Du skal ikke vite
tirsdag 8. juli, 2008 kl. 12:36 av binka
God formiddag, alle sammen.
Jeg vil bare si en ting.
I går skrev jeg et skikkelig dårlig innlegg om filmen Art School Confidential. Jeg slettet det i dag fordi jeg fikk en følelse av at det forurenset det bildet av Elefantzonen.com som jeg føler jeg kan stå for. Men for å lære noe av feilen jeg begikk, er det riktig å finne en forklaring, for min egen skyld, på hvorfor det var så forkastelig.
Dette kommer til å bli en post om det å skrive. Jeg skriver den for min egen skyld. Det sies at du skal skrive om det du vet. Men når jeg finner ut at jeg vet noe, og når jeg bestemmer meg for å skrive om det for å fortelle deg hva jeg har funnet ut, oppdager jeg at jeg begår en stor feil. For da skriver jeg bare for å skrive som noen andre. Alt jeg skriver da, er verdiløst vås.
«Bare den som tar stoffet til det han skriver, direkte fra sitt eget hode, er det verdt å lese.» (Arthur Schopenhauer)
«A woman especially if she has the misfortune of knowing anything, should conceal it as well as she can.» (Jane Austen)
Jeg må skrive FOR å finne ut noe. Jeg må finne det ut gjennom å skrive. Hvorfor skal jeg ellers skrive? Skal jeg skrive bare fordi det er stilig og underholdende? Jeg må tenke før jeg skriver, men jeg må tenke like mye når jeg skriver. Men da må jeg tenke på en annen måte, en tenkemåte jeg ikke alltid klarer å finne.
«I’m hearing images, I’m seing songs
No poet has ever painted»
Dette er et sitat jeg fikk fra en leser en gang da jeg hadde skrivesperre. Selv om ingen poet noen gang har malt, er enhver skribent som bare skriver – en total fiasko!
Det var bare det jeg ville si. Nå føles det mye bedre, takk.
ja
Det er derfor jeg kladder først. Noen ganger trenger jeg bare å få det ut, og det er ikke alltid sånt egner seg «på trykk».
Dette innlegget passet så utrolig godt nå siden jeg har tenkt veldig mye på det å skrive i det siste selv. Og hvis jeg har skjønt riktig hva du mener med kommentaren din om at en skribent som bare skriver er en fiasko så er jeg litt enig egentlig. Man må ha et mål når man skriver, en retning, man kan skrive helt uten noen plan i hodet, men selv da har man et mål, kanskje at ordene skal komme som de er og at man skal la sin indre editor ligge igjen.
Jeg tror det er der jeg har gjort det feil for jeg har hatt feil mål. Innerst inne vet jeg at det i større grad har vært målet om å få anerkjennelse og få høre at jeg er flink til å skrive som har vært motivasjonen min og ikke det å skrive for skrivingens skyld. Og det at jeg innså det fikk meg til å tenke over hvor viktig skrivingen var for meg og da kom jeg frem til at skriving (til tross for at jeg er litt for avhengig av inspirasjon og at jeg ikke skriver hver dag) er en av de tingene jeg alltid kommer tilbake til. Jeg kan klare meg uten de fleste av interessene mine en stund, men lesing og skriving er det evigvarende, det er som drikke, er man for lenge uten det så tørster man i hjel. Og det er det som er viktig tror jeg, at man føler at man må skrive, uten nødvendigvis å få noe tilbake av andre for det, men fordi man trenger det.
Dessuten er det få ting som slår den følelsen man får når man har skrevet flere sider i strekk og er fornøyd med det man har skrevet.
Og nå ble jeg vel for personlig og usammenhengende, men det føltes på en måte riktig siden jeg oppfattet det som at noe av poenget ditt var at man skal være personlig når man skriver, i stedenfor å skrive som andre eller som man har lært å skrive. Og da må jo det gjelde når man kommenterer også så jeg kan med andre ord nærmest konstatere at jeg vil fortsette med å være minst like personlig og bablende i mine senere kommentarer også. Jeg tror kanskje det er det som er meg :O)
Det jeg mente var egentlig at noen ganger når vi skriver, skriver vi bare fordi vi ser for oss noe som kan leses av noen andre enn oss selv. Vi skriver for å vise hvor gode vi er, og hvor mye vi vet. Da jeg oppdaget at jeg skrev på denne måten, skammet jeg meg og slettet det med en gang. Den eneste gyldige grunnen til å skrive, må være for å tenke klart. Alle som skriver fordi de allerede tror de tenker klart, tar feil.
En skribent som bare skriver, og ingenting annet – i skrivingen, skriver bare fordi hun vil skrive noe som det hun allerede har lest. Hun skriver fordi hun vil bevise at hun kan skrive. Ikke fordi hun skriver for å tenke på noe hun tar fra sitt eget hode. Det eneste hun trenger er å tenke, og ikke forklare. Bare når en skribent gjør mer enn å bare skrive, som å male, eller tenke, eller leve – i skrivingen, da er det verdt å lese.
Å ja, da skjønner jeg hva du mener og jeg unnskylder om jeg misforsto :O)
Uansett så er det et veldig interessant innlegg du har skrevet her og noe jeg tror jeg vil tenke over litt for meg selv.
karoline: ingen grunn til unnskyldning. jeg synes kommentaren din var veldig fin og det er bare interessant å få høre den egentlige & sanne & riktige reaksjonen. :)
[…] Les mer: Elefantzonen […]
Nå ble jeg nysgjerrig på hva du hadde skrevet, hehe.:) Det fikk jeg (desverre?) ikke med meg fordi jeg var på ferie.. hmmm…
Men du har rett, jeg også liker å skrive for å finne ut noe. Jeg har EN gang skrevet noe jeg trodde jeg visste, og det ble langt og kjedelig og rett og slett en fiasko. Dessuten så blir det jo bare påstander hele veien! Det er ikke alltid noen er enige uansett heller.
Jeg liker den måten du skriver på, fordi du hele tiden spør spørsmål til deg selv, til leserne, litt retorisk på en måte. Det setter hjernecellene i sving, isteden for å få alt klart servert på sølvfatet.
Fakta interesserer ikke stort, men TANKEVEKKERE, DET er verdt å lese! :)
Føles godt å være tilbake på nett igjen, skal prøve å henge med på Elefantzonen nå..:)