosof ikke har opplevd noe før, da er det mening i livet.
Lurer på hvor han er nå. Kanskje han sitter på den andre siden, på et fjell, og ler. Hopper over en bekk, eller flyr. Kanskje han kommer tilbake på jorda som en blomst til våren.
Det er noe hellig ved død. Det er kvalitet, Arne Næss og hans død.
Godt skrevet. Arne Næss var en tankevekker.
Tror jeg skjønner hva du mener. Men det er uansett trist at han er borte da.
Wow, der ser du hvor mye jeg får med meg.. Jeg visste ikke at han var død.. OG det var skikkelig trist, for det er virkelig visdom i det han sa (sitatet ditt), og han var tydeligvis en god person..
Men som du sier, meningen med livet for en filosof er jo på en måte å få svar på sine spørsmål, og kanskje han får svar på sine ang døden nå..
Jeg lurer forresten på hvordan det går med Alma… noen som vet noe??
Jeg har en teori. Alma eksisterer ikke; bloggen er bare fritidsprosjektet til en smått kreativ forfatterspire som hverken har kreft eller skal dø.
Grunnlagene mine for denne påstånden er mange. Først og fremst har vi ingen bilder eller direkte beviser på at hun faktisk eksisterer, fortellingen hennes er for symmetrisk, for kunstig, og det høres svært rart ut at en jente med kreft som snart — kanskje — skal dø så tankesløst skaffer seg kjæreste, blogger om det og alt det der. Jeg kjenner dessuten assosiasjoner til romantiske dramaer hamre i tinningen på meg når jeg leser innleggene som omhandler dette, og… jeg vet ikke.
Er jeg plutselig kald og kynisk nå, hm? Men sannheten er at det foreløpig ikke eksisterer noe som tilsier at Alma eksisterer fremfor at det er en kar eller karinne som gjemmer seg bak der, og finner på alt.
Nå bør det jo også understrekes at jeg samtidig er fullstendig overbevist om at Sokrates aldri eksisterte, men bare ble funnet opp av Platon i et forsøk på å skape en motsetning å bygge seg selv videre på. Så hvorvidt man bør høre på meg i denne saken…
Åh, vel. Det er mitt innspill: Det er ingenting å bekymre seg for, min intuitivitet tilsier at hun ikke eksisterer! Men man griner jo over fiktive dødsfall også noen ganger… Nei, det skal visst ikke være lett.
Men sånn er det.
Meeeeget interessant. Hmmmmm… Meeen, jeg skulle likevel ønske at noen skrev om hun lever eller er død, slik at min idé om henne kan fullendes..:P
Er hun ekte, håper jeg at historien ender bra.. HAr iallefall tenkt masse på henne, uansett..
Jeg har et lite Council of the Elders i hodet mitt. Litt som i Star Wars, og de sitter i ring: Platon, Kant, Foucault, Gandhi, Næss, Habermas (selv om han ikke er død) og Yoda (selv om han er fiktiv). Og så har vi gjestetalere, for selv de klokeste kan tåle å bli enda klokere.