Filmfavoritter

Dette er en skikkelig kosepost. Den skal handle om film, de filmene som hittil, ved dags dato – 16. mai 2008 – har gitt meg noe spesielt, og rørt meg betydelig. Jeg ser ikke så veldig mye film. Når jeg først finner en jeg liker, kan jeg nemlig se den i evigheter. Om igjen og om igjen ser jeg den. Eller dem – disse filmene som jeg nå skal fortelle deg om. Jeg liker ikke en film fordi den forteller meg noe nytt, men fordi den bekrefter det jeg allerede føler. Jeg ser ikke på film på grunn av handling og action, men på grunn av karakterene og bildene, musikken og fargene. En god film for meg er som et vakkert maleri.

Le Fabuleux Destin de Amelie Poulain

Amelie står først. Amelie er alltid først, og er et fundamentalt eksempel, en klasse for seg. Dette var den første filmen som virkelig brant seg inn i hjertet mitt, kanskje nettopp fordi jeg så umiddelbart kjente meg igjen i hovedpersonen Amelie, en ensom ung kvinne i Paris som bruker all sin tid på å glede seg over de små ting, og å glede andre. Når hun en dag blir forelsket selv, tvinges hun til å konfrontere feigheten, ellers vil hun kanskje leve i ensomhet resten av sitt liv, skjermet fra livets store sjanser, små støt og slag. Denne filmen gir meg en følelse av at jeg ikke er alene, det er flere av oss der ute, og i tillegg finnes det filmskapere som gjør det hele sansbart og begripelig også for almennheten gjennom fabelaktig musikk og bilder.

The Notebook

Allie er en byjente med verden for sine føtter. Noah er en alminnelig bondegutt. Likevel blir de håpløst forelsket, til tross for klasseskiller og foreldregenerasjonens introleranse tidlig på 1940-tallet. Etter en fantastisk sommer, må Allie flytte, men Noah lover å skrive. Allies mor derimot, har andre planer. Hun sørger for at Allie ikke får noen av brevene fra sin kjære, «han er ikke bra for henne», og begge parter lever i syv år med følelsen av at den ene har lagt den andre bak seg og gått videre. Filmen får en ekstra fin vri idet historien viser seg å bli fortalt på et gamlehjem, fra en gammel mann til en gammel kvinne med alzheimers. Det skal snart vise seg at dette er nettopp hennes historie, og at mannen med notatboken heller ikke er så ukjent. Selv ikke alderdommen kan sette stoppe for det som en gang var. Dette er historieb om kjærlighet som varer evig.

Serendipity

Det er jul i New York og Jonathan og Sara møtes i mylderet da de griper for hver sin hanske av det samme paret. Det er det siste paret i stativet, og forviklingene fører til en slags romanse. Men i motsetning til amerikaneren Jonathan, som vil utforske ting videre, er engelske Sara mer skeptisk, begge har nemlig kjærester fra før; dessuten bor Sara egentlig på den andre siden av Atlanterhavet. De er imidlertid enige om at de deler noe spesielt, og prøver dermed ulike metoder for å teste deres felles skjebne. Mange år senere har de hver sin forlovede, og lever på hvert sitt kontinent. Likevel kan ingen av dem riktig glemme den fremmede de en gang møtte i New York, og like før inngangen til hvert sitt ekteskap, reiser de tilbake til dit de møttes for å finne ut om de virkelig var ment for hverandre.

Before Sunrise / Before Sunset

[skrevet om tidligere] Before Sunset er en film fra 2004, oppfølgeren til Before Sunrise fra 1995. Jesse, en amerikansk skribent, og Celine, en fransk student, møtes på et tog fra Budapest til Wien. De deler en helt spesiell kveld som de aldri skal komme til å glemme. Ni år senere, i «Before Sunset» møtes de igjen da Jesse er i en liten bokhandel i Paris for å snakke om sin nye bok. Det er bare noen få timer til flyet hans går. De har bare noen få timer på å finne ut om de fortsatt er ment for hverandre. Men ting er forandret. Siden sist er Jesse blitt gift og har en fire år gammel sønn. To filmer om hvordan skjebnen kan bite seg fast i mennesker, og hvordan det å dele noe spesielt med en annen person kanskje er det mest magiske vi kan oppleve i livet.

Bee Season

Bee Season har til forskjell fra mine andre favorittfilmer ikke kjærlighet i sentrum, men religion. Den handler om en svært velstående jødisk familie som gjennom kjærlighet og høykultur oppdrar sine to talentfulle barn. Den yngste datteren drilles i å stave ord, av faren, som er professor på et universitet. Han mener at ordene er veien til Gud. Men hvem er Gud? Den eldste sønnen er i tenårene og oppsøker buddhismen i skjul. Dette gjør faren svært opprørt. Men det er ikke alt; moren har i tillegg sjelelige problemer av en dimensjon som på en måte hever seg over den religiøse. Det er snakk om lidelser og psykiske vrangforestillinger som skal komme til å sette hele familiens ambisiøse og idealistiske livsfilosofi på spill. Det handler tro og hvorvidt dette på godt og vondt kan påvirke veien mot det å finne meningen med livet og hva som er best for oss.

The Science Of Sleep

Stéphane flytter til sin mor i Paris etter sin fars død. Stéphane er grafisk designer og moren har funnet en jobb til ham på et kontor som ikke viser seg å være like kreativ som Stéphane hadde forventet. Jeg liker veldig godt sekvensen hvor dette for første gang i filmen kommer til uttrykk. Dette er historien om en kreativ ung mann som i tillegg har store problemer med å skille drøm og virkelighet. Han forelsker seg i Stéphanie som bor i leiligheten over gangen fordi hun er annerledes og alle andre er kjedelige. Forelskelsen skal komme til å påvirke den fantasifulle Stéphane i sterk grad gjennom en utfordrende kamp om å beherske seg selv og sitt frodig forvirrende indre liv.

Big Fish

Big Fish er historien fra en sønn om en far utenom det vanlige. De har ikke snakket med hverandre på evigheter. Bitterheten er stor etter at faren i alle år har fortalt sine historier igjen og igjen, og nå er det nok; sønnen ser på sin far som en løgner som aldri virkelig brydde seg om familien sin. Det er imidlertid når faren er døende at far og sønn igjen kommer på talefot for en eventyrlig reise gjennom den gamle mannens skrønehistorier, et liv utenom det vanlige; en film om å ha en far utenom det ordinære.

Lost in Translation

Charlotte er gift med en fotograf som skal til Tokyo på et fotooppdrag. Charlotte hadde ikke noe spesielt å gjøre, så hun ble med. Hun bruker dagene på å kjede seg, hun vet ikke hvem hun er eller hvem hun er ment å være. Den eldre filmstjernen Bob Harris har samme problem. De to møtes i baren på hotellet og viser seg å ha noe helt spesielt til felles, til tross for aldersforskjell. Selv om de er på to forskjellige steder i livet, har begge reist helt til den andre siden av planeten for finne seg selv. De finner hverandre, og det skal komme til å være akkurat det de trengte. «Everybody wants to be found»

Det å samle alle disse filmene på ett sted gir meg sommerfugler i magen.