Krim- og spenningsroman -konkurranse
tirsdag 19. august, 2008 kl. 09:46 av binka
Akkurat i de dager der jeg skriver på mitt bidrag til Gyldendals barnebokkonkurranse, oppdager jeg en ny skrivekonkurranse. Denne er på websidene til Cappelen Damm og det er en Krim- og spenningsromankonkurranse. Med det første blir jeg spent og opprømt over å ha funnet hva det neste prosjektet mitt kan bli. Deretter slår det meg at jeg ikke en gang liker krim. Nå er jo ikke fremst nok en spesielt stor bokorm, men når jeg først gripet fatt i en bok, er det slettes ikke krim- og spenningsromanene. Politietterforskning og drap får meg til å gjespe. Ikke at jeg synes det ikke er fælt, eller nervepirrende, for det er det. Kanskje er det nettopp det som er problemet. Det jeg ser for meg som sterotypisk i krim- og spenningssjangeren er nemlig langdryge miljø- og karakterbeskrivelser som støvete gamle menn eller damer skriver ned på bakgrunn av virkelige kriminalhistorier som de har fått inn gjennom politiradioen de har stående på radioen. De skriver dem ned i lange, lange, lange, tykke bøker fordi de vet at alle har hørt om disse skumle sakene som skjer, alle er redde, og bruker de redsel til å gjøre seg spennende med vilje.
Et fremskritt er derfor da at første undertittel i Cappelens konkurranseutlysning er «Finnes det en ny måte å skrive krim på?» Dette er et veldig godt spørsmål. Jeg stiller meg spørsmålet. Så tenker jeg: Kan jeg skrive krim på en ny måte? Jeg som skriver om naturen, det romantiske, tog, reiser og fly som reiser vekk og kommer tilbake, lander på rullebanen som et snøfnugg og plutselig forsvinner helt når våren kommer, hvor blir de av, kanskje det finnes en helt annen verden hvor snøfnuggene bor og hvor de ler av oss som ikke kan se dem når de smelter, men egentlig er det de samme snøfnuggene som kommer igjen, år etter år- slik skriver jeg. Kan dette bli krim? Jeg lurer på
1. Må noen dø?
2. Må politiet være med i historien?
3. Må det handle om en som rent konkret har brutt loven, eller kan det være om noen som har brutt moralens lov, eller normen? Eller rett og slett vanlig skikk og bruk?
Juryen består av forfatterne Frode Grytten og Selma Lønning Aarø, samt Audun Engelstad fra Rivertonklubben (hva nå enn det er for en klubb). Innsendingsfristen er 1. november. Så det er jo tid. Noen som har tenkt å prøve seg?
Frode Grytten er kul. Eg hadde kanskje prøvd meg, om dette var eit par år fram i tid, men eg trur ikkje dette er tida for meg. Heldigvis dukkar det opp slike sjansar innimellom, så vi får håpe dette ikkje er den siste. Eg leser heller ikkje krim, og synest det er direkte kjedeleg å sjå dei fleste krimseriar på TV. Det er så forutsigbart, og alt tar så lang tid! Men eg har faktisk fleire idear til krimromanar, og eg trur at det kan hjelpe veldig som forfattar av eventuelle krimbøker å vere skeptisk til det som allereie finst – iallefall når dei ber om noko nytt og revolusjonerande. Men ikkje no – eg må skrive når det kjennest rett. Men eg vil oppfordre deg til å prøve dersom du får ein idè. Med skikkeleg gode forfattarar er det nesten likegyldig kva dei skriver, fordi alt blir bra, og eg har ein mistanke om at du er ein av dei.
Nøve: Hei, Nøve! Først av alt: Det er superbra at du er bestemt på å skrive kun når det kjennes rett! Det er slik det skal være.
Når det er sagt må jeg bare kommentere meg selv litt på hvor fordomsfull jeg faktisk er når det gjelder krim. Bra du nevner krim på tv! Det er her jeg også har den meste av krim-erfaringen min fra, og jeg forstår at jeg kanskje er litt drøy når jeg drar all krim under tv-kammen. Krim betyr jo tross alt «kriminalitet i samfunnet», og samfunnet er jo ganske interessant… det foregår mye spennende i samfunnet. Eller det kan foregå spennende ting. Jeg kan finne på mye her. Ta et par saker fra avisene og blande sammen i en absurd samfunnstolkning. Det kan jo bli en spenningsroman … En samfunnsengasjert idè er jo veldig brukbar her. Men så gjelder det også å holde tunga beint i bunnen.
hei.. Jeg er en ganskes tor «krim-leser», men skjønner godt hva du mener.. noe krim er rett og slett veldig uorgnial og minner mye om typisk britisk tv krim en fredags kveld. (Hvis du foressten skulle tenke deg å lese krim kan jeg anbefale mye, f.eks snømannen m jo nesbø eller rødhette av unni lindell, ikke at disse er det beste jeg har lest, men de er veldig kreative, jeg liker særlig godt hvordan historien til lindell er bygd opp, hvor du vet tre mulige «morder kandidater» allerede fra begynnelsen)… Men hadde vær tutrolig innteresant å lest noe krim fra deg, du skriver jo «kriminelt-bra» ;) Ideen med annerledes krim kan være ganske kul, hvis du hadde fått flettet din harmoniske og ehm (kommer ikke på ord for å beskrive)… utmerkede skriving inn i en kriminal tror jeg det både ville bli spennende, nytt og innteresant. Du får bare holde øyner og ører åpne for ideer som kan komme dalene ned, jeg har nemlig hørt at det er «nedbør» i vente :)
Jeg tror ikke jeg får sendt noe til barnebokkonkurransen dessverre. Jeg har ikke gitt opp håpet, men det konseptet som jeg virkelig ønsker å få skrevet vil nok bli mer magisk realisme for ungdom enn noe for barn og i tillegg begynner fristen å nærme seg faretruende. Men aldri si aldri, inspirasjonen dukker gjerne opp når man minst venter det.
Når det gjelder krimkonkurransen så er det nettopp den setningen om
«en ny måte å skrive krim» som interesserer også meg, for jeg er
egentlig ikke spesielt interessert i krim selv. Men hvis det kan være virkelig originalt og politiet kan ha en særdeles liten rolle så har jeg en
ide som jeg vurderer. Og jeg tolker også den setningen som en oppmuntring til å være fantasifull og angripe krim fra en ny vinkling og ikke nødvendigvis ha det for likt «vanlig» krim, men ta en personlig tolkning av hele begrepet kanskje…
Jeg ønsker i hvert fall deg lykke til og krysser fingrene for at vi begge
har inspirasjonen på vår side uansett hva som skjer skribentsmessig :O)
Hadde krim vært my cup of tea, så hadde jeg sikkert gjort et forsøk.
Krim er billig. Og da mener jeg veldig billig. Det er ikke et eneste ord for mye, ikke en eneste beskrivelse for mye, og kommer forfatteren til å nevne hvor pen blomsterengen er, så kan du banne på at det er blomsterengen som er morderen. Jeg tuller ikke. Når det gjelder anbefalinger av Jo Nesbø sin Snømannen så føler jeg meg obligert til å motbefale. Snømannen er et eneste svært plagiat av Darkly Dreaming Dexter som, selv om det heller ikke er det helt store, funka det fordi historien var puttet opp på en slags forfriskende intim måte. Du var morderen, du sympatiserte med ham, og du kan til tider nesten kjenne deg igjen med hans kommentarer av mennesket, samtidig som boka i det hele og store nesten var et eneste stort smil av svart humor. Men når en norsk forfatter stjeler hele plottet, som i utgangspunktet ikke var så veldig fantastisk heller, tar vekk det eneste som er kult og pynter på med den største klisjeen i krimens historie! Herregud altså. Alkoholisert politimann ingen liker, men ikke tørr sparke fordi han er så god? Vær så snill. Vær så snill.
Men altså, poenget mitt er at Binka klarer bedre enn dette, og det gjør de fleste for er det en ting som er galt i dagens litteraturverden så er det krim. På 1600-tallet var det ridderromanene som ikke ville gi folk fred, i dag er det krimromanene. Forskjellen er bare at 1600-tallet hadde vi herr. Saavedra til å rydde opp, det har ikke 2008. Men OK, jeg skal være med på at det kan finnes unntak på god krim. Da snakker jeg selvfølgelig om den høyst eksperimentelle New York-Trilogien til Herr. Paul Auster. Dette burde Binka lese. Virkelig. Anbefales. Høyst.
Poenget mitt at det blir dumt å være med på en skrivekonkurranse bare fordi det er en skrivekonkurranse. La det oppbrukte, forfatterdrepende (Jo Nesbø skriver brukbart, han har bare begått litterært selvmord ved å velge å skrive krim) temaet ligge og selvfølgelig, viktigst av alt, skriv hva du vil og utgi dét. Det er i hvert fall mitt tips, og noe jeg selv kom fram til da jeg plutselig fant meg selv veldig bundet i det jeg prøvde å planlegge en barnebok.
Ellers lykke til om du uansett skulle finne på å prøve deg!
Til alle: Jeg er kjempefornøyd med responsen på dette innlegget! Jeg skrev det i et ledig øyeblikk på reklamebyrået og ble veldig fortumlet da jeg oppdaget alle de lange og gjennomtenkte kommentarene som trillet inn… Tusen takk! :)
Eva: Takk for stilig metaforkompliment og anbefalinger! Jeg har hatt lyst til å snuse litt på denne Snømannen. Kanskje jeg gjør det en gang, men ved en anledning der den ikke risikerer å forkludre. Jeg liker å lese at du kaller stilen min harmonisk, for det er faktisk et ord som jeg har tenkt å bruke til … nei, det kan være det samme. :) Jeg liker å gå i regnet uten paparply!
Karoline: Den samme spontane ideen har jeg. Hvem sier at en bok ikke kan skrives på en natt? Det kan det i eventyr, og i drømmer, and who says that dreams aren’t as real as the here and now?
Runa: Men det er jo det som er poenget, Runa. De vil ikke ha en kopp med te. De vil ha boblebrus i en tekopp.
Aeleks: Hei, hvem er du? Er du ny? Isåfall, velkommen. Interessant kommentar du kommer med her, jeg liker at du kommer med en kritisk kommentar til en annen kommentators kommentar. Selv har jeg som sagt ikke lest Snømannen, så jeg kan ikke si noe. Men jeg må si den ideen virkelig tenner! En intim historie hvor vi sympatiserer med skurken. Vi har det jo i oss. Alle har ondskapen i seg. Dette kunne blitt noe. Det kunne også blitt en klisjé, men det må aldri være en hindring.
Paul Auster har jeg SÅKLART lest! Han er jo New Yorker! Okei, det er ikke så selvfølgelig at jeg har lest noe som helst, men jeg har lest Orakelnatt, og jeg har begynt, men aldri fullført, den om mannen på sengekanten som har en navnelapp på alle tingene sine, «stol», «bord», «vegg». Jeg lurer på hva den boka egentlig handler om…
For å si det slik: Det kunne aldri falle meg inn å delta i en skrivekonkurranse bare for motivasjonen om sjansen for å vinne. Jeg liker utfordringer, og jeg liker tanken om å ha et konkret mål. Jeg føler av en eller annen grunn at det kan være lettere å bli oppdaget gjennom konkurranser, for jeg har følelsen av at da leser de VIRKELIG alle bidragene – de har jo SPURT om dem. Da kan man til nøds gå litt utenfor konkurransetemaet og virkelig – ifølge min teori – bli oppdaget. Et tilfeldig innsendt manus…..vel jeg føler det risikerer å forsvinne i mengden.
Takk, alle sammen! Jeg setter stor pris på alle reaksjoner og meninger dere deler med meg!
Jeg er ikke ny! Jeg er den samme Aeleks som du hadde på MSN, noe du forresten ikke har lenger siden jeg skifta MSN-adresse også ikke tok deg med videre fordi du mente jeg rusa meg eller noe sånt :D
Men altså, New York-Trilogien, akkurat den, den bør du lese. Beste Auster har gjort, uten tvil, av det jeg har lest selvfølgelig. Orakelnatt er en av dem jeg ikke har lest selv. Den med navnelappene kjenner jeg ikke igjen, så den har jeg nok heller ikke lest. Uansett burde du prøve mer Auster. Hver eneste bok er noe helt annet. Jeg plukket for eksempel opp «Music of Chance», selv om jeg egentlig ikke har noe spesielt forhold til pokker, og ble servert noe av den kuleste symbolismen jeg noensinne har sett på papir. Når det gjelder hva bøkene til Auster handler om, så må jeg få lov til å legge til at jeg egentlig ikke tror han vet det helt selv heller… Men en kul forfatter er han! Også har han en datter som heter Sophie som i hvert fall viser han kan det å gi folk fine navn.
Ellers kan jeg nesten skjønne det der med lesing, men jeg er ganske sikker på at de fleste respektable forlag leser alt de får inn, hvis jeg fikk vite noe annet så hadde jeg blitt ganske skuffa, men du får i hvert fall ha lykke til med krimmen da. Ikke myrd for mange.
Aeleks: Å, er det deg? Heihei.
Eg og den linken. No har eg fiksa det iallefall. Uansett: Lukke til dersom du prøver deg! :)
Nøve: Du og den linken, ja. Du gjorde det igjen, men nå ser det ut til å være riktig. Finfint! Takk for det. Prøv deg gjerne du også, så kan vi ha en krimduell! @:)
Interessante spørsmål du kommer med der! :) JEg klarer egentlig fint å se for meg en krim-sak der ingen dør, ingen politi viser snurten av seg, og at noen har brutt moralistiske normer..:p Men ikke gidder jeg å skrive om det, for jeg liker jo ikke krim, haha..XD Så egentlig kveler jeg alle ideene som popper på nå, før de rekker å komme ut på skjermen.
*slutt*
snupijenta: alle gode ideer er som regel dårlige når de først dukker opp. men man skriver på dem likevel, og på den måten lærer man å gjøre dem gode! ^^