Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Vi skal forandre verden en dag

I dag ventet verden på en viktig bok fra Kagge Forlag. Jeg gikk til ARK og spurte om den hadde kommet. Hun sa at den fortsatt lå på leveranserommet. Hun skulle gå og hente den nå.

viskalforandreverden.jpg

«Er du med i den?» spurte hun da hun kom tilbake og la boka på disken foran meg. «Ja!» smilte jeg og pekte på bildet på forsiden. «Oiooooi, få se,» bladde hun i sidene, som jeg ikke var en kunde, og hun ikke var på jobb, men bare en genuint interessert person. Så hjertevarmende!

«Der er den!» pekte jeg og gliste. «Ååh,» sa hun og så på boksiden, så på meg, så på boksiden igjen, før hun begynte å slå inn på kassen. «Da skal jeg bestille mange eksemplarer og fronte den i hylla,» smilte hun. Jeg klarte ikke gjøre annet enn lykkelige klynk mens jeg trykket inn passordet på kortleseren og danset ut dørene med bæreposen. Stoppet rett utenfor. Drog opp boka og så på den, klemte den og luktet på den. Drog opp mobilen, sendte SMS til forfattercoatchen. «Jeg har kjøpt antologien nå! Hvor kan jeg finne deg?»

Forfattercoatchen var skuespiller på et filmsett i dag. I en bar-scene på restauranten Gaffel & Karaffel i Stavanger. Men hvor er det?

Jeg lusket rundt på Skagen i Stavanger, men her var det ingen karafler å skimte. Plutselig oppdaget jeg en postmann som gikk imote meg. Jeg slentret imot ham og spurte så uhøytidelig som bare en rogalending kan: «Du, Gaffel & Karaffel, vet du hvor det er?»

Postmannen satte ned tralla og slo seg på låret. «Gaffel og Karaffel! Jo nå skal du høre!» sa han og minnet litt om julenissen. «Bli med meg, du! Det er denne veien.»

Jeg hadde ikke slått følge med postmannen lenge før han pekte på den tunge tralla og humret og lo: «Du kunne vel ikke tatt litt av posten min, du?»

Jeg hadde knapt fått tid til å flire tilbake før han utbrøt: «JO! Se her. Du går ned den veien. Der til blokka. Så svinger du, og så opp til høyre.» «Oke…» «NEI! Vent nå litt…» forsatte postmannen. «Du kan gå den veien. Ja, gå dit opp, rett frem. Så til venstre! Ja.»

«Okei, takk, den veien der i hvert fall. Jeg forstår. Jeg får se om jeg finner frem,» sa jeg.

«Ja, bare gå bort dit og opp til høyre, så ser du det!»

«Takk skal du ha!»

«Ha det, ja, jeg kommer snart opp dit med posten,» sa postmannen, «så da ser jeg om du har kommet trygt frem!» Og så vugget han videre med tralla si mellom postkassene og over brosteinene i Stavanger.

Plutselig fikk jeg en SMS. «Ved fargegata,» skrev forfattercoatchen. «Å – fargegata!» tenkte jeg. Hvorfor sa ikke postmannen det med det samme?

Jeg gikk bort til blokka og svingte opp til høyre, som postmannen hadde sagt, og til fargegata, som jeg visste. Der var Gaffel & Karaffel, og der var forfattercoatchen.

Jeg viftet med posen og han rakte frem hånda og åpnet den forsiktig. Plukket opp Boka. Store øyne!
Så begynte han med dette her, «du vet du er ordentlig forfatter nå? Du er på trykk i en bok! En bok!» og jeg slo med hånda og sa «tsssj». Men egentlig var jeg like imponert. Og stolt- over å kjenne igjen noen av de andre bidragsyterne.
Jeg vil gjerne benytte anledningen til å utbringe en litterær, bokstavelig skål for oss alle sammen, alle 18! Jeg håper jeg ser dere alle på stjernehimmelen. En dag. Når vi har forandret verden.

«Oi, den er til og med satt i Sabon 11/14,» lot nerden i forfattercoatchen seg fascinere. «Dette er en veldig eksklusiv bok. Veldig bra.»

Forfattercoatchen har talt.

Løp og kjøp!

Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS