Forrige innlegg
Neste innlegg
Til toppen
Til toppen




2013:
Elefantzonen ble oppdatert for siste gang i 2011.
Nå finner dere meg på binka.no.





Han som sykler bak deg

Jeg liker å sykle. Jeg liker å sykle på stien mellom trærne. Særlig når solstrålene sniker seg mellom greiene, gjennom bekken, som sykler gjennom seg selv, da liker jeg å sykle. Jeg hører på Beirut og sykler. Noen ganger sykler jeg fort, andre ganger litt saktere, henter alle disse inntrykkene, slik at jeg kan skrive om dem, og kanskje skape noe verdifullt. Noen ganger blir jeg påminnet om at når jeg sykler sakte, kan det være at noen kommer og tar meg.

Jeg er konstant redd. Jeg er redd i folkemengder, og jeg er redd når jeg er i skogen. Jeg er redd om morgenen og jeg er redd om kvelden. Jeg ser ikke så veldig mye skummel film. Likevel er jeg redd, for livet er en film, og man vet aldri. Det kan være det som gjør livet moro, men det kan også være det som gjør livet farlig, og det er ikke moro.

«It’s been a long time now, since I’ve seen you smile» synger Beirut og jeg sykler hjem. Jeg er ikke alene. Jeg sykler forbi en dame som fotograferer trærne, eller noe i trærne, jeg sykler forbi andre som sykler, og blir forbisyklet av folk med større, raskere Tour de France-sykler, ryggsekk og trange sykkelbukser. Men så kommer det en eller annen syklende meg imote. Han ser ut som en vanlig syklist, men akkurat idet våre veier krysses, ser jeg at blikket hans leder til en hjerne som ikke er helt i sitt rette ess. Det trenger ikke å være et dårlig menneske av den grunn. Alle skal få lov til å sykle. Sekunder etter hefter jeg meg likevel med den groteske tanken om å ha et slikt skummelt blikk syklende etter seg i et øde område av parken. Så tråkker jeg videre og tenker at det aldri vil skje, ser på alle de fine, gule blomstene langs veien.

Etter en liten stund har Beirut begynt å synge «and it rips through the silence of our camp tonight», men det er ettermiddag og ingenting ripper, helt til jeg får følelsen av at noen er bak meg. Jeg stopper å tråkke og snur meg mens hjulene fortsatt ruller meg framover. Da får jeg øye på det igjen: Blikket til sjelen som ikke var den skarpeste i skuffen. Det grimasfylte trynet med leppa som henger og slenger og det ene øyet som er større enn det andre; nå er det rett bak meg, rett bak! Jeg vet ikke hvor lenge det har vært der, men jeg tenker fort «er det Beirut som er musikken jeg skal høre når jeg dør?» og tråkker som bare f!

Det gikk en dame foran meg i dette sekund. Under turbo-tråkkingen suste jeg også forbi en alminnelig mann, men hvordan vet man egentlig hvem som er hvem, og hvem som sykler etter deg, og hvorfor de gjør det, og hva som hadde hendt hvis du ikke hadde klart å tråkke hjulene rundt og rundt like fort som du kan? Jeg sykler på en sti, et boligfelt ligger like ved, jeg er ti minutter hjemmefra, men et skummelt fjes sykler etter meg, men nå har jeg ristet det av meg. Jeg tok første vei opp til hovedveien, til bilene. Nå står jeg like ved et busstopp ved et par folk, utenfor en veibistro med biler utenfor og mennesker med ærender som går inn og ut. Jeg er trygg nå og puster ut. Men nå banker hjertet mitt til det smertefulle, og jeg vet ikke om jeg noen gang vil tørre å sykle på stien mellom trærne igjen, mens jeg hører på Beirut, selv om jeg liker det så godt. Jeg er lavest på næringskjeden. Jeg lurer på om man får sykle i fred i Paris uten at mindre begavede mennesker stikker nesa i nakken din.
Når jeg nå skriver om denne hendelsen, slår det meg at det tidligere på turen også var en annen som syklet meg imote. «Bø,» skrek han og hikset videre.
Memo: Skaffe seg overfallsalarm og slutte å sykle på stien mellom trærne på vei til parken, selv ikke en solskinnsdag, selv ikke om det gjør meg glad.

Stikkord:
Binka Hei! Takk for at du leser på Elefantzonen! Jeg er Binka og jeg blogger om å studere Tekst & Skribent på Westerdals, om grafisk design, notatbøker og om å være forfatterspire. Ta med deg en RSS-feed, og følg meg på Twitter, Facebook eller Bloglovin. Du vet, sånn at du ikke går glipp av noe.

[aktt_tweets count="1"]

Følg Elefantzonen med RSS