Kommentarer til: Første leseprøve på teateret

Av: Elefantzonen.com » Skrivelyst: En oppsummering

Elefantzonen.com » Skrivelyst: En oppsummering — Tue, 21 Apr 2009 06:43:34 +0000

[...] I august er den første leseprøven. Vi hilser på skuespillerne, og skuespillerne møter manuset for aller første gang. Nå er det min tekst de leser. Det er mine tanker, dette er hva jeg har tatt fra innerst i mitt hode. Nå leses det høyt, av noen andres hoder, til noen tredje hoders oppfattelse! Jeg blir svimmel og vil synke ned og gjemme meg under stolen så lenge det foregår, men jeg antar jeg må prøve å leke kul forfatter og godta den nye typen av tilstedeværelse. [...]

Av: Elefantzonen.com » Skrivelyst: En oppsummering

Elefantzonen.com » Skrivelyst: En oppsummering — Mon, 20 Apr 2009 08:15:34 +0000

[...] I august er den første leseprøven. Vi hilser på skuespillerne, og skuespillerne møter manusene for aller første gang. Nå er det min tekst de leser. Det er mine tanker, dette er hva jeg har tatt fra innerst i mitt hode. Nå leses det høyt, av noen andres hoder, til noen tredje hoders oppfattelse! Jeg blir svimmel og vil synke ned og gjemme meg under stolen så lenge det foregår, men jeg antar jeg må prøve å leke kul forfatter og godta den nye typen av tilstedeværelse. [...]

Av: Binka

Binka — Sat, 23 Aug 2008 18:05:32 +0000

snupijenta: Det er det som er den store utfordringen med å skrive… Hvordan gjør man seg forstått. Dessuten synes jeg ikke du skal bry deg om hva folk mener om meningen din. Det blir alt for komplisert. Bare skriv!

Av: snupijenta

snupijenta — Fri, 22 Aug 2008 21:10:34 +0000

Kjenner så godt den følelsen du beskriver helt i begynnelsen av innlegget ditt her. Det å VILLE at folk leser det du tenker og føler, mener om en ting, men at det likevel føles nakent og blottlagt, ikke flaut, men likevel litt rart og…. flaut..?
Det er så mange ting jeg har lyst til å skrive om, som jeg slettes ikke tør å få ned på papiret/skjermen, fordi jeg ikke vet hvordan jeg ville taklet akkurat det der, det å føle meg naken og blottlagt. Det er jo også ofte jeg har lyst til å skrive ting sett fra en annen vinkel, med en annen mening enn den jeg egentlig har, Men hvordan skjønner folk det at jeg mener noe annet EGENTLIG? Tåler folk å høre min «lixom-mening» om en ting, og godtar de det da som kun ett skriveri?
ERfaringen tilsier at det ikke funker sånn.. og det er sårt..

Skulle forresten likt å sett det skuespillet. Ble suuuper nysgjerrig nå da jeg leste hva du hadde skrevet til henne..:)

Av: Binka

Binka — Thu, 14 Aug 2008 08:25:47 +0000

Jeg tror jeg skal prøve meg på Script Frenzy neste gang. Jeg ser på http://www.scriptfrenzy.org at det er i april. Litt lenge til men … vi kan lage vår egen Script Frenzy.

Nå fikk jeg plutselig en idè.

PS: Det er god gjort at du klarte det! Gratulerer! Selv om du mener det du har skrevet ikke er noe mesterverk, er det jo – i god NaNoWriMo-ånd – det å ta mot til å starte som er den store kunsten.

Skriving er omskriving.
…Og alt det der som vi har hørt om så mange ganger :)

Av: Karoline

Karoline — Mon, 11 Aug 2008 20:10:01 +0000

Det var et fint og interessant dikt og jeg vil presisere at jeg ikke nødvendigvis føler at noe blir mindre bra av at det har kommet lett til deg, det blir bare bra på en annen måte sånn jeg ser det siden det er flere nyanser av bra-het.
Men til det denne kommentaren min egentlig handler om.
Script Frenzy er faktisk basert på Nanowrimo, det er de samme som står bak begge delene (og her kan jeg nevne litt skrytsmessig at jeg har prøvd meg på Nanowrimo også, to ganger til og med og den første gangen klarte jeg det, det ble ikke noe mesterverk, men det ble en ferdig historie som jeg har tenkt å bearbeide på nytt når jeg tør og virkelig begi meg ut på den utfordringen).

Av: Binka

Binka — Mon, 11 Aug 2008 18:08:29 +0000

Karoline: Script Frenzy minner om NaNoWriMo, som går ut på å skrive en roman iløpet av november måned. Helt enig, det er veldig vanskelig – men morsomt å prøve en utfordring. (Som om det å skrive en bok ikke var utfordring nok i seg selv!)

Du sier at det kan være bra å jobbe med en tekst en stund. Det minner meg på et dikt av Charles Bukowski som heter «So you want to be a writer?» Det handler om at det man skriver skal skrive seg selv, og ikke presses fram. Jeg liker det veldig godt, og har ofte samme type filosofi. Likevel er jeg i noen ganger enig med deg. I enkelte tilfeller er det når du har strevd og knotet som mest – så godt som gitt fullstendig opp! – at et virkelig godt resultat faktisk kan være foreliggende. Jeg tror forøvrig det finnes mange flere nivåer enn lett å skrive og vanskelig å skrive, men det følgende diktet er en fin beskrivelse på iallfall ett av dem.

if it doesn’t come bursting out of you
in spite of everything,
don’t do it.
unless it comes unasked out of your
heart and your mind and your mouth
and your gut,
don’t do it.
if you have to sit for hours
staring at your computer screen
or hunched over your
typewriter
searching for words,
don’t do it.
if you’re doing it for money or
fame,
don’t do it.
if you’re doing it because you want
women in your bed,
don’t do it.
if you have to sit there and
rewrite it again and again,
don’t do it.
if it’s hard work just thinking about doing it,
don’t do it.
if you’re trying to write like somebody
else,
forget about it.
if you have to wait for it to roar out of
you,
then wait patiently.
if it never does roar out of you,
do something else.

if you first have to read it to your wife
or your girlfriend or your boyfriend
or your parents or to anybody at all,
you’re not ready.

don’t be like so many writers,
don’t be like so many thousands of
people who call themselves writers,
don’t be dull and boring and
pretentious, don’t be consumed with self-
love.
the libraries of the world have
yawned themselves to
sleep
over your kind.
don’t add to that.
don’t do it.
unless it comes out of
your soul like a rocket,
unless being still would
drive you to madness or
suicide or murder,
don’t do it.
unless the sun inside you is
burning your gut,
don’t do it.

when it is truly time,
and if you have been chosen,
it will do it by
itself and it will keep on doing it
until you die or it dies in you.

there is no other way.

and there never was.

Grenseløs: Kanskje…kanskje ikke. Jeg føler meg knyttet til det. Jeg vil aldri GI det jeg skriver til noen. De får bare låne det. En gammel tekst er som en gammel flamme. Det blir jo umulig det samme.
Når det gjelder tilbakemeldinger kan selv gjennomtenkte kommentarer bli framlakt på en måte som får dem til å virke fullstendig irrasjonelle og ugjennomtenkte.

Neda: Du kan også bli forfatteren til et manus, det blir også spennende!
Kanskje en dag dukker manuset opp i en murstein av en bok kalt «Binkas samlede verker» : )

Av: Elefantzonen.com » «Har du tenkt å bli forfatter?»

Elefantzonen.com » «Har du tenkt å bli forfatter?» — Mon, 11 Aug 2008 17:09:15 +0000

[...] Første leseprøve på teateret [...]

Av: Neda

Neda — Mon, 11 Aug 2008 15:48:45 +0000

Det er så sinnsykt spennende at du er forfatteren til et manus.
Jeg er enig med mange andre her, jeg vil veldig gjerne lese.

Av: Grenseløs

Grenseløs — Sun, 10 Aug 2008 14:21:40 +0000

Med det samme man på en eller annen måte publiserer det en har skrevet, skapt så er det på en måte ikke ditt lenger, og det synes jeg er helt greit. De som leser det tolker det på sin måte, og gjør det til sin egen opplevelse.

Tilbakemeldinger er flott. Det spiller mindre rolle om de er positive eller negative. Det viktigste er at de er gjennomtenkt.