Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Skriveboka

Jeg leste om det i Morgenbladet. Nå har jeg foreslått for biblioteket å kjøpe inn en bok på 767 sider som handler om skriving.

andersen_skriveboka.jpeg

«Skriveboka» inneholder blant annet råd, idéer, tekniske tips, intervjuer med andre forfattere og kryssreferanser. Ut ifra Morgenbladet-intervjuet får jeg inntrykk av at verkets største inspirasjon er den store nysgjerrigheten for hva som foregår i folk som skriver. Vekk med de gamle beretningene! Med dybde og kompetanse skal forfatteren ha gått fra dybde til bredde for å utforske dette objektivt og klart uten tvilsomme fiksfakserier. Ikke noe «How to Write the Perfect Novel in Two Weeks and Get Rich and Happy». Dette er en annen liga.

«Jeg har ingen svar,» brumler boka og trekker ydmykt på mursteinskuldrene sine. Slik ser det ut i mine øyne. Jeg har en følelse av, og håper inderlig, at dette kan være et oppslagsverk og en skrivementor i bokform som vi kan henvende oss til, særlig under skrivetørke, når alt virker håpløst.

– Hvis noen frykter at forfattere kan bli spaltede personligheter, overoppfyller du enhver forventning. Du definerer fem personligheter i forfatteren?

– Ja, faktisk. De har forskjellige roller når man skal utforme en tekst. Jeg kaller dem «Danseren», «Samleren», «Skaperen», «Ordneren» og «Analytikeren». Alle er sterkest i noen av disse rollene og svakere i andre, og det kan være smart å vite hvor du har din svakhet, for det er gjerne der skoen trykker. Du kan være en fantastisk samler, være så inspirert, suge til deg stoff som en magnet, men har du ikke de andre egenskapene så blir det ikke noe mer.

Boka er helt ny. Det er Merete Morken Andersen som har skrevet den. Hvem? Hun har jeg aldri hørt om før. Men så er det jo også så mange forfattere jeg ikke har hørt om. Jeg sjekket Wikipeda og fant ut at Skriveboka-forfatteren glimrer med den gjeveste forfatter-CVen noen sinne!

Merete Morken Andersen (født i Bergen 24. juli 1965), norsk forfatter, litteraturkritiker, redaktør; utdannet cand.philol. med hovedfag i litteraturvitenskap fra Universitetet i Bergen; har gjennomført forfatterstudiene ved Høgskolen i Telemark – Bø og Skrivekunst-akademiet i Hordaland i Bergen; har arbeidet som forlagsredaktør i forlaget Aschehoug og faglig leder for Aschehougs forfatterskole; redaktør i litteraturtidsskriftet Vinduet 1992-97; har undervist i fag- og skjønnlitterær skriving blant annet ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland og Høgskolen i Vestfold; Kritikerprisen 2002 for for romanen Hav av tid.

Jeg tenker, oi. Hvis du noen gang sier at du vil bli forfatter, da må dette være selve fasiten. Jeg tror ingen tør å si at hun ikke vet hva hun snakker om. Dette er jo til å bli fryktelig imponert, og ikke minst nysgjerrig av! La oss sluke lærdom! Men før vi setter i gang med å svelge unna her, er det viktig for alle oss skrivende å huske på at skriving først og fremst handler om å skrive, og ikke svelge unna med skriveteori. På tross av forfatterens kompetente skrivefortid er det nemlig også grunn til å undre seg over om hun muligens ikke har et et litt for «flinkt» utgangspunkt. Jeg har ikke noe til overs for forfatterutdannelse. Ikke det at jeg ene og alene tror på skriveevnen som en guddommelig kraft (selv om jeg gjør det litt). Men for meg, det jeg foreløpig har lagret i min skrale skriveerfaring, er at for å lykkes i å skrive, så må vi først lære oss å mislykkes. Det må bli vår største inspirasjon! Pappeske på gata i New York, skrive debutromanen på toalettpapir osv. Det er slikt som sjarmerer en forfatterspire. Men det er også det som inspirerer til bli-rik-og-lykkelig-bøkene på Amazon. Varsellampe!

Jeg er i utgangspunktet optimistisk til mursteinboka om skriving. Omfanget, tykkelsen og vekta på verket ser jeg som et tegn på bredde og tyngde, både bokstavelig talt og ikke, hvis ikke de 767 sidene er fyllt med forfatterskolevås. Det er jeg uhyre spent på. Jeg tror ikke forfatteren innbiller seg at hun sitter på noen som helst svar eller hemmeligheter om hvordan vi skal lykkes med skrivingen. Enten er det et retorisk virkemiddel å si at da hun debuterte hadde hun trengt en bok som denne. Eller så kan det faktisk stemme. Og vi har den sjansen nå!

– Jeg skriver i boken at man ofte møter folk som er ute og går i livene sine. Men noen ganger møter man noen som er ute og går i en bestemt retning. Og det er faktisk ofte mennesker som skriver på noe. På meg gjør det alltid inntrykk å møte folk som er villige til å ofre mye for å komme til målet, selv om målet flytter seg underveis.

Oi igjen, dette er fint.

– Så det er sant: «Genius is 5 % inspiration and 95 % perspiration»?

– Det er velkjent, men fint sagt. Men kanskje vi skal legge til en prosent glede? Jeg vil gjerne formidle en følelse av at det er fint å skrive, selv om du også må utsette deg for verden.

Det er fint å skrive og du må utsette deg for verden.

Stikkord: ,
Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]
11 kommentarer Kommentarer RSS Skriv en kommentar

til «Skriveboka»

  1. 1
    Grenseløs sier:

    Den eneste måten man kan lære å skrive på er ved å skrive. Man kan plukke opp tips, men å lese en hel bok om hvordan en annen mener skriving bør være er ikke bare bortkastet, men gjør alt det man gjør som forfatter strømlinjeformet.

  2. 2
    Grenseløs sier:

    Hvis man ønsker å bli noenlunde original som forfatter strever man helt fra starten med å skape sitt eget uttrykk, ikke bare repetere andres.

  3. 3
    Binka sier:

    Grenseløs: Jeg er enig med deg i at man kan lære å skrive bare ved å skrive, men jeg føler du ikke tar i betraktning at det å skrive også handler om undring og nysgjerrighet. Jeg er kjempenysgjerrig på hva andre skribenter tenker når de skriver! Det er nesten enda mer spennende å tenke på hvorfor folk skriver som de gjør, fremfor hva de skriver ^^

    Å streve for å være original synes jeg ikke er særlig originalt. Jeg synes heller man skal streve etter å finne «sitt» uttrykk, uavhengig om noen andre allerede har det eller ei.

  4. 4
    Grenseløs sier:

    Min holdning er at hvis man ikke kan være original bør man ikke gjøre det man gjør. Det er å finne sitt eget uttrykk, det.

    Man bør definitivt streve etter å være original og etter variasjon. Og jeg så også tidlig hvordan nesten samtlige forfattere gjentok seg selv bok etter bok. Derfor har jeg strevet etter å gjøre hver ny bok jeg har skrevet forskjellig fra den forrige.

    Å ja, da, å komme inn i andre forfatteres hoder er ofte interessant. Men ofte sitter man bare og nikker gjenkjennende på hodet: «Det er akkurat slik det er». Prosessene som inspirerer alle typer kunstnere er ofte de samme.

  5. 5
    Naitzel sier:

    Grenseløs: Å være forfatter/skribent handler ikke bare om innholdet i det man skriver. Det handler om å ha kunnskaper om både sjangrer, språk, virklemidler, klisjéer (slik at man kan unngå dem, eventuelt være obs på dem), rutiner, praktiske spørsmål. Det handler om å være flink til å variere. Det handler om å samle sine ideer, for eksempel i en bok eller på postitlapper over senga. Det handler om å vite at man ikke skal sitte en hel dag og skrive i samme stilling, for da kollapser man. Det handler om å vite at den første refusjonen er en nødvendighet, og ikke en grunn til å gi opp. Samt en rekke andre ting som jeg ikke kommer på i farta. Det sies at en forfatter aldri går hjem fra jobb. Han kan slå av datamaskinen eller legge fra seg pennen, men i hodet er det tusen karakterer som snakker til ham, for de vil alle fortelle sin historie, og de sover aldri. En forfatter må være klar over hvilke fallgroper det finnes i dette yrket. Han må i det hele tatt vite en del grunnleggende ting. Og alle disse tingene kan en slik bok hjelpe deg med. MEN, hva du skal skrive og hvordan du skal skrive det, må du lære deg selv, og det finnes bare en metode: skrive. Man må finne sin stemme, den man er fornøyd med. Og noe du finner inni deg selv, kan sjelden bli annet enn originalt.
    Jeg skrev lenge før jeg i det hele tatt tenkte på at det kanskje fantes slike bøker. Jeg leste en, og kjente meg igjen på en rekke punkter. Jeg skjønte at forfattere i det hele tatt har en del likhetstrekk (som de kanskje er født med?).

    Takk, Binka :) Denne skal jeg definitivt lese.

  6. 6
    Valerie sier:

    1. Den boka høres kul ut, takk for julegavetips til minst EN person jeg er veldig glad i.
    2. Jeg skal prøve moleskinebok bare på grunn av maset ditt. God jul.
    3. jk ur prty kewl.

  7. 7
    K. sier:

    For min egen del så må jeg sette av perioder på opptil en uke hvis jeg først kommer inn i skrivemodus. I de periodene blir sansene veldig skjerpet, man ser verden på en litt annen måte. Og språket arbeider konstant i hodet mitt, linjer og passasjer dukker opp fortere enn jeg kan skrive de ned. Noe av det blir brukbart, noe av det er bare dritt. Men allikevel, øvelser.

    Men jeg må innrømme at jeg har en viss tro på «mans insanity is heavens sense», at man må bevege seg litt i ukjente deler av sin egen bevissthet.
    Personlig har jeg blitt mest fornøyd med det jeg har skrevet når jeg har vært «litt utenfor», for å si det slik. Språket kan arbeide med deg, eller imot deg.

  8. 8
    snupijenta sier:

    Følte meg litt skeptisk nå, for jeg tror ikke at noen bok kan LÆRE en til å skrive, men den kaaan jo komme med inspirasjon og litt filosofiske tanker rundt det som kan hjelpe litt likevel? :) Jeg liker å lese om det å skrive!
    Å skrive er som å synge. Har man ikke stemme til å synge, blir ikke sangen noe bra uansett om man kan sangen utenatt eller ei. Akkurat som at en forfatter ikke blir noe flink til å skrive uten å ha inspirasjon og fantasi. Så det at hun har sagt/skrevet det du siterte her, viser at hun kanskje tenker litt likt meg likevel, -noe som gjør at jeg har lyst til å undersøke boka likevel, trass i skepsisen min..:P

  9. 9
    t sier:

    vel, noe av bokens agenda er også å få landets mange(!) «forfatterspirer» til å innse hvor mye som faktisk kreves for å produsere en virkelig god tekst. f. eks, som morken andersen nevner, det evinnelige faktum at man må lese, lese, lese.

  10. 10

    [...] alle skrivere, alle oss håpløse forfatterspirer … og kanskje noen etablerte skrivere også? Jeg noterte det ned med en gang. Merete Morken Andersen. Skriveboka. 767 sider. Ikke kjøp. Blir dyrt. Lån på [...]

  11. 11

    [...] Les sitater om å skrive, hos Writingadvice & Advice to writers, eller Skriveboka av Merete Morken [...]

Følg Elefantzonen med RSS