Til Dag Solstad
fredag 30. mai, 2008 kl. 22:04 av binka

Det er i menneskets natur å lengte tilbake til fortiden. Vi har ikke visst det tidligere, men når alle medier for tiden kommenterer en gammel manns kritikk mot noe han av generasjonsmessige årsaker aldri vil kunne forstå (blogging!!!), er vi på tivoli og karusellen går rundt og rundt. Uten ytringsfrihet lengter vi etter den, og når vi har den, blir vi anklaget for å gni den utover offentlighetens tegnepapir slik at den mister sin hensikt.
Når vi mener noe, får vi ikke si hva vi mener. Og når vi ikke lenger mener noe, kan vi si hva vi vil, for det vil uansett forsvinne i all støyen. Meldinger som ruller over tv-skjermen under en debatt, vil ikke bli husket i morgen, sannsynligvis ikke en gang av ytreren selv.
Når vi blir hjernevasket med at vi lever fritt og kan ytre hva vi vil, er det nettopp da vi burde gå stille i dørene, for da blir den minste klare tanke, så gjennomskjærende, at alle vil snu seg etter deg. Det er deg alle vil se rart på, når du endelig sier at du stiller deg likegyldig til ytringsfriheten, ytringsfriheten – som alle andre dyrker som en hellig idé.
Dag Solstad vil aldri forstå blogging, men han har likevel mye rett i det han sier.
Jeg vil skrive noe som får deg til å gråte. Jeg vil skrive noe du ikke kan lese på bussen, eller mens du venter på bussen, eller på toget, for da vil du bare begynne å gråte. Det er i menneskets natur å lengte tilbake til fortiden, så jeg tror jeg må begynne å skrive på skrivemaskin. Kanskje jeg da vil få deg til å gråte. Kanskje også Dag Solstad vil gråte da. Jeg kan sende papirlappen med skrivemaskinpåskriften til ham i posten, til Dag Solstads skranglete innboks, gjemt i en busk, ikke på internett, men i skogen, ute på en øde øy.
Jeg er enig i at de lite gjennomtenkte ytringene misbruker ytringsfriheten. Det er riktig. Bimboer som skriver blogg om sitt bimboliv, navlebeskuende forfatterspirer (som meg selv), om kaffekopper og skrullete innfall uten sammenheng og uten originalitet. Alle skriver det samme. Ingen skriver det de virkelig tenker. De vet ikke lenger hva de virkelig tenker. Dette har de mistet friheten til. Vi har mistet friheten til mene noe, i friheten av at vi har lov å mene hva vi vil. Dermed ytrer vi det vi tror vi mener, og bustete kommunister som Dag Solstad blir sinna, fordi alt ikke lenger etter som det var da han var ung, da alle mente noe, og ingen mente ingenting. Nå er alle på midten, alle er kule, alle skriver blogg for å skrive om det allminnelige, om at de ikke skriver om noen ting. Dette sier jeg. Samtidig vet jeg ingenting, for jeg kan ikke huske å ha opplevd en verden uten internett. Jeg tror i tillegg dette fra Solstads side er mer en kritikk av ytringskulturen enn ytringsfriheten. Dag Solstad er mot tidsånden, ikke mot ytringsfriheten. Hadde han vært det, hadde han aldri sagt det han akkurat har ytret i sitt essay i Samtiden.
– Jeg har aldri lest en blogg og kommer aldri til å gjøre det.
– Hvordan kan du fordømme ytringer du aldri har lest? spør Dagbladets intervjuer.
– Jeg har jo hørt om det, sier Solstad.
Så siden Dag Solstad aldri har lest en blogg, og likevel fordømmer den, kommenterer jeg meningene i essayet hans, uten å ha lest det.
– Jeg har jo hørt om det.
Vi må ikke snakke så mye om å ytre feil eller ytre riktig. Vi må ta avgjørelser som vi selv mener er riktige. Bare på denne måten vil ytringsfriheten unngå å skurre.
Dag er bare sur fordi vi, som barn av postmodernismen, er mer interessert i lett underholdning enn hans tungsindige alvorlighet. Grovt sagt vil han skjemme ytringsfriheten, slik at vi bare skal høre på ham. Selv om han ikke sier noe mer truende enn at han «frykter konsekvensene av å dyrke ytringsfriheten som en hellig idé som står over alle idéer» (merk: frykter), forsvarer vi oss med bask og barm. «Hva?! DAG SOLSTAD TRUER YTRINGSFRIHETEN! FARE!!!»
Jeg tror det er et godt tegn.
Reaksjonen, altså.
jeg elsker bloggen din, binka.
Jeg håper du kommer til å lese essayet, for det er godt skrevet(det er jo Solstad).
Solstad er overvurdert. Dette bare bekrefter det.
Jeg tror Solstads poeng ikke er verre enn at noen folk er dumme eller uvitende og dermed heller ikke burde ytre seg og spre sin dumhet eller uvitenhet. Men med ytringsfriheten følger en valgfrihet av tilhøreren hvor han velger om han vil høre på dette eller om han synes det er lunkent piss. Og man skal ikke se bort ifra at de fleste blogger er sistnevnte. Heldigvis har man, som sagt, valget.
Siri: sterkt ord! :D og et like sterkt og hjertelig TAKK tilbake til deg (veldig tusen takk, helt fra roten av Elefantzonens hjerte)
Vegard: «det er jo Solstad» er det farligste argumentet en kan si. vi, som den nye generasjonen, må passe oss for å anerkjenne gamle travere bare fordi de er anerkjente autoriteter i denne bransjen. ER det virkelig bra – eller er det bare en illusjon, fordi vi er vant med å HØRE at Solstad er bra? hm?
Grenseløs: meget mulig. en ting er iallfall sikkert: alt må tas med en klype salt.
Haris: men hva er egentlig definisjonen på å være «dum og uviten»? hvem er noen til å si at den andre er dum og uviten? slik ytringsfriheten fungerer rundt oss i dag, byr den i tillegg til mye vås, også på et uendelig mangfold! om alle skal sitte og holde kjeft helt til de endelig får denne allvitende velsignelsen fra oven, kan de komme til å vente lenge. men selvsagt – jeg tror jeg ser litt av Solstads poeng, og kan ikke annet enn å si meg enig i at ytrere ofte kan tenke seg om både to og fire ganger før de ytrer noe.
Godt poeng, men jeg tror Solstad sikter til alle fjortissbloggene som omhandler deres intetsigende liv. De også vokser vel opp snart, intet hindrer dem i å skrive i mellomtiden.
PS: Godt svar til Vegard.
Binka: Hehe, jeg mener selvsagt ikke at alt Solstad skriver er bra. De sosialrealistiske romanene han skrev på 70-tallet var labre saker, Arild Asnes var, i mangel av bedre ord, vanskelig(likefullt en av hans beste bøker). Poenget var at essayet var godt skrevet.
Sleivsparket hans til «blogger» er malplassert, han aner ikke hva han snakker om og burde fulgt sitt eget råd om å tenke seg nøye om før man tilfører denne verden flere ytringer. Men «Om ytringsfriheten» var bra og tankevekkende.
[…] Til Dag Solstad […]
Solstad er en dinosaur hvis velmaktsdager er omme. Men vi kan da i det minste le av ham.