Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Hvorfor studere filosofi

Det forundrer meg når folk som skal studere til høsten vektlegger HVOR de skal studere og ikke HVA de skal studere. Jeg synes også det er besynderlig når noen sier at «på fritiden driver jeg ikke med stort,» eller «til høsten har jeg ingen planer.» Jo mer jeg tenker på det, jo mer går det opp for meg hvor mye interessant det går an å interessere seg for og hvor fantastisk underlig og spennende verden er! «Jeg er interessert i VERDEN!» Det er klart. Jeg blir yr av glede av å tenke på filosofi!

thinker.jpg

Til høsten skal jeg imidlertid jobbe som en hobbyfilosoferende mediegrafiker-lærling, og dermed ikke studere helt enda (selv om jeg besto matteeksamen og har fått fullverdig studiekompetanse – hurra!) MEN jeg må fortelle deg her og nå, at innerst inne begynner jeg å kjenne en filosofistudent som virkelig begynner å klø…

I den forbindelse googlet jeg «om å studere filosofi,» bare for å sjekke… Derfra kom jeg frem til Kunnskapskanalen Podcast og et intervju med Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi. Intervjuet er fra 2006, i forkant av at professor Vetlesen skulle holde et foredrag på åpen dag på Universitetet i Oslo om nettopp; hvorfor studere filosofi.
Her er et utdrag fra intervjuet:

Hva har du tenkt til de potensielle filosofistudentene?

Jeg kommer til å beskrive en type person som vil svare:

«Jeg hadde ikke noe annet valg. For meg måtte det bli filosofi.»

Dette kaller jeg en eksistensiell motivasjon. Det er mennesker gjerne fra ungdomstiden som har rotet seg inn i spørsmålet om meningen med det hele – eller den opplevde mangelen på mening. Spørsmålet om vi er frie eller ei. Spørsmålet om hvorfor det er så mye galt eller urettferdig, eller så mye ondskap i verden. Den typen spørsmål som synes ubønnhørlig å lede inn i filosofien.

Da går en inn der og studerer klassikere og gamle og nye bidrag som innfallsvinkler til disse spørsmålene og kanskje ikke med forventninger med å komme frem til noe endelig og avklarende svar men å komme frem til hva som er gode måter å stille og tematisere spørsmålene på og hvor spørsmålene nettopp angår en dypt personlig.

Har du inntrykk av at de fleste som studerer filosofi i dag har den type grunnleggende undring?

Nei, det har jeg ikke inntrykk av. Det kan være at denne rasen her aldri har eksistert i noe særlig utstrekning eller i en så rendyrket form som jeg først beskrev.

Men jeg tror at i hvert fall et innslag av en sånn eksistensiell motivasjon og en mer personlig begrunnelse for å velge filosofistudiet gjør seg gjeldende hos veldig mange av de som nå studer dette faget, til forskjell fra andre fag, at folk som først og frem er interessert i hvilken utdanning som kan gi godt betalte eller sikre jobber og dermed studiets nytteverdi, de vil ikke naturlig søke seg i filosofi, eller i høyden ta et kurs eller to, men i hvert fall ikke satse på filosofi som hovedgrad eller master.

NewYorklennon.jpg

Jeg ble veldig inspirert da jeg hørte dette. Det ga meg en følelse av at verden er et godt sted!

Og siden jeg er så godt i gang vil jeg også fortelle dere om en annen drøm jeg har i tankene. Etter ett års filosofistudium i Norge, hvor utrolig interessant hadde det ikke vært å tilbringe et år som filosofistudent i New York? John Lennon trivdes der, så oddsene for at jeg også vil gjøre det er ganske store. I tillegg vet jeg akkurat hvor i New York jeg vil bo. Jeg vil bo på Manhattan.

Det er noe med idéen om New York som gir meg den samme stemningsberusningen som filosofi! Alle menneskene i alle farger og fasonger. Alle historiene. Donald Trump og The Apprentice! Lennon-minnesmerket «Imagine» i Central Park. For ikke å snakke om den formelle bonusen: Tenk så superawesome jeg ville blitt i engelsk! Når det gjelder universiteter har jeg merket meg Columbia University som både er stort og kjent og ligger på Manhattan. I tillegg har de en kopi av «The Thinker» av Auguste Rodin stående foran universitetets filosofiavdeling!

Jeg har dessuten blitt streifet av tanken om å være i New York høsten 11. september 2011. Tenk på den statiske stemningen som må herske over byen på en slik dag, i minne om det som skjedde 10 år tidligere, en kollisjon mellom ondt og godt, der New York var i sjokk og folk i gatene fikk oppleve hva det vil si å hjelpe hverandre og stå sammen. Jeg lurer på hvordan det er å bare stå der på fortauet og se og tenke akkurat idet jubileet inntreffer.

Dette har jeg tenkt litt på.

Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS