*slutt*

Men altså, New York-Trilogien, akkurat den, den bør du lese. Beste Auster har gjort, uten tvil, av det jeg har lest selvfølgelig. Orakelnatt er en av dem jeg ikke har lest selv. Den med navnelappene kjenner jeg ikke igjen, så den har jeg nok heller ikke lest. Uansett burde du prøve mer Auster. Hver eneste bok er noe helt annet. Jeg plukket for eksempel opp «Music of Chance», selv om jeg egentlig ikke har noe spesielt forhold til pokker, og ble servert noe av den kuleste symbolismen jeg noensinne har sett på papir. Når det gjelder hva bøkene til Auster handler om, så må jeg få lov til å legge til at jeg egentlig ikke tror han vet det helt selv heller… Men en kul forfatter er han! Også har han en datter som heter Sophie som i hvert fall viser han kan det å gi folk fine navn.

Ellers kan jeg nesten skjønne det der med lesing, men jeg er ganske sikker på at de fleste respektable forlag leser alt de får inn, hvis jeg fikk vite noe annet så hadde jeg blitt ganske skuffa, men du får i hvert fall ha lykke til med krimmen da. Ikke myrd for mange.

Eva: Takk for stilig metaforkompliment og anbefalinger! Jeg har hatt lyst til å snuse litt på denne Snømannen. Kanskje jeg gjør det en gang, men ved en anledning der den ikke risikerer å forkludre. Jeg liker å lese at du kaller stilen min harmonisk, for det er faktisk et ord som jeg har tenkt å bruke til … nei, det kan være det samme. :) Jeg liker å gå i regnet uten paparply!

Karoline: Den samme spontane ideen har jeg. Hvem sier at en bok ikke kan skrives på en natt? Det kan det i eventyr, og i drømmer, and who says that dreams aren’t as real as the here and now?

Runa: Men det er jo det som er poenget, Runa. De vil ikke ha en kopp med te. De vil ha boblebrus i en tekopp.

Aeleks: Hei, hvem er du? Er du ny? Isåfall, velkommen. Interessant kommentar du kommer med her, jeg liker at du kommer med en kritisk kommentar til en annen kommentators kommentar. Selv har jeg som sagt ikke lest Snømannen, så jeg kan ikke si noe. Men jeg må si den ideen virkelig tenner! En intim historie hvor vi sympatiserer med skurken. Vi har det jo i oss. Alle har ondskapen i seg. Dette kunne blitt noe. Det kunne også blitt en klisjé, men det må aldri være en hindring.

Paul Auster har jeg SÅKLART lest! Han er jo New Yorker! Okei, det er ikke så selvfølgelig at jeg har lest noe som helst, men jeg har lest Orakelnatt, og jeg har begynt, men aldri fullført, den om mannen på sengekanten som har en navnelapp på alle tingene sine, «stol», «bord», «vegg». Jeg lurer på hva den boka egentlig handler om…

For å si det slik: Det kunne aldri falle meg inn å delta i en skrivekonkurranse bare for motivasjonen om sjansen for å vinne. Jeg liker utfordringer, og jeg liker tanken om å ha et konkret mål. Jeg føler av en eller annen grunn at det kan være lettere å bli oppdaget gjennom konkurranser, for jeg har følelsen av at da leser de VIRKELIG alle bidragene – de har jo SPURT om dem. Da kan man til nøds gå litt utenfor konkurransetemaet og virkelig – ifølge min teori – bli oppdaget. Et tilfeldig innsendt manus…..vel jeg føler det risikerer å forsvinne i mengden.

Takk, alle sammen! Jeg setter stor pris på alle reaksjoner og meninger dere deler med meg!

Men altså, poenget mitt er at Binka klarer bedre enn dette, og det gjør de fleste for er det en ting som er galt i dagens litteraturverden så er det krim. På 1600-tallet var det ridderromanene som ikke ville gi folk fred, i dag er det krimromanene. Forskjellen er bare at 1600-tallet hadde vi herr. Saavedra til å rydde opp, det har ikke 2008. Men OK, jeg skal være med på at det kan finnes unntak på god krim. Da snakker jeg selvfølgelig om den høyst eksperimentelle New York-Trilogien til Herr. Paul Auster. Dette burde Binka lese. Virkelig. Anbefales. Høyst.

Poenget mitt at det blir dumt å være med på en skrivekonkurranse bare fordi det er en skrivekonkurranse. La det oppbrukte, forfatterdrepende (Jo Nesbø skriver brukbart, han har bare begått litterært selvmord ved å velge å skrive krim) temaet ligge og selvfølgelig, viktigst av alt, skriv hva du vil og utgi dét. Det er i hvert fall mitt tips, og noe jeg selv kom fram til da jeg plutselig fant meg selv veldig bundet i det jeg prøvde å planlegge en barnebok.

Ellers lykke til om du uansett skulle finne på å prøve deg!

Når det gjelder krimkonkurransen så er det nettopp den setningen om
«en ny måte å skrive krim» som interesserer også meg, for jeg er
egentlig ikke spesielt interessert i krim selv. Men hvis det kan være virkelig originalt og politiet kan ha en særdeles liten rolle så har jeg en
ide som jeg vurderer. Og jeg tolker også den setningen som en oppmuntring til å være fantasifull og angripe krim fra en ny vinkling og ikke nødvendigvis ha det for likt «vanlig» krim, men ta en personlig tolkning av hele begrepet kanskje…

Jeg ønsker i hvert fall deg lykke til og krysser fingrene for at vi begge
har inspirasjonen på vår side uansett hva som skjer skribentsmessig :O)