Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Metteur en scène

«Hun forteller deg hva hun drømmer om – og det er kanskje enda mer privat enn hva som skjer med deg i det virkerlige livet,» sa Virrvarr om meg under Tordenbloggens første runde.

Folk liker å lese om drømmer! Det er bra, for jeg liker å skrive om dem. Det er ikke så altfor privat. I hvert fall ikke å skrive om. Hvorfor skulle det være det? Ingen avbryter; de som leser er bare de som virkelig er interessert. Her forteller jeg på mine egne primisser og av mitt initiativ. Hva er vel bedre enn det?

KHiONyeSeilduken.jpg

I juni 2010 skal hele KHiO samles her, i den gamle seilduksfabrikken på Grünerløkka.

Risikoen for å mislykkes er ikke noe jeg forbinder med drømmer. Veien er målet, så lenge man fortsatt er nysgjerrig på veien. Det er viktig med mål og drømmer, ellers blir man umotivert og kan dingle midt i løse luften. Det kan være fint nok, men jeg liker det ikke. Jeg trenger en visjon. Det kreves ikke allverden. Alt som trengs er en ørliten idé. Og det kommer nye hele tiden. For hver drøm som fordufter, dukker det opp en ny. En ny drøm er som en ny løvetann som spirer opp gjennom asfalten.

Om du tenker på ugressmidler nå, så ikke gjør det! Kan du ikke heller undre deg over hvordan løvetannen i det hele tatt klarer det? Sant å si er løvetannen like forundret som oss. «Oi! Så sterk jeg er!» sier løvetannen. Løvetannen er drømmen, og du kan også grave deg opp gjennom asfalten, frem til drømmen din.

Til høsten bærer turen til Oslo. Da skal jeg studere filosofi! Det var også en tid der jeg så for meg å studere filosofi i New York, men den tanken har jeg heldigvis slått fra meg. Det kan man kalle å dingle ubesluttsomt fra den ene idéen til den andre, men jeg kaller det logikk! Hadde jeg ikke drømt så mye om New York her på bloggen, ville jeg kanskje dratt avgårde fortere og funnet ut at jeg hadde begått en feil. Så ville det være for sent. Når drømmer kan drømmes opp, da var det ikke den riktige veien. Men det er like viktig å huske at drømmene kan sette deg på prøve. Det kan virke helt feil, men det er bare fordi det egentlig var helt riktig. Sånt noe vil vi aldri bli riktig kloke på, men det er lov å prøve.

Jeg vil være en som skriver. Men enda mer enn det, vil jeg være en som rører folk i hjertet. Hvis jeg ikke skrev, ville jeg prøvd å male. Men jeg har prøvd å male og det gikk ikke så bra. Så jeg skriver, og jeg vil nå helt frem. Strekke meg ut fra papiret, slik at jeg kan prikke på huden din og du vet at jeg er levende og snakker bare til deg. Alle dramatikere vil dette. Men mange ser seg ferdige når siste sceneanvisning er satt. For meg virker det helt feil. Som fisk på land og fugl i vann. Her skurrer det. Virkelig. Hva gjør vi med det?

1. Godtar det.
2. Blir regissør.

Hallo, idé! Velkommen i kompaniet.

Jeg har forsket litt på saken og funnet ut følgende:

I det antikke Hellas, fødestedet til det europeiske dramaet, bar forfatteren i prinsippet hele ansvaret for iscenesettelsen av skuespillet sitt. Skuespillerne var som regel ikke profesjonelle, og forfatteren var gjerne med i det selv. I tillegg ville han gjerne holde korøvelser, noen ganger komponere musikken, og ellers ha ansvar for det hele, og kombinere alt fra det å skrive, instruere skuespillerne, til produksjon og alle de andre aspektene ved det å sette opp et stykke.

Er ikke dette bare kjempespennende! Jeg har altså ikke bare en forfatter i magen. Jeg har en gresk dramatiker!

Et teaterstykke eller en film vil alltid være regissørens visjon, samme hvor mye dramatikeren strever og skriver og river seg i håret. Det er ikke urettferdig, det er bare slik det er. Skal man være med på leken må man kjenne spillereglene. Det kan i hvert fall være lurt, om man vil ha det som man vil. Og det vil jeg! Hvem vil vel ikke det?

Regi-studiumetKunsthøgskolen i Oslo har ikke inntak hvert år. Neste opptak er i 2010. Da har jeg forhåpentligvis studert kjærligheten til visdom i ett år og fått litt mer has på filosofen i meg. (Antageligvis har jeg fått has på litt mer også.)

Inntaket avgjøres på bakgrunn av generell studiekompetanse og en rekke opptaksprøver som evalueres av en jury. Ifølge studieplanen tas det opp normalt bare 3 studenter hvert år!

Du-dunk!

KHiO er landets største kunsthøyskole med rundt 500 studenter, hvorav 25% er studenter ved scenekunst-fakultetet.

Utdrag fra studieplanen:

«Det legges i bachelorstudiet i regi stor vekt på forståelsen av skuespilleren som teaterets viktigste virkemiddel. Evnen til visuell og kompositorisk tenkning trenes gjennomgående. Bevisstheten rundt teatrets muligheter, mangfoldet av uttrykksformer, og interessen for ulike teaterretninger skal hele tiden utfordres i bachelorstudiet.»

Fagene:

  1. Regifag
  2. Komposisjon og visualitet
  3. Skuespillerfag
  4. Dramatikk og dramaturgi
  5. Teaterteori og kunstteori
  6. Teknikk, administrasjon og produksjon
gandhi.jpg
En stille leder.

Det sier seg selv at regifaget krever lederegenskaper. Sånt blir jeg litt nervøs av. Noen elsker å snakke høyt, bli sett, stå på en stol og peke, klappe i hendene, rope i en megafon. Det gjør ikke jeg. Det at teaterverdenen er fullspekket av utadvendte mennesker er heller ingen fordel for en introvert.

Poenget mitt er bare at selv om det bildet av en regissør som vi har på netthinnen vår (i hvertfall jeg!) er en staut og stødig person som fører seg med brask og bram, så er det alltid produktivt å ikke følge konvensjonen. Og det har hendt tidligere (se bildet). Noen ganger er det viktig å utforske våre uante sider. (Selv om det er skummelt!)

Notat til meg selv! Videre lesning og research:

Directing Theatre
Wikipedia: Verisimilitude
Wikipedia: Stanislavskij
Wikipedia: Stanislavskis system
Wikipedia: Theatre director
Wikipedia: INFJ

Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS