Mac på museum
lørdag 19. juli, 2008 kl. 00:55 av binka
I disse dager er macen min for salg på Finn.no. Jeg tenker noen ganger på at hvis jeg var en berømt forfatter, så kunne min gamle MacBook Pro blitt solgt for store penger på kjendisauksjon. Bare for klenodiets skyld. Ingen ville brydd seg om at det finnes macer der ute nå som har mer GhZ. Heller ikke at den sikkert trenger en oppdatering. Hvis jeg var en berømt forfatter, ville de bare satt den inn bak et blankt, låst glass. De få gangene de ville berørt den, ville det være med den varsomste hånd, innepakket i hvite hansker.
Men vent nå litt. Selger jeg macen min? Hva skal skje med Elefantzonen da? Macen er jo mitt aller viktigste verktøy! Har jeg blitt gal? Skal jeg bruke pengene på surfebrett, emigrere til Florida og slutte med skriving for alltid? Nei! Akkurat i dette øyeblikk skriver jeg på min nye 2,1 GhZ 13’’ Macbook (bildet). Hva er vitsen med å ha en bærbar data hvis den er 15’’ og jeg ikke gidder å ta den med meg steder? Nå gidder jeg å ta den med meg. Jeg kunne til og med tenke meg å ta den med meg uten planer om å bruke den. Bare for gleden av å ha den med. Det er litt dumt å bli så forfengelig av en teknologisk duppeditt. Men det kan også, i noens øyne, anses som dumt å gå fra MacBook Pro til MacBook, uten pro. Det er mye vi ikke forstår mellom himmel og jord. Nå som jeg blir ’pro’ mediegrafiker vil jeg kanskje heller bruke macen mest til å skrive. Tove Nilsen har en steinaldermaskin og hun skriver godt. Den er ikke en gang mac.
Og hva skal man så ha for en 2 år gammel MacBook Pro da?
Jeg er faktisk litt interessert, rett og slett fordi jeg vil ha en søt MacBook, rett og slett… designet er strøkent, som det meste av det Apple leverer.
Men ikke noe prisforslag engang på Finn jo!
PoPSiCLe: Hei, du er ny! Velkommen til Elefantzonen. Du må komme med bud. Høyeste så langt er 5000.
Dette virket som et smart trekk, Binka. Man blir ikke nødvendigvis bedre til å skrive av å ha en kraftig maskin med all mulig slags «pro» programvare. Heller tvert i mot. Jo kraftigere maskinen er, jo større er mulighetene til å gjøre alt annet enn å skrive…
Nytt datautstyr er like deilig som blanke ark, synes jeg. Kos deg. (:
Jeg har ALDRI vært borti noen mac jeg.. og jeg er utrooolig nysgjerrig på åssn det egentlig er. Men hva om jeg kjøper en, og ikke liker den? Dét er jeg redd for, hehe…
Skulle gjerne hatt en BinkaBook, jeg. Bare kjipt det er lite med penger i lomma mi for tiden.
Men jeg fikk en god ide! Kanskje Binka har lyst å låne PC-en min noen dager slik at det gradvis blir en BinkaPC?
Pen post dette. Vurderte Mac selv, men PCen fikk nytt liv da jeg bytta sikkerhetspakke.
Jeg har egentlig kjempelyst på den, men er veldig skeptisk til å kjøpe datautstyr brukt. + at jeg må vente til etter jeg har kjøpt alle skolebøkene for å se om jeg har råd og det er noen uker til.
Koffor bytte du ut ein 2 år gammal data? Meiningslaust hvis du allikavel seie at du bare ska skriva på an… Pro’en va vel og bærbar… Syns surfebrett va ein mye bedre ide. Mye mer miljøvennlig og.
Jakob: Det er sant. Men det er ikke så mye mindre å gjøre på den nye maskinen enn den nye. Internett er på begge. :) Endeløse, tidsstjelende, spennende internett… Men så er det hele hyggeligere å bære med seg.
Trine: Jeg er ikke helt sikker. Jeg liker best når ark er fulle av tekst. Men jeg liker nye macer som ikke ennå er fulle av rot. Men digg er det!
snupijenta: Ta en titt i Macbutikken da vel. Jeg ser ingen grunn til at den ikke skal falle i smak. Jeg ser folk her og der som trykker på sine bærbare windows-pc-er og jeg tenker; åh, mac.
Andreas Skoglund: Dette vet jeg ikke helt hva jeg skal svare på.
Gunnar Andreassen: Funker det for deg, funker det for meg.
Miriam: Skolebøker burde være gratis, med masse annonseringer trykket på billig, resirkulert papir. Så kunne pengene heller gått til mac. Det er jo et vel så viktig studieverktøy.
Martin: Gøyal type, du. Hør nå her. En data er som en notatbok. Og en notatboks viktigste oppgave er å være usynlig. Altså at du ikke merker at den er der. Jeg må klemme på macveska av og til for å forsikre meg om at jeg ikke har forlagt den et sted. Alt er vel og bra.