Moleskines billige kusine
tirsdag, 5. august, 2008 av Binka
ARK bokhandels notatbøker er ekle, klumpete og blasfemiske. Om de ikke er sånn ringperm-aktige, så er innfatningen så stiv og ubøyelig; et design som ser forholdsvis greit ut når boka er lukket, men notatbøker skal ikke være lukket. Det er klart. De skal skrives i, helst konstant. Ergo er notatbøker som ikke muliggjør og motiverer til konstant bruk, bortkastede. Bortkastet tid og faktisk penger; de få du brukte på en notatbok fra bokhandelen ARK. Det er ikke mye penger angivelig investert – du kan faktisk få opptil 3 ARK-notatbøker til prisen av én Moleskine – men sett i gang og skriv i en av de 3 ARK-bøkene dine, og du vil erfare at du ikke en gang vil orke å fullføre den første. Den er så bleik. Så lite lekker. Håpløst.
Når jeg nå tar deg med videre til avsnitt to i denne notatbok-refleksjonen vil jeg presisere at jeg er en vaskeekte ikke-materialist fra dypt i mitt hjerte. En notatbok er for meg ikke et område for snobberi, men en spirituell portal fra den materielle verden til ideenes verden. Det er ikke bare-bare. Men det er ikke dermed sagt at skrivepapir trenger å koste for å være godt.
Som de fleste andre forfatterdrømmere er jeg stor fan av det italienske firmaet Modo&Modos legendariske Moleskine. Men det er ikke fordi jeg synes de svarte notatbøkene er verdt prisen jeg betaler for dem, for det synes jeg ikke. Det føles feil å gi 100 kr for papir jeg skal rable på, som jeg skal stryke ut på, som jeg gjør – og det blir ofte ikke pent. Så hvorfor liker jeg Moleskine i utgangspunktet?
- Avstanden mellom linjene er liten og elegant
- Papiret er syrefritt og behagelig offwhite-farget, ikke kritthvitt og hylende mot sarte forfatterøyne
- Omslaget er klassisk og nøytralt
- Den lille lommen bakerst er praktisk for å ta vare på pengesedler og andre flate ting som er verdt å ta vare på
- Bokmerket som gir rask peiling på hvor langt en er kommet
- Innbindingen er lett å holde oppslått – ikke slik at den hopper tilbake og lukker seg igjen, slik som ARK-notatbøkene, som i utgangspunktet virker som de aldri hadde blitt designet for å skrives i
- Duften!
- Strikken som klemmer boka fint i hop
- De runde kantene
Jeg leste en gang et sted at en notatboks viktigste egenskap er å være usynlig. Det syntes jeg var veldig godt sagt. Du skal tenke på hva du skriver når du skriver i notatboken din, eller helst ikke tenke i det hele tatt, spesielt ikke på hvor mye greiere det ville vært om linjene satt tettere sammen, om sidene var litt mer elegante, eller om det fantes noe som kunne «klemme boka fint i hop» når du overlater den for seg selv slik at den ikke ligger og gaper som en sulten krokodille.
Men her kommer vendepunktet!
ARK bokhandel har i disse dager en ny notatbok i sine hyller. Det har dukket opp utallige dårlige etterligninger av Moleskine i alle bokhandlerne vi kjenner, sikkert også i de vi ikke kjenner, bokhandlere i eventyrland, og ved første øyekast virker ikke den gjeldende notatboken det spor bedre. Den kommer i tre typer av forskjellige lyse, nøytrale nyanser – en ganske classy look i grunn – enten med påskriften «Prosessen», «Writer’s Block» eller «Note to self».
Men det beste er at likhetene mellom ARK-nykommeren og Moleskine er omtrent alle punktene i listen over! Linjene, papiret, lommen, bokmerket, strikken og de runde kantene.
De eneste, nærmest ubetydelige, hakene er punkt 3 og 7.
Omslaget på ARK-boken er ikke av noe som ligner på skinn fra en muldvarp, men ren og skjær papp. Man kan knekke den sammen på et ørlite øyeblikk (bare en anskuelse, ikke at jeg har prøvd). Små skraper dukker opp nesten hele tiden. Den lyse fargen gjør i tillegg at de synes ekstra godt, men du skal være ganske nerd for å plages av det, selv ikke jeg gjør det.
Når det gjelder punkt 7 og duften, er den ikke vond. Den er bare ikke bemerkelsesverdig tilstedeværende. I tillegg er ikke lommen, punkt 4, mer enn en papirklaff, til forskjell fra Moleskines mer avanserte utbretningsmekanikk. Men, heller liksom-lomme enn ingen lomme.
Videre er Moleskine i et ukjent A6-lignende format. ARK på en annen side er i den gode gamle A6-størrelsen, som når du bretter et alminnelig A4-ark i to, to ganger.
På baksiden, der det på Moleskine så vidt står «Moleskine» om du myser skarpt mot lyset og stryker fingeren over konturene, står det på ARK-boken «ARK» med ganske store bokstaver. Umulig å overse. Jeg vurderer å lime noe oppå. Også på bokmerket står det «ARK», ganske unødvendig fra ARKs side, men du kjenner ARK. De har forbedret seg, men dypt, dypt under overflaten hviler likevel spor fra den originale notatboksjelen til ARK.
Jeg antar det er på tide å snakke om prisen nå, fordi det på mange måter kan være avgjørende i det lengre løp. Ikke bare for økonomien, men også samvittigheten. Moleskine er til tross for sin sjarm, også umoralsk dyr. Høy på pæra. Innse det. Jeg har, til tross for min lidenskapelige forkjærlighet. ARK-notatboken koster nemlig bare 39 kroner. 39 x 3 er 117 kroner. Bruk like mye penger på én Moleskine-bok og du har akkurat penger nok til bussen hjem.
Men nå er det tid for å snakke om den mentale forskjellen fra Moleskine til ARKs nye stolthet. Den kan nemlig være ubetydelig, eller den kan være essensiell, men samtidig noe som du i tillegg til logoen på bokmerket kan lære deg å overse. Saken er at ARKs nye notatbok ikke har noen historie. Den har ingen identitet. Ingen liten folder på fem forskjellige språk om hva den er og hvor den kommer fra. Ingen kvalitetskontroll, ingen fanklubb på nettet. Ikke en gang påskrift om hvor den er produsert, sidetall, vekt og om papiret faktisk er syrefritt, eller om det bare er min notaboknese som antar det. Å trykke titler på forsiden av skrivebøker er i tillegg noe jeg ikke er en direkte tilhenger av. Det blir litt som å legge ord i munnen på folk. Hva om jeg vil bruke en «Hyttebok» til «Drømmedagbok» eller «Filosofisk protokoll». Hva om jeg overhodet ikke har hytte og helst ikke vil at det skal stå noe så dumt som «Hyttebok» på min filosofiske protokoll. Særlig tåpelig er det at jeg ikke kan gjøre noe med det, for tittelen er skåret inn i skinnomslaget som et arr.
Titlene på de gjeldende notatbøkene, nykommerne med påskriften «Prosessen», «Writer’s Block» og «Note to self», er imidlertid noe jeg ikke føler behov for å tildekke. Jeg kan bruke dem til det de er ment for. Det passer faktisk ganske perfekt! «Prosessen» er den boken jeg har kjøpt til å begynne med. Jeg skal bruke den til å skrive om Prosessen mot å skrive den barneboken til den konkurransen som jeg enda ikke har skrevet til, men som jeg har en glimrende visjon om. Nå er det tid. Dette er stedet. I en ARK-notatbok. Hvem hadde trodd det?!
Dette er en av de morsommere (og gode) postene jeg har lest på en stund :)
1. Dette var morsomt å lese. Jeg blir større og større tilhenger av måten din å analysere omgivelsene. Og det er de små, hverdagslige tingene du skriver om som jeg synes er veldig interressant lesing.
2. Jeg liker ikke linjerte notatbøker, jeg liker dem med et linjert ark som man kan legge bak sidene. Jeg vet at dette er svært upraktisk, men jeg synes nå en gang det er bedre. Jeg har aldri eid en Moleskin, så jeg vet ikke om deres ulinjerte notatbøker kommer med et slikt ark. Jeg er uansett fornøyd med min notatbok, som verken er en ARK eller Moleskin. Den har slike sider som du beskriver, en lomme bakerst, perm som ikke lukker seg og strikk.
3. Såder. Takk for dette hode innlegget. Jeg ser frem til det neste.
gode, ikke hode
moleskine er det aller beste. alle andre bøker blir berre skrive halvvegs gjennom, liksom.
Skal definitivt sjekkes ut. Veldig bra innlegg også :)
Notisbøker er for pyser.
Sjæl foretrekker jeg å skrive med køl på et stykke ved eller et stag. Og det skal værra svensk.
Flott post! Den notatboka skal jeg sjekke ut. :) Jeg er forøvrig veldig glad i min moleskine da.
Nå solgte du meg helt til ARKs Moleskin-etterligning.
emelie: det var godt å høre!
Naitzel: 1. jeg er kjempeglad dette moret deg!
2. jeg skjønner hva du mener med et linjert ark som man legger bak linjerte sider. ulinjerte moleskiner har ikke en slik. den mystiske notatboken du snakker om at du har virker forøvrig veldig interessant. om du vet hvilket merke den er eller hvor jeg kan få tak i en slik er jeg interessert i å høre!
3. vel bekomme, og velkommen skal du være.
hjartesmil: ja, ikke sant? jeg får ikke dårlig samvittighet av å ikke fulleføre dem en gang.
Hilder: takk! hyggelig at du likte det. jeg er nysgjerrig på hvordan din egen opplevelse kommer til å bli.
Oslo: hvorfor sulte når kjøleskapet er fullt av mat?
Mia: jeg er glad du likte posten! takk. jeg er også glad i moleskine, kanskje var det nettopp det som fikk meg til å like denne.
Trine: virkelig? det er jo kult! og for å svekke all tvil: jeg er ikke på oppdrag fra ARK og jeg beskriver bare mine ærlige følelser og observasjoner.
haha kanskje jeg skal prøve en sånn :D finfint innlegg anyway
Jeg har alle notatbøkene. Ble så forelsket da jeg så dem på ARK før jul så jeg kjøpte alle merkene. Bøkene er skrevet ut og fylt til randen av svada. Magien ligger i ordet på coveret, fant jeg ut. Det er bra at du skriver dette:)
Har sett bøkene, men klart å unngå fristelsen. Jeg liker veldig godt Geepad sine notatbøker. Pene bilder på utsiden, og blanke, hvite, lysende ark som skriker etter å skrives på.
Utrolig bra skrevet. Jeg har hørt mye pent om Moleskine før, og jeg ble absolutt bare mer imponert nå. Det ser jo bare lekkert ut, akkurat som designet på denne bloggen. Keep up the good work : )
Vutarie: du vil ikke angre! takk!
Elisabeth Iskrem: tenk at vi oppdaget dem og likte dem begge to, helt uavhengig av hverandre! det, alle sammen, må bare bety at disse notatbøkene er, i skremmende likhet til moleskine, noe for seg selv. til tross for at de ikke har noen historie. kanskje vi kan starte deres historie.
Charlotte: jeg har aldri hørt om Geepad, men kanskje jeg kommer over dem en gang. forøvrig er det noe med meg og hvite, lysende ark som skriker. jeg liker bedre litt offwhite som mumler «du kan hvis du vil, men du trenger ikke». det er noe med det … jeg vet ikke hvorfor.
Jannekake: sammenligningen mellom elefantzonen og moleskine tar jeg som et utrolig stort kompliment! tusen takk!
Geepad er ganske vanlige, men jeg antar du overser eller fortrenger dem. De pleier ikke å stå i samme hylle som moleskinene heller. De har fargerike motiver, er kjempetjukke og roper “skriv i meg eller dø”. Jeg trenger litt overtalelse.
Moleskin er det beste ein kan skrive på. Men dei bøkene gjer meg fattig.
Charlotte: det der kaller jeg heller trussel enn overtalelse. at Moleskine ble brukt av store kunstnere som Picasso og Sartre derimot, kaller jeg overtalelse. veldig fristende overtalelse.
skrinn sjel: enig. derfor! ta en titt på ARKs rimeligere alternativ!
Hihi. Jeg elsker de bøkene der. Jeg er jo også glad i moleskine, men det er så mange som har de, i tillegg til prisen som ikke akkurat er tilpasset studenter. Sånn uten-å-være-spydig-opplysende kan jeg også føye til at i tillegg til de titlene du nevner finnes serien også i en som heter bakvaskelser, samt et par til – uten titler som er dekorert med små fugler, hihi. Jeg kjøpte alle mine på salg til den latterlige pris av kroner 19 – nitten per stykk. Kjøpte kjempemange ettersom det er greit å ha noen på lur i tilfelle behovet for å begynne på blanke ark melder seg akutt. De er jo også veldig fine gaver.
Anna: Hei på deg! Ja, det stemmer; jeg oppdaget «bakvaskelser» etter jeg hadde skrevet dette innlegget.
Nitten kroner! Holy macarony. Jeg tror prisen jeg kjøpte dem for – 39 – var nedsatt fra 59. 59! Det blir nesten litt dyrt igjen. Du er heldig som hamstret mange. Men når jeg tenker meg om; jeg hadde heller hamstret Moleskiner… Hva er det med disse muldvarpaktige notatbøkene som gjør oss så hinsides hekta?
Det er nesten litt uhyggelig synes jeg!
Hei! Takk for at du har inkludert meg i blogrollen din. Du skriver virkelig godt. Det var et hyggelig avbrekk å lese denne posten, du tar notatbokforvirringen på kornet. Jeg fikk faktisk lyst til å kjøpe en av disse. Jeg boikotter nemlig Moleskine fordi det er så dyrt. Lykke til videre! Jeg titter nok oftere innom.
Eva: Hei, Eva! Bare hyggelig å linke deg. Jeg fant bloggen din gjennom aroundbooks.blogspot.com og liker den godt. Jeg er glad du liker min også :)
Det er ikke utelukkende at jeg henger meg på Moleskine-boikottingen.
Faktisk tror jeg at jeg kommer tilbake med et nytt innlegg om akkurat dette…
Hehe, her fikk du meg til å tenke “du din sviiiiker” først, men så hellet jeg over til “hmmm… den må jeg ta en titt på”. Men jeg vil ikke. Ennå. Kanskje en annen dag..:) Først skal jeg nyte Moleskine’n min med de bløte arka..<3
Notisbokkvaliteten er avgjørende for det tekniske nivået på skrivingen! Litterær kvalitet øker proporsjonalt med prisen på skriveredskapene.
Jeg tror innlegget ditt må ha inspirert ganske mange, for jaggu var de utsolgt i dag når jeg skulle kjøpe én!:P
snupijenta: jeg er utro. men noen ganger er det nødvendig.
Solstad: Hei, Solstad. Selv om du bare prøver å være morsom vil jeg gjerne benytte anledningen til å ta kommentaren din alvorlig. Jeg skjønner at du kan finne all denne notatbok- og skrivesakefjasingen tullete og irrelevant. Jeg synes det av og til selv til og med! Grunnen til at jeg likevel er så interessert i dette, er at skriveredskapene er hyggelige rekvisitter i en skribents hverdag, dessuten kan en god idé unnfanges lettere og vi husker gjerne på å skrive mer når vi har en notatbok som vi trives med og liker å dra opp i forsamlinger. Jeg kan prøve å sammenligne det med musikkinstrumenter. Du kan lage en fantastisk sang med en dårlig gitar, men det er dobbelt så gøy å ha en elegant og funksjonell gitar å spille den på, selv om sangen i seg selv er bra uansett, og ikke uten videre ville blitt bedre om du hadde laget den på den eksklusive gitaren fra starten av. Dette er bare jåleri, det er klart. Men estetikk er en viktig og underfundig verdi i menneskesinnet som vi gjerne kan diskutere videre en annen dag. Ha en fin DAG.
Lyset: Tror du det? Tenk hvor stilig det hadde vært om alle løp og prøvde ut det jeg blogget om. :) Jeg tror nok mange av seg selv har blitt grepet av denne notatboken. Den er veldig tiltalende. Men utsolgt? Jøss…
Forøvrig kan jeg legge til at jeg sendte mail til ARK samme dag som jeg publiserte dette innlegget, hvor jeg etterlyste mer info om notatboken, for eksempel om det er en spesiell visjon bak eller hvem som står bak ideen, samt hva de synes om blodprisene på Moleskine. Men jeg fikk aldri svar. Dårlig dekning på notatbokinformasjonsfronten der borte.
Ingen pen notatbok til Øyvind. Alle var borte vekke.
Ø: merkelig. de får nok inn flere siden de tydeligvis er så populære da : )
No hard feelings..:p Just cheat with the cheap traitor..:p
Neeeeida, det er sikkert en flott notatbok. Når jeg ser hvordan det går med min Moleskine-notatbok etter at unga har kastet seg over den med grådig blikk og en neve tegneblyanter, må jeg si at Moleskine-kusine slettes ikke høres så ille ut likevel. :)
snupijenta: Kanskje barna dine er en reinkarnasjon av Picasso og Van Gogh som får et glimt fra sitt tidligere liv og tegnelidenskap når de ser Moleskine-boken din ligge innen rekkevidde. Forøvrig skal notatbøker alltid oppbevares på hemmelige steder.
“Jeg kan prøve å sammenligne det med musikkinstrumenter. Du kan lage en fantastisk sang med en dårlig gitar, men det er dobbelt så gøy å ha en elegant og funksjonell gitar å spille den på, selv om sangen i seg selv er bra uansett, og ikke uten videre ville blitt bedre om du hadde laget den på den eksklusive gitaren fra starten av. Dette er bare jåleri, det er klart. Men estetikk er en viktig og underfundig verdi i menneskesinnet som vi gjerne kan diskutere videre en annen dag. Ha en fin DAG.”
– Innlegget ditt var morsomt, og du har selvsagt lov til å bruke de redskapene du vil, men gitaranalogien funker dessverre ikke. Ha en fin kveld/natt/morgen.
[...] spesielt ettersom den har uhyre mye til felles med en Moleskine. Jeg har tidligere skrevet om «Moleskines billige kusine» (to hakk under den lyseblå), som er nok en ny notatbok i ARK-familien med gode [...]
Solstad: Hyggelig at du synes jeg var morsom! Det er alltid å få konkrete bekreftelser på det.
Når det gjelder skriveredskaper har jeg faktisk skrevet på en college-blokk i dag. Og det funket overraskende godt!
Jeg gikk målbevisst bort til moleskine-hylla på ARK etter skolen i stad, som jeg vanligvis gjør mens jeg vurderer sterkt å gå til innkjøp av en. Dette blir vanligvis ikke noe av, siden jeg ikke har budsjettet til det akkurat nuh. Så kom jeg på at jeg hadde lest dette innlegget, og snudde meg rundt mot ARK sine egne notatbøker. Der fant jeg “writer’s block” skinne mot meg i elegant grått (så også Prosessen og en annen en i rosa, som jeg ikke kan huske tittelen på, men det var ikke Note to self.) Med en pris på 39 kroner kunne jeg selvfølgelig ta meg råd til det. Jeg gikk kjempefornøyd ut av butikken, trettini kroner fattigere og en fin notatbok rikere. På bussen ble 7 sider offer for blyantskriverier.
Dette var en kjempegodt tips, Binka!
notabene har noe lignende
[...] dag har Lisa på loffen en koselig notatbokpost hvor hun nevner posten min om Moleskines billige kusine. Det får meg til å tenke på at jeg ikke skriver så mye i mine egne notatbøker lenger. Jeg [...]