Metaundervisning
onsdag, 20. august, 2008 av Binka
Det er merkelig å se den årlige pressedekningen av et nytt kull igjen begynner i første klasse. De intervjuer dem, og de sier at de gleder seg til å lære å lese og regne. «Natten før første skoledag gledet jeg meg sånn at jeg ikke fikk sove,» sier en. Det gjorde jeg også da jeg var sju år. Men nå er jeg nitten, og jeg vet at nettene før de kommende skoledagene, vil de komme til å grue seg sånn at de ikke får sove av den grunn…
De starter som energibomber, knopper på kunnskapens tre om våren. De rekker knapt å stå i full blomst før de visner og sovner. Til slutt dør de helt. Allerede før videregående er over!
Likevel gleder de seg til å begynne i første klasse. Foreldrene gleder seg med dem, selv om de vet hvor inderlig skolelei de selv var for alle disse årene siden. Lærerne husker det også. At de orker å stå foran de små stakkarne som sitter forventningsfullt ved skolebenkene og si «Velkommen til første klasse». Det er som å si: «Velkommen til en langsom, smertefull død…»
I går var var jeg personlig vitne til et fnugg av en diskusjon om skolepolitikk, men desverre ble den altfor kort. Poenger som jeg likevel ble interessert i å motbevise, var at lærerne angivelig har for lite fritid, og at de burde få mer tid til å forberede seg til undervisningen. «Spesielt i teoretiske fag som norsk, historie og samfunnfag.»
Slike argumenter er latterlige. Her er det faktisk nivået på videregående skole det er snakk om. Jeg var heldig å ha en veldig grei norsklærer det siste året på videregående, men det var kun fordi hun hadde litteraturhistorien under huden, fordi hun brydde seg om litteratur. Å drøse litt om de grunnleggene aspektene ved det norske språket burde derfor være en enkel sak for en som tør å kalle seg lærer.
Jeg ville aldri blitt lærer, noe som kanskje er litt feigt siden jeg ser at skolen trenger en svær dæsj med idealisme! Derimot kunne jeg tenke meg å stå som professor i filosofi og forelese på et universitet. En dag i fremtiden når jeg er blitt gammel og klok. Men ikke fordi det ville være en godt betalt jobb, men fordi jeg koser meg med fagbøker i filosofi og psykologi, og jeg har enda ikke noe konkret jeg vil bruke det til, annet enn å samle idealistisk kunnskap som jeg kan få personlig glede av i livet. Enten for å hjelpe andre. Eller for å hjelpe meg selv.
Jeg opplevde at det som blir kalt «elevstyring» i den videregående skolen tok fullstendig overhånd. Det ser jeg enda klarere som dominerende også utenfor den videregående skolen, når jeg nå ikke går der lenger. På skolen diskuterte vi hvordan vi skulle lære og spesielt hva vi IKKE skulle lære, istedet for å se på det som er MULIG å lære; og å anse dette som en gave. Vi er velsignet som er bevisst vår egen eksistens og dermed kan lære alt det vårt intellekt begjærer, og i tillegg undre oss over alt det vi aldri kommer til å få vite! Dette er visdom som selvfølgelig forsvinner i alle ressursene som legges i planleggingen av undervisningen, og derfor gjør undervisningen materialistisk og hjerteskjærende.
Husk at en lærer som er god nok, vil alltid vinne respekt i den rikdommen av kunnskap hun har opparbeidet hos sine elever. Om elevene protesterer, slik dagens generasjon elever gjør, er det ikke elevene som er problemet, men læreren, som istedet for faget, heller har lært dem faget om å gjøre minst mulig for mest mulig lønn.
Dette var veldig interessant, og jeg tror jeg vil se meg enig i det meste. Nå har det seg sånn at jeg går på en..veldig alternativ skole, og hele skolen er gjennomgående basert på elevdemokrati. Det fungerer kjempegodt hos oss, men klart det krever at elevene er innstilt på det. For ikke å snakke om at vi faktisk har valgt det selv, hvilket også skaper et helt annet miljø.
Og apropos forberedelsestid for lærere? Lærere skal etter min mening kunne mye om faget sitt, være engasjerte og kunne formidle det de kan på en god og interessant måte. Det oppnår de vel ikke med mer forberedelsestid?
Det er dette jeg studerer nå. Det er veldig interessant, og veldig problematisk. Det ligger følgefeil langs hele veien – fra departementer som behandler læreplaner som politiske manifest, til lærere som ikke klarer å tolke disse planene, til overbevisningen at en 16 åring klarer å “ta ansvar for egen læring”. Og mye mye mer. Kanskje jeg er litt klokere på slutten av semesteret. Men lærer skal jeg IKKE bli!
Elmu: Alle skoler er vel formelt sett basert på elevdemokrati? Problemet er jo at det ikke fungerer i praksis? Fortell gjerne mer om hvordan dette gjennomgående elevdemokratiet fungerer på skolen din og hva det er som gjør det bra. Jeg er veldig interessert i å høre!
Når det gjelder det siste; ja- enig med deg. Om vi skal undervise lærerne på den samme skolen som elevene, er det ikke rart at skolesystemet vakler på en pinne.
Eva: Hva kalles studiet ditt? Kanskje er det nettopp du som burde blitt lærer. :)
Det kalles pedagogikk bachelor – men jeg skal ta master i pedagogisk psykologi, tenkte jeg.
[...] Les mer: Elefantzonen [...]
Jeg går på Det frie Gymnasium, som visstnok skal være den eneste skolen i Danmark som utelukkende er basert på elevdemokrati. Demokrati kan jo tolkes på flere måter, men hos oss er det altså elevene som står for mesteparten. Skolemøtet er høyeste myndighet, og alle ting som berører skolen vedtas der. Alle, både elever og lærere, har én stemme hver. I tillegg er utvalg en viktig del av “oss”, og hvem som vil kan når som helst opprette utvalg, hvis det er noe som bør diskuteres i mindre utvalg, i stedet for på skolemøtet – for eksempel er det ansettelsesutvalg, caféutvalg, Afrika-utvalg, samspisingutvalg, kantineutvalg, blomstervanneutvalg, vaskeutvalg, skolefotograferingsutvalg og så videre. Alle kan være med i utvalgene hvis de vil, og hvis det er noe man mener mangler på skolen, innkaller man bare til oppstartsmøte.
Forholdet mellom elev og lærer er også helt sikkert annerledes enn på mange andre skoler, da vi ikke har lærerværelse. Kantinen er oppholdsrommet for alle, og lærerene er mer undervisere enn autoriteter.
Pf, jeg føler at dette bare blir rart og dårlig, eller noe sånt. Du kan helt sikkert finne mer info på http://www.detfri.dk hvis du er interessert, det er nok det letteste :)
Eva: Å! Pedagogikk, det er noe jeg aldri har vurdert å studere, noe som er litt merkelig. Kanskje jeg burde. Eller kanskje jeg skal holde meg til filosofidrømmen. Filosofi er jo også pedagogikk. Likt som pedagogikk også kan være filosofi!
Elmu: Du går på skole i Daaaanmark, ja! Så stilig! Denne skolen virker superkul og revolusjonerende. Tusen takk for forklaringen. Det var ikke rart eller dårlig forklart i det hele tatt. Jeg kommer nok til å studere det nærmere! Det føles nesten litt bittert å være ferdig med videregående nå, i stedet for en lettelse.
så lenge skolegang, også vgs til en viss grad, sees på som “tvang” av mange elever, er det vel ikke rart i at situasjonen blir som den blir. visne og døde.
men fortell meg en ting. FRITID? kalles forberedelser for fritid?
Siri: For at elevene skal klare å ikke se på skolegangen som tvang, må lærerne – ved hjelp av sin idealisme – vise dem fordelen ved den, om det den eksisterer.
Fritid og forberedelse kan være to sider av samme sak, men egentlig er det to adskilte ting. Forberedelser kalles ikke fritid. Mer fritid fører til mindre arbeidstid, og mer forberedelsestid fører til mindre undervisning og tidsdisponering som i utgangspunktet burde være unødvendig. Ergo både mer fritid og mer forberedelsestid fører til mer bortkastet tid for de kommende elevene som i disse dager begynner i første klasse.
jeg har vanskeligheter med å se at det hele henger på lærerne. jeg tror det har noe med den generelle holdninga i samfunnet når det gjelder skole som er ute og kjøre. og jeg tviler på at bedre lærere løser hele greia.
men helt enig ang. fritid/forberedelsestid og undervisningstid. bare man skiller mellom fritid og arbeid! (det er vel svært få her i landet som mener at jobben er livet?)
Siri: vel….
jeg synes at de lærerne som ikke synes det å være lærer er livet, ikke burde være lærere.
de som ikke kunne tenke seg å lese fagbøkene i de fagene de underviser i på sengekanten, eller på vei til jobben, kan jobbe med noe annet.
det er nok av ting å tjene penger på. eller de kan prøve å finne idealismen i arbeidet sitt som vil gjøre jobben til livet. man skal ha en viss kjærlighet til arbeidet sitt, uansett hva det er. hver enkelt som jobber i tjeneste for andre mennesker – som lærere, har et særskilt ansvar for vite at de er i en jobb som de kan blomstre i, for de har en viktig oppgave i å få tilhørerne til å blomstre. visne lærere kan gjøre jobber som ikke handler om holdninger og innstilling. skole og undervisning er ramme alvor. du ansetter ikke en kirurg som tar fri midt i et hjerteinfarkt fordi jobben ikke er livet. jobben hans kan bety livet for noen andre.
hva gjør folk på fritiden uansett? hva er det som er så viktig å få tid til?
hvorfor tar folk ferie? for å gjøre det de vil. greit, mange liker nok jobben sin, men det er nok ikke mange som elsker den. vi har ni til fem-arbeidsdager. vi krever så og så mye ferie/fridager/pauser. folk lever ikke jobbene sine. folk lever på ettermiddager, i helger, i ferier. tror du ikke det hadde blitt enda mer mangel på lærere hvis bare de som syns at å være lærer er livet, hadde vært lærere?
Siri: et utvalg materialistiske lærere kan være det samme som ingen lærere i det hele tatt. i praksis har det jo vist seg at Læreren, dog han er ansatt, glimrer med sin fysiske, så vel som sin mentale tilstedeværelse i mange av sine undervisningstimer.
ah, jeg digger deg, binka! haha.
men verden er ikke sånn. og for at verden skal gå videre, og mennesket i all dets glans, så må vi faktisk ansette materialistiske og halvveis tilstedeværende lærere. og kanskje må vi ha elever som gjør opprør, blir skoleleie og dropper ut. hvordan tror du verden hadde sett ut om vi alle var filosofer og akademikere?
Siri: hva, digger du meg?! du er jo plent uenig med meg :p
om vi alle var filosofer og akademikere ville verden vært et harmonisk og fredelig sted med intelligente ideer som ville skapt fremgang.
Men mitt poeng er ikke at alle skal være akademikere. Vi trenger også gode lærere på andre felt. Noen må jo bygge husene våre og produsere notatbøkene vi skriver i. Det er folk som brenner for det også!
ja, nettopp! det går ann å diskutere med deg. wuh.
ja, det er folk som brenner for det, og så er det en veldig stor andel som bare gjør jobben, drar hjem, setter seg i sofaen med en øl og syns det er deilig at arbeidsdagen er over.
men nå tror jeg kanskje vi har spora litt av. haha.
Jeg var ekstremt skolelei en stund på vgs, men nå som jeg er ferdig savner jeg det. Sånn ca fem lærere av de jeg hadde på fra 1.kl på barneskolen til 3.kl på vgs. var veldig flinke, og det var bare i de timene jeg ikke kjedet meg. et kjennetegn ved lærere som er flinke er de som fortsetter å prate når timen er slutt, og som blir overrasket over at timen er slutt og kunne ønske den varte lengre.
Siri: hyggelig at du synes det går an å diskutere med meg! men nå tror jeg vi har diskutert oss ut, sannelig.
Lise M: det er jeg helt enig i.
PS til alle: Jeg sendte inn dette stykket til debatt-sidene i Stavanger Aftenblad, og i dag kom det inn! Veldig fornøyd! : )
[...] Metaundervisning [...]
Interessant blogg. Jeg har nå gått både barne- ungdoms- og videregående skole uten å bli skolelei. Etter to måneder på lærerstudiet! var jeg så lei at jeg hadde lyst til å kaste alle bøkene i veggen og emigrere til Australia. Jeg fullførte hele forrige år, med bare norsk. Det var et forferdelig år, og jeg brenner virkelig for norsk! Men de fleste lærerne var helt på trynet. Om 10 minutter begynner jeg på år nummer 2, med bare drama. Det bør bli bedre, eller så følger jeg snart hjertet i stedet for fornuften, og springer avgårde med kameraet til nærmeste fotografstudie.
Charlotte: Det er ikke nødvendigvis dumt å lytte til hjertets bedømmingskraft.