Jeg gir opp
søndag 23. november, 2008 kl. 14:23 av binka
… dette prosjektet (link). Det går ikke. Det går ikke. Det går ikke. Flaut, det er det. En indikasjon på manglende seriøsitet, javisst! Jeg utgir meg for å være skribent. Ja, forfatter faktisk! Men hva er en forfatter? Er det en som noen ganger har flaks og klarer å skrive bra ting? Mulig. Eller er det en som ser på skrivingen som et håndverk? For sistnevnte gjør i hvert fall ikke jeg! Jeg burde kanskje lære meg det, men noe i meg sier at jeg bare skal glemme det og gå videre til noe jeg virkelig kan skrive om – uansett hvor ydmykende det måtte være. Unnskyld meg. Jeg er fortsatt bare ung og litt pretensiøs.
Stikkord: å skrive
Du får ikke lov å gå opp Elefantzonen. Jeg har sånn kubein. I will run to sandnes og slå deg i hodet.
Elefantzonen, nei! Aldri :) Men den reportasjen (linken). Var det jeg som var utydelig nå?
Kjære Binka. Jeg vet at du kommer til å klare dette. Om du er ukomfortabel med den konforme journaliststilen, syns jeg heller du skal skrive som du gjør her. Tilfør journalistikken noe nytt, heller.
Hva med å gi det hele form av en minidagbok for en ung og debuterende dramatiker?
Tro meg, slikt blir lagt merke til.
Oi. :)
Hm.
Egentlig var ikke denne posten ment som fisking etter motivasjon til å fortsette. Det var mer en kunngjøring om at: nå gir jeg faktisk opp! (Tror jeg!)
For i tillegg er det jo også visse saker som utdateres. Tiden går. Det er for lenge siden. Har på følelsen av at denne står i fare for å bli en slik.
Noen ganger trenger man bare å ta en pause ;)
Dette er ikke et slikt tilfelle.
Jeg skjønner godt at du ikke fisket, men jeg har lyst å si det likevel. Ikke gi deg helt ennå. Jeg er i dine sko i kveld faktisk, sitter med samme problem. Jeg liker ikke den teksten jeg begynte på til spalten min i Journalisten, nå sitter jeg og pusler med en bloggpost og lengter etter å få skikkelig fot for noe.
Og ja, skriv i din egen stil, det er derfor de ville ha deg.
Vent… har Binka gitt opp forfatterdrømmen nå eller bare de postene om Aberdeen?
synd at du gir opp!
for øvrig: god litteratur er godt håndverk, men det har også en nerve, en essens (kanskje det du kaller flaks) som det ikke alltid er lett eller mulig å skrive seg fram til. det er slett ikke noe galt i å legge fra seg et slikt prosjekt, men husk i alle fall at tekstarbeid for de fleste ambisiøse skrivende innebærer masse motstand – i forskjellige former.
Hvis du gir opp nå, da er det ikke håp for meg heller. Du har noen av de fineste ordene jeg vet om, pluss at du er pausebildet på mobilen min når du spiller piano.
fr.martinsen: Fint å høre fra noen som er i samme sko. Det var litt motiverende, faktisk. Når man er nede tror man jo at alle klarer å skrive som ingenting utenom en selv. Håper du kommer i mål! :)
Aeleks: Det siste. :)
t: Veldig kloke ord… Tusen takk. Jeg skal prøve en gang til å trosse motstanden. Du har rett. Jeg må lære å overgå den.
Elisabeth Iskrem: Jeg tenkte egentlig bare på denne egne teksten, ikke hele bloggen :) Forresten så er det bildet du snakker om bare av hendene mine, så det kunne vært hvem som helst. Hvem vet, kanskje om jeg skulle bli lei av å blogge så kan jeg finne en avtaker? Det hadde vært nifst. Nei, jeg må ikke gjøre det.
Jeg sitter og strever fortsatt her jeg, og jeg innbiller meg (eller håper) at du også gjør det der du sitter. Hvis dette er en solskinnshistorie så kan vi rapportere oss fornøyde om noen timer…
[…] løper fra meg. I november skriver jeg dette innlegget: Jeg gir opp: Jeg gir opp. Det går ikke. Flaut, det er det. En indikasjon på manglende seriøsitet, javisst! […]