når det gjelder askildsens kjedsomhet (jeg skal ikke påstå at jeg har lest mye askildsen for det har jeg ikke) men den sparsommelige skrivestilen gjør ham ikke akkurat til harry potter. det kan ikke være noe spektakulært på et askildsen-cover. tilværelsen han skildrer er som regel – som du sier – intetsigende. min assosiasjon fra intetsigende er kjedelig – pluss en liten dasj absurd.

og det er det jeg tror :)

altså: når eg seier at omslaget må vera inkjeseiande, er det ikkje fordi eg tykkjer novellene med thomas f. er spesielt inkjeseiande, tvert derimot. gjennom thomas f. uttrykkjer askildsen raseriet, eller den oppgitte kjensla, eller kva det no er for noko, som oppstår i han gjennom møtet med eit trivielt og meiningslaust samfunn, eksemplifisert ved den religiøse husverten eller dottera som drikk urin. det eg vil fram til, er at askildsen freistar å visa fram desse aspekta ved liva me lever og samfunnet vårt gjennom å stilla thomas f. i eit dårleg ljos — han framstår som ein gretten, gamal mann, men det er fordi han ikkje klarer å koma overeins med denne verda han er ein del av. i den grad kjell askildsen, eller thomas f., er kjedelege, er det fordi det er meininga at dei skal reflektera eit samfunn som inst inne, bak all den glorete underhaldningspornoen, er minst like keisamt.

det trur eg.

godt poeng det du sier om at omslaget må være intetsigende!

jeg forresten også melde om at jeg fikk 5 på denne oppgaven. vel og bra det, men en av kommentarene var «omslaget ditt er litt kjedelig». men er ikke kjell askildsen også litt kjedelig?

Eirik W: hei! å la omslaget være slik det er ville ikke ført til annet enn en ubesvart designoppgave. hva er det med dette omslaget som tiltaler bruddenbrooks?