«Har du tenkt å bli forfatter?»
mandag 11. august, 2008 kl. 18:50 av binka
«…eller er det bare en hobby?»
Det er lenge siden jeg har fått det spørsmålet nå. «Vil du bli forfatter?» Som regel kommer det frem før noen rekker å spørre. «Jeg er 19 år og jeg skal bli forfatter!»
Jeg er hun som skal bli forfatter. Det er meg. Jeg har øyne, jeg er her nå, og jeg skal bli forfatter. Jeg inntar oksygen og jeg skal bli forfatter.
Når man sier dette nok, til seg selv i underbevisstheten til omtrent enhver tid – så vel som den tiden man sover, inkludert i den virkelige verden når anledningen byr seg, glemmer man ofte at man ikke i utgangspunktet var født med denne drømmen. Det er da man likevel begynner å tro at man var det.
Til nøds kommer det spørsmål som, «så, hva vil du bli, da?». Og da sier jeg det igjen – jeg vil bli forfatter.
Men jeg skal også bli mediegrafiker, og i dag var min første dag som offisiell lærling på reklamebyrået i Stavanger. Jeg har vært utplassert og hatt sommerjobb der tidligere, så alt var ved det samme gamle. Mens jeg lagde en annonse i InDesign observerte jeg hvordan det som antagelig er tyske pensjonister, vogget og rullet seg oppover den krunglete lille forhøyningen mellom kaien og båten til Lysefjorden og Prekestolen som er fortøyd rett utenfor. Akkurat DER var alle ombord og båten kunne legge avsted slik den alltid gjør, og som jeg alltid vil observere den gjøre så lenge jeg jobber her.
Når arbeidsdagen er slutt og jeg er trøtt i øynene og stiv i maska, liker jeg å vandre litt åndssvakt rundt i en bokhandel før jeg tar toget hjem. Jeg rusler inn og det første som skjer er at den første boka jeg tilfeldigvis ser – eller rettere sagt; som ser meg – er «Manhattan» av Torgrim Eggen.
Som du kanskje allerede har fått med deg har jeg tidligere skrevet om hvordan jeg drømmer om en dag å studere filosofi i New York. Jeg planlegger og undersøker det hele tiden. Her om dagen kjøpte jeg reiseguide med kart over New York som jeg studerer når jeg vil underholde meg selv litt. Nå var det boken med undertittelen «Historier om New York» som hadde funnet meg. Den sa, «Hei, Binka, nå fant jeg deg!». Og hva kan man gjøre når bøker sier slikt? Man kjøper dem, så klart. Det at mine angivelige venner i tillegg begynner å kalle New York-fantasien min for naiv er ekstra pirrende for min ubestridte drøm. En dag; mot alle odds.
Jeg betaler med en hundrelapp, og putter kronestykket jeg får tilbake og boka i veska før jeg rusler ut samme vei. Plutselig! Du ville aldri trodd hvem jeg traff nøyaktig over dørstokken.
To av dem. Eller egentlig en. Hun skal spille i mitt stykke. Han skal vel og merke spille i noen av de andre forfatternes stykker, og ikke i mitt. Men likefullt – hvilken vittig skjebne var det som hadde regissert meg denne dagen? Først Den Første Dagen På Jobb, så Manhattan-boka, og så tilfeldig møte med skuespillerne, som i disse dager jobber fulltid med å øve og analysere tekstene til meg og de andre tre forfatterne hele dagen lang. «Vi brukte mye tid på å analysere ditt.»
Jeg er jammen en hard nøtt!
Det er da hun som skal spille min høyst besynderlige karakter «Ingrid» sier:
«Har du tenkt å bli forfatter, eller er det bare en hobby?»
Og det er fint å bli stilt det spørsmålet, for det får meg til å tenke på hvordan jeg har grodd inn i denne idéen, fra «vil» til «skal» – kanskje videre til «på vei mot».
PS: Antologien jeg bidrar til denne høsten utgis forøvrig, ifølge ord.no, 18. september. Det er, etter primitiv regning på fingrene, ganske nøyaktig 12 dager før premieren på teateret!
Dette er stort! Forfatterhjertet mitt banker særdeles spent og lidenskapelig.
Ja, for jeg skal bli forfatter.
Du kan allerede si at du ER forfatter. Eller du kan vente ti år med å si det, fordi ting tar tid. Begge deler er riktig.
Jeg fikk også mange slike overbærende «spørsmål», men jeg lærte meg å ignorere dem og det var et stolt øyeblikk da jeg satt der med min første bok i hånden. Det var en bekreftelse på det jeg allerede visste.
Det er noen ting i livet du bare vet, selv om alle andre ikke ennå har oppdaget det.
Jeg har tenkt på å bli forfatter selv, men jeg er fortsatt veldig usikker. Spennende virker det uansett, så lykke til skal du ha!
Oh hei, om jeg sender min kopi til deg – kan du signere den? ;)
Grenseløs: Det er en fin tanke. Kanskje jeg skal begynne å kalle meg forfatter allerede. Forfatterhet er jo noe som kommer innenfra. Men det er likevel noe som mangler. Ikke før man har noe på trykk er man det som i allmenheten kan kalles en forfatter…antageligvis bare fordi det er først da den materielle verden kan erkjenne det.
Jeg sett på denne boken din. Jeg er glad det var den bekreftelsen du trengte. Men er det en ordentlig bok? Uten hensikt om å bli oppfattet som annet enn ærlig vil jeg påstå at omslaget ikke så særlig ordentlig bok-aktig ut.
Kine: Det var fint sagt.
Jannekake: Du finner nok snart hva som er Sant og Riktig for deg, Janne.
Runa: Hei, Runa! Supergod idé! Veldig gjerne! Jeg kan signere en og sende den til deg, og du kan signere en og sende den til meg! Deal!
Japp, det var det jeg mente :)
Du skal ikke bli forfatter, du ER og du skal utgi MER!
Oi. For en følelse det må være. Jeg vil også bli forfatter, jeg tør ikke å si at jeg skal det. Men jeg kan si at jeg skal skrive til jeg dør. Jeg ønsker deg lykke til som forfatter!
Jeg skal bli brannmann! Løpe inn i brennende bygninger og redde gamle damer med slangen min.
jeg har vært inne og sniktittet litt på bloggen din i ny og ne, og den blir bare bedre og bedre :) du skriver bare så utrolig bra! og jeg skal definitivt kjøpe bøkene dine!!
så over til noe annet. jeg ser at du bruker polaroidkamera, og jeg lurte på hvor du får tak i film til det?
fortsett sånn som du gjør, for det du gjør er helt unikt og fantastisk bra! :)
hei, den manhattan-boka er faktisk ganske bra:) Leste den for cirka en måned siden ;)
Blir selv ferdig med min egen bok om noen få dager. Og den skal gies ut om jeg så må ta opp lån og finansiere utgivelsen selv :P hva er det du skriver om?
Du har draumar, og du oppnår dei. Eg har inga tvil om at du kan gjere kva du enn bestemmer deg for. :)
Elisabeth Iskrem: Og det skal du også, Elisabeth Iskrem!
Naitzel: Du må tørre! Det er det det handler om. Mot.
Jens: Noen må vel gjøre det også.
Sunniva: Tusen takk for det, Sunniva! Jeg ser på bloggen din at vi har en felles bekjent.
Polaroidfilm og alt annet får jeg tak i på Ebay!
takk igjen :)
alexx: Virkelig? Så bra at du er oppdatert på Manhattan-bok-fronten! Du må ha vært ganske kjapp, for jeg ser på min at det er 1. utgaven. Jeg for min del har har hatt stort utbytte av de første sidene. Diktene om New York ga meg hjertebank!
Tor: Hei, Tor! Det må føles fantastisk å nesten være ferdig. Godt å høre at du har pågangsmot og vilje! Jeg foretrekker egentlig ikke å fortelle om hva jeg skiver om mens jeg skriver det. Men kanskje jeg forteller litt om det her på bloggen en dag… Følg med :)
Nøve: Tusen takk for at du har tro på meg, Nøve! Jeg gjør så godt jeg kan. :)
da skal jeg prøve meg på Ebay, tusen takk!
ja det ser jeg også! to til og med :)
Sunniva: Å? Hvem andre enn Mr. Jerome Star?
oi! jeg så eirik sakariassen, han kjenner jeg, også så tenkte jeg på hjartesmil, men hun er jo egentlig ikke en bekjent av meg da. hun har bare svart på en kommentar. også tenkte jeg forresten også på henrik (allroadstofault) som jeg heller ikke kjenner, men som jeg oppdaget elefantzonen gjennom :) men daniel er jo absolutt en bekjent! så koselig. jeg skal si hei til deg hvis jeg møter deg en gang!
Skikkelig klisjè, men god damn it; stå på! :D
Sunniva: oi, så mange! verden er liten. du kan si hei og så kan jeg si hallo og så kan vi gå rett videre og late som ingenting har skjedd. hoi hoi
Neda: hva er klisje? «stå på!» eller forfatterdrømmen? uansett er det to klisjeer som ingen tar skade av, for de er fulle av positiv energi som gjør dem til lovlige klisjeer. takk for det! stå på selv, Neda! :)