Den Første Refusjonen
torsdag 22. mai, 2008 kl. 17:01 av binka
For en stund siden skriblet jeg ned en inni granskauen personlig novelle og sendte den i full fart inn til litteraturtidsskriftet Vinduet. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det. Egentlig var det bare en kladd. Jeg kan visst være litt spontan jeg også. Det er ikke måte på hvor spotan jeg var. Jeg tenkte at det ikke var noen vits i å ikke gjøre det, og fulgte mitt tankeløse innfall, noe jeg tydeligvis ikke skulle gjort.
Kjære [ ]
Takk for teksten «[ ]», som nå er lest og vurdert i redaksjonen.
Vi må dessverre meddele deg at vi ikke ønsker å gå videre med den. Vinduet mottar flere hundre bidrag i året, og nåløyet er derfor svært trangt.
Med vennlig hilsen
Vinduet-redaksjonen
Jeg kjente et stikk i hjertet, et grusomt stikk, og følte meg så dum som aldri før da jeg leste disse e-mail-ordene. Samtidig er det litt stilig, litt; her er min første refusjon. Jeg kommer til å få flere slike. Derfor må jeg lære meg å bli refusert. Jeg vet det. Det er en del av det å være forfatter.
Jeg trengte litt trøst og googlet forfatter + refusert. Og trøst fikk jeg. Da dukket det nemlig opp en artikkel fra Dagbladet.no: Hamsun refusert!
«I august 1999 mottar samtlige norske forlag en novelle i posten. Alle refuserer den. Det burde de kanskje ikke ha gjort, novellen er skrevet av Knut Hamsun.»
Artikkelforfatteren Vidar Kvalshaug skriver her om det belysende eksperimentet. Han har tatt en gammel Knut Hamsun-novelle, gitt karakterene andre navn og signert den «Ole K. Pedersen», som fra Knud Pedersen, som var navnet Hamsun brukte på sine første bøker. Selv Knut Hamsuns eget forlag, Gyldendal, refuserte novellen med følgende avslag:
«Forlaget mottar en stor mengde manuskripter hvert år, og vi må stille svært strenge krav til originalitet og litterær kvalitet for at utgivelse kan komme i betraktning.»
Og som herr Vidar kommenterer eksperimentets resultat:
«Dette skulle du visst, Knut Hamsun. Forlaget du holdt liv i ved å la dem utgi bøkene dine gjennom femti år, og som du eide store aksjeposter i, synes ikke arbeidene dine er originale eller at de har nok litterær kvalitet til å kunne utgis. Bra nok for Nobelpris, men ikke bra nok til å bli utgitt i år 2000.»
Dette er herlig!
Vidar spør: Hva slags kriterier ligger til grunn når Hamsun blir refusert av samtlige norske forlag? Er forlagene rett og slett for strenge eller går de bare etter hva de tror er trendy? Eller er Hamsun rett og slett avleggs og uinteressant?
Jeg føler meg bedre allerede. Takk, Vidar.
Og Vinduet: Bare vent … Bare vent …
Høflig standard avslagsbrev. Tror du de har lest igjennom novellen, eller bare skummet kjapt over den?
Noen hadde kanskje vært glad i å fått et litt mer begrunnet avslag, men det gidder de vel ikke.
Du og Knut asså:D Jeg leser en bok der hovedpersonen minner litt om deg:D Han er manusforfatter
SBH: Jeg kan vel ikke gjøre annet enn å anta at de har skummet gjennom det. Jeg vet ikke om jeg ville antatt novellen selv, men jeg ville iallfall verdsatt potensialet. Og det skal jeg gjøre. Jeg skal videreutvikle novellen og prøve igjen! :)
Velkommen til Elefantzonen, forresten! Kom gjerne igjen!
Helene: Meg og han Knut, brother from another mother! Ke bok va det? Eg vil gjerna lesa bokå om någen så minne om meg. Kem e eg og kor komme verden fra?
Hah, så utrolig bra! Det forsøket hørte jeg om, det var utrolig stilig og veldig spesielt. Tenk at de avviste sin egen forfatter!
Men refusjoner vil du få mange av. Selv de største forfatterne i verden får det. Og det er ikke fordi DU er dårlig, men fordi de bare ikke føler seg interesserte.
Nesten alle store forfattere skal refuseres mange ganger, mange også etter at de er vel etablerte. Så du kan bare venne deg til det. For til slutt slipper du gjennom…. :-)
Yeah.. Det er faktisk Halvbroren av Lars Saabye Christensen. Føler du har mange av de samme tankene som Barnum, hovedpersonen heter det… Jeg er snart ferdig, bare 100 sider igjen:D Gøy bok
Så funky prosjekt. Det vil jeg også prøve en gang!
Jeg tror på det bestemteste at uttrykket «å ta ting med knusende ro» må stamme fra folk som har fått avslag/blitt avvist/blitt refusert/blitt dissa… whatever. Turn me down…: Turn me on!
Fie: ja, jeg fant ut at den artikkelen visstnok var en smule gammel (nesten 10 år!!) men fortsatt en hit! :) når de ikke føler seg interesserte så må jeg jo være dårlig. neida, men det var bare en kladd. det går bra. den var ikke en gang ferdig. det var bare en idé.
frr: jeg vet at jeg skal bli vant til det, og det har jeg bestemt meg for. kanskje jeg skal fortsette å sende inn notater og ideer til Vinduet en gang i uka, bare for å bli vant til refusjon. vi får nå enda håpe du har rett i det siste…
Helene: å, den har jeg ikke lest. men jeg får vel notere den på lista mi. takk for tips. 100 sider er ikke så lite. 100 sider kan være en hel bok.
Ingrid: ja! gjør det! hvaslags forfatter ville du valgt deg da?
Leselama: du har rett. jeg merker all den kampviljen som bygger seg opp i meg når jeg får motgang. i medgangstider blir jeg lat og bortskjemt. vi trenger utfordringer, det er helt sant.
Hm, det brevet er nesten identisk med mitt første refusjonsbrev. Aschehoug er flinkere, de sendte med en fire sider lang konsulentuttalelse. Det var en meget hjelpende hånd.
Naitzel: Sier du det? Vel, hvis man trenger konsulentuttalelser (eller mentoruttalelser som det kalles her) så går det an å oppsøke Trafo.no for tilbakemelding fra for eksempel Bjarte Breiteig. Det har nemlig jeg prøvd! husker dere det? :)
jeg tviler litt i blant på hvor nøye folk leser manusene folk sender inn. eller om de leser dem i det hele tatt. jeg mener, hver gang jeg leser om folk som jobber i forlag i bøker, så snakker de alltid om manus de må lese, men som de aldri leser, eller bare skummer et par sider av. IDK, it’s a tough world.
jeg husker det!
og jeg er en flittig bruker av trafo.no. fantastisk flinke mentorer som analyserer hver setning. jeg sitter i skrivende stund og venter på tilbakemelding på en tekst som faktisk Bjarte Breiteig har godtatt.
[…] Den Første Refusjonen […]
Men, altså.. Hvis novellen allerede er skrevet av Knut Hamsun og noen sender inn en ny versjon med kun endrete navn, ja da er den faktisk IKKE original. Det er jo et plagiat. Selvsagt skal den refuseres da!
Tiqui: poenget er at ingen av forlagene oppdaget at det var en plagiat. likevel refuserte de den.
Hehe. Dette overasket meg ikke i det hele tatt :P Jeg har enttopp lest Pan (i forbindelse med skole, såklart) og tviler på at jeg ville gitt ut den om jeg jobbet i forlag.
«Tiqui: poenget er at ingen av forlagene oppdaget at det var en plagiat. likevel refuserte de den.»
>> Selv om jeg har erfart hvor talentløs den norske forlagsbransjen er, finner jeg det vanskelig å tro at dette kan stemme. Selv om de sendte ut et standardisert tolinjers avslagsbrev, var de nok klar over hvem den opprinnelige forfatteren var. Alt annet blir for absurd.